Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

RBK-spillerne Carlo Holse og Ina Kamilla Vårhus er godt fornøyde med sin nye hjemmedrakt som henter inspirasjon fra geologi og sand.

(Foto: Rosenborg / Adidas)

Norges eldste sandkorn er inspirasjon til deler av RBKs nye drakt

Den lysebrune fargen på kragen og på siden på RBKs nye hjemmedrakt for 2023 henter inspirasjon i det eldste sandkornet som er funnet i Norge.

Rune Eian nettredaktør

Norges geologiske undersøkelse

onsdag 24. mai 2023 - 04:30

– Siden sandkornet ble funnet i Melhus i Trøndelag, var dette en naturlig knagg å henge drakten på, sier Stian R. Moursund. Han er salgs- og markedssjef i Rosenborg Ballklub (RBK).

Fotball på grusbane

Han forteller videre at fotballen jo er mye spilt på grusbaner, og Rosenborg sin spede start i 1917 var på en grusbane. Ett sandkorn er ikke så mye alene, men sammen med andre sandkorn, så kan det bli til noe stort.

– Med tiden kan de sandkornene bli til sandstein og deretter omgjøres til både skifer og gneis. Da har du noe steinhardt å bryne deg på – akkurat slik som Rosenborg skal være, utdyper Moursund.

Her finner forsker David Roberts sandsteinen som inneholder Norges eldste sandkorn.

Han trekker fram klubbens supportere som viktig for at RBK skal kunne komme tilbake til storhetstiden med Champions League spill og årlige seriegull.

– Som våre supportere synger: «Sammen kan vi oppnå alt.» Derfor er det sandfarge på drakten vår i år.

Rester av Grønland i Trøndelag

– Det er morsomt at arbeidet vi gjør, kan være til inspirasjon også utenfor geologi og forskning, sier NGU-forsker Trond Slagstad.

Sammen med forskerkollega David Roberts fant han Norges eldste sandkorn. Det er 3,63 milliarder år gammelt.

Kornet ble funnet på Hølonda rundt 50 kilometer sørvest for Trondheim i 2013. Hølonda er et tidligere sogn og kommune. Det er i dag en del av Melhus kommune.

Sandsteinen hvor Norges eldste sandkorn ble funnet. De små sandkornene blir analysert med laser ved NGUs laboratorier.

– Vi vet at kontinentalplatene der Norge og Grønland ligger i dag, tørnet sammen for cirka 400 millioner år siden. Store mengder jordskorpe som tilhørte den grønlandske platen, ble liggende igjen i Norge. Vi finner mange spor etter det her i Trøndelag, uttalte Slagstad i et intervju med Aftenposten i 2013.

Kobber i Midt-Norge og marmor i Fauske skyldes sammenstøtet

Dette sammenstøtet har sørget for at det finnes viktig mineraler i Norge.

– Langs det som i dag er norskekysten, ble det da presset opp en høy fjellkjede. Ikke ulik dagens Himalaya. At det i dag finnes kobber i Midt-Norge og marmor i Fauske, skyldes sammenstøtet med Grønland, sa Slagstad videre i Aftenposten.

NGUs kart illustrerer hvordan den kaledonske fjellkjeden strekker seg fra Vestlandet helt til Nord-Norge.

Hvordan finner vi alderen til et sandkorn?

Sand dannes ved erosjon av ulike bergarter. Det består av mineralkorn fra disse bergartene. Kvarts og feltspat er blant de vanligste mineralene, men disse mineralene har forskerne ingen metoder for å bestemme alderen på.
Blant alle kvarts- og feltspatkornene finner de også korn av et mineral kalt zircon. Zircon er på mange måter geologenes hellige gral fordi man relativt enkelt kan måle hvor gamle slike zirconkorn er. Dette skyldes at zircon inneholder noe uran.
Uran er radioaktivt og brytes ned til bly med konstant hastighet. Denne nedbrytningen av uran til bly fungerer med andre ord som en klokke, omtrent som når sand renner fra en halvdel av et timeglass ned i den andre.
Zirconkornet fra Hølonda kommer fra en grovkornet sandstein, som ser ut til å være en slags grusavsetning, antakelig avsatt i ei elv.
Kornet ble sammen med cirka 100 andre zirconkorn fra samme prøve, støpt inn i epoxylim. Klossen med epoxylim og zirconkorn ble deretter lagt inn i et instrument som består av en laser og et massespektrometer. Laseren skyter et lite krater i hvert enkelt zirconkorn.
Materialet fra dette krateret transporteres videre til massespektrometeret hvor forskerne måler mengden av uran og bly i kornet. Slik kan forskerne «lese av klokka». Kornet fra Hølonda er bare 0,1 millimeter stort, men med en kraterdiameter på bare 0,035 millimeter er det mer enn stort nok til å analyseres.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.