Hvorfor er noen gode i sport og andre i musikk eller matematikk?
SPØR EN FORSKER: Hvis det ikke ligger til familien, er det mindre muligheter for å nå helt til topps, ifølge to forskere.
Den svenske stavhopperen Mondo Duplantis løp mot lista på Stade de France under fjorårets sommer-OL, i forsøk på å slå verdensrekorden han selv tidligere hadde satt.
Helt elegant hoppet han over. Det var niende gang han slo rekorden.
Den 25 år gamle utøveren har drevet med stavsprang siden han var fire år og har vokst opp med en mor som var volleyballspiller og en far som selv var stavhopper.
Når utøvere som Mondo Duplantis er gode i sport og andre er gode i for eksempel musikk, er grunnen da bare at de har interessert seg for dette, eller er det noe ved dem som gir større sjanse for å briljere på sitt felt? Dette spørsmålet stiller en leser, Kirstine, til den danske nettavisen Videnskab.dk.
Gener har noe å si
Mest lest
Uansett om det er matematikk, sport eller musikk, spiller både gener og miljø en rolle. Det forklarer Lars Larsen, som er professor ved Psykologisk institutt ved Aarhus Universitet i Danmark.
– Når det gjelder matematikkferdigheter, er evnene våre omtrent 40-60 prosent arvelige, sier han.
Det er klart at du blir bedre i matematikk av å øve på gangetabellen og hoderegning, utdyper Larsen.
Men hvis to personer får samme opplæring i matematikk, og den ene har bedre gener for mattekunnskaper, så vil den personen også ha større treningspotensial, forklarer han.
Dette kan undersøkes ved å lage såkalte arvelighetsestimater. Da sammenlignes eneggede tvillinger, som har identiske gener, og toeggede tvillinger, som er 50 prosent genetisk like, for å se hvor likt de presterer under samme forhold.
I en slik studie har man funnet ut at gener utgjør halvparten av utholdenhetsevnen.
En kinesisk studie har også funnet genvarianter som hadde sterk sammenheng med blant annet evnen til å dele og trekke fra i matematikk.
Så selv om livsstilsfaktorer som ernæring kan påvirke matteferdighetene – siden det er viktig for å prestere kognitivt – kan vi ikke se bort fra genene.
Både for dem som er skarpe i matematikk og virtuose musikere som har øvd i timevis, gjelder dermed dette:
– De har de genetiske forutsetningene på plass. Vi kan alle lære å spille et instrument, men ikke på elite- og toppnivå, sier Larsen.
Sport krever ulike evner
Når det gjelder sport, er det ganske entydig at gener spiller en rolle – og så likevel ikke. Det forklarer professor i idrettsvitenskap Stig Arve Sæther ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
For det er faktisk forskjell på om det er individuelle idretter som løping eller lengdehopp eller om det er lagidretter som fotball.
Når du for eksempel skal sprinte, er genene dine ganske viktige, forklarer Sæther. I beinmusklene finnes det forskjellige fibre, og det er de eksplosive som skaper en god sprinter.
– Hvis du ikke har dem, blir du ikke profesjonell sprinter, sier han.
Forskningen har for eksempel sett på hvorfor langdistanseløp ofte domineres av østafrikanske utøvere. Selv om det ikke kan slås fast, kan gener være en del av forklaringen.
Mange av løperne har samme kroppstype, med lange og slanke bein. Det kan gi dem en fordel. Men at mange østafrikanere bor på landet og har en aktiv livsstil, kan også ha noe å si, ifølge en studie.
I håndball er det derimot vanlig å se forskjellige kroppstyper, med suksessrike spillere som danskene Mikkel Hansen på 1,96 meter og Anders Eggert på 1,78 meter. For i denne sporten trengs det både en bakspiller som kan kaste og en kantspiller som kan hoppe.
– I håndball kan du ha et lag med folk med forskjellige evner og prestasjonsnivåer, fordi sporten krever forskjellige ferdigheter, forklarer Sæther.
Hvordan skapes en atlet?
Selv om sportslige evner i stor grad forklares av gener, er det også andre faktorer som spiller inn.
Sæther har forsket på talentutvikling og hva som virker inn når man skal skape en profesjonell idrettsutøver. Han peker på tre avgjørende faktorer:
- Støttende foreldre
- En kompetent trener
- Motivasjon og interesse
Ikke overraskende krever det støtte hjemmefra hvis for å utmerke seg i en idrett. Det er nemlig ofte foreldrene som først introduserer barna for sporten og som også betaler for den, sier Sæther.
Men forskning viser at det kan være en fordel å ha foreldre som selv har drevet med elitesport. De har en spesiell ro som andre foreldre kanskje ikke har.
– De vet at det tar lang tid å utvikle seg og at barnet deres må ha en drivkraft og en motivasjon som ikke kommer fra foreldrene, forklarer Sæther.
– Når Manchester City-spilleren Erling Haaland ofte fremheves som et resultat av gode gener, ettersom faren var tidligere fotballspiller, handler det i stor grad om at det ble gitt næring til de medfødte evnene hans, sier Sæther.
Erling Haaland har altså hatt tilgang til det ypperste innen trening og trenere, og samtidig har foreldrene visst hva som skulle til.
– Gener har innflytelse, men som samfunnsforsker vil jeg også understreke behovet for et godt miljø, sier Sæther.
Vi kan ikke alle være Mozart
Så hva betyr dette for deg, hvis du vil bli bedre i matematikk eller sport, men ikke har de beste genene?
Du blir bedre av å skyte flere skudd på mål, øve på hoderegning eller spille skalaer, ifølge psykologiprofessor Lars Larsen. Men forskjellen ligger i hvor god du blir sammenlignet med en med medfødt talent.
– Vi kan legge inn like stor treningsinnsats som den andre, men forskjellen vil stort sett være den samme. For det å ha et talent gir et større potensial, sier Larsen.
Selv om du har interessen, må du erkjenne at du ikke nødvendigvis blir den beste til noe bare fordi du legger nok energi i det:
– Du kan bli bedre, men du kommer nok ikke til OL.
Kilder:
© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
