Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

Stadig flere går tur på vanskelig tilgjengelige områder i fjellet. Visste du at blødninger er vanskelige å stoppe i kulde? Om uhellet er ute i kalde omgivelser er det lurt å være ekstra forberedt.
Stadig flere går tur på vanskelig tilgjengelige områder i fjellet. Visste du at blødninger er vanskelige å stoppe i kulde? Om uhellet er ute i kalde omgivelser er det lurt å være ekstra forberedt.

Slik kan du redde liv i kulde

Et fall i kroppens kjernetemperatur fra 36 til 35 grader vil kunne få alvorlige konsekvenser. Men hvorfor er det nettopp kulde som gjør at noen pasienter berger livet, uten å få varige mén?

Lege Sigurd Mydske og forsker og kuldeekspert Øystein Wiggen hos Sintef forklarer hva du bør vite dersom ulykken er ute i fjellet, på veien eller andre steder når det er kaldt.

Wiggen er fysiolog og forsker på hva kroppen vår tåler av belastninger og kulde. Mydske er lege og forsker innen fjellmedisin i Forskningsklyngen for fjellmedisin og redningsteknikk.

Sammen skal de finne den beste måten å behandle nedkjølte pasienter på.

– Ny og sikker kunnskap om dette kan få livreddende betydning for pasienter som blir utsatt for alt fra snøskred til trafikkulykker eller blir liggende skadet på et kaldt kjellergulv, for den saks skyld, sier Wiggen.

Legene og forskerne har allerede mye kunnskap om hva som kan redde liv i kalde omgivelser. Her får du vite noe av det viktigste:

Øystein Wiggen i Sintef forsker på hva kroppen vår tåler i kulde, og trives selv svært godt i kalde omgivelser.
Øystein Wiggen i Sintef forsker på hva kroppen vår tåler i kulde, og trives selv svært godt i kalde omgivelser.

Hvor kalde må vi bli før det regnes som farlig?

– En person er hypoterm eller nedkjølt, når kroppens kjernetemperatur er lavere enn 35 grader. Kjernetemperaturen er den temperaturen som blodet har i høyre hjertekammer for å være helt presis, sier Wiggen.

Hypotermi er en tilstand som kan bli svært farlig. Men det tar vanligvis en viss tid før vi blir så kalde, sier forskeren.

Hvorfor er det egentlig så farlig å bli kald? Noen sverger jo til kalde bad

Ifølge legen Sigurd Mydske er kraftig nedkjølingen farlig av flere årsaker. For det første vil ikke blodplatene fungere normalt når kroppen er nedkjølt. Det gjør det vanskelig å stanse blødninger, også de som kan oppstå inne i kroppen.

Derfor er kombinasjonen kulde og skade kritisk.

For det andre er kulde skadelig i seg selv. Å holde skadede varme er noe av det aller viktigste å gjøre etter en ulykke.

– Selv et fall i kjernetemperatur fra 36 til 35 grader vil kunne få alvorlige konsekvenser. Kroppstemperaturen er med på å regulere hastigheten på alle kjemiske prosesser i kroppen. Når vi blir nedkjølte vil alt gå saktere. Dette gjør at vitale organer som hjerte, lunger og hjerne fungerer dårligere, samt at blodets evne til å koagulere svekkes, sier Mydske.

I tillegg øker risikoen for hjertestans betydelig.

Så hva skjer egentlig i kroppen under nedkjøling?

Wiggen forklarer:

– Kroppen har mekanismer som den selv setter i gang for å unngå at du blir alvorlig nedkjølt. Blant annet reduseres blodtilførselen til de perifere delene av kroppen, og mer blod fraktes til de indre organene.

Han forteller videre at de viktigste delene av kroppen holder seg dermed varm og får oksygen og næring. Dette gjør at vi først blir kalde på nesa, hender og føtter.

Kulderespons nummer to er å sette i gang skjelving. Når kroppen skjelver økes forbrenningen og dette resulterer i økt varmeproduksjon.

– Skjelving i seg selv er ikke farlig. Det er et tegn på at kroppen gjør jobben sin. Faren er når en person har blitt så kald at han eller hun har stoppet å skjelve, presiserer Mydske.

Temperaturen vår styrer det meste av det som skjer i kroppen. Hjertet og pusten går saktere og blir mer ustabil. Det samme gjelder hjernen og bevisstheten vår.

Hjernen vil fungerer gradvis dårligere og dårligere, og man kan bli forvirret, sløv til dels aggressiv og etter hvert bevisstløs. Metabolismen, altså energiomsetningen og oksygenforbruket, faller og blodplatene blir mindre «klissete» og fester dårligere. Da øker blødningsfaren.

– Derfor er det å holde pasienter varme det viktigste etter å ha sikret frie luftveier og lunge/hjerteredning, sier legen.

Fjellmedisin

Hvor lang tid tar det egentlig å bli farlig kald?

Lege Sigurd Mydske i Stiftelsen Norsk Luftambulanse forsker på fjellmedisin.
Lege Sigurd Mydske i Stiftelsen Norsk Luftambulanse forsker på fjellmedisin.

– Det er det umulig å svare på. Det kommer an på så mange faktorer: lufttemperatur, vindforhold, bekledning, alder og kroppsfasong. Like viktig som å ha et førstehjelpskrin i sekken, er det å ha et godt liggeunderlag, ekstra klær og fjellduk, sier Wiggen.

Om man faller i kaldt vann, er det en tommelfingerregel som sier at dersom du er frisk og har hodet over vann, har du 30 minutter på deg før du blir hypoterm, altså under 35°C.

– Det er derfor det er så viktig å ha med seg en venn, tau, ispigger og varmt tøy i sekken når man går på ski og skøyter over vann eller elv. Nå på våren, når isen og snøen gradvis svekkes rundt i naturen, er det smart å ha dette i bakhodet, sier han.

Noen råd går på å ikke tilføre varme til nedkjølte pasienter, andre sier det motsatte. Hva er egentlig riktig?

– At vi ikke skal varme opp pasienter som er nedkjølt, er en etablert myte fra 1950-tallet. Dette er det ikke vitenskapelig belegg for. Dessverre ser vi at dette henger igjen hos mange, sier Mydske.

De to oppfordrer alle til å følge disse oppdaterte rådene:

  1. Isoler mot det kalde. Få pasienten vekk fra for eksempel snø. Bruk sekken eller liggeunderlaget som isolasjon. Alt hjelper.
  2. Bruk en dampsperre innerst. I praksis betyr det å legge pasienten i en tett pose slik at fukt ikke forsvinner fra kroppen. Fordampning avkjøler – derfor svetter vi når vi blir for varme. Deretter skal den skadde ned i soveposen eller under fjellduken. Jo mer isolasjon jo bedre.
  3. Aktiv varme skal gis til alle – alltid. Med aktiv varme menes det å tilføre varme til pasienten. For eksempel ved hjelp av varmetepper. Til tross for dette vet vi ikke nøyaktig hvilken effekt det har. Men fordi kroppens normaltilstand er å være varm, skal vi alltid isolere og tilføre varme.

– Men vær forsiktig. Under oppvarming bør man overvåke pasienten nøye for å forhindre brannskader, sier Mydske og legger til et godt råd på veien:

– Om du for eksempel overraskes av uvær og blir nedkjølt i fjellet, kan faktisk et par søppelsekker bidra til å redde livet ditt. Hopp oppi sekken og trekk den andre over hodet, og lag pustehull. Plastsekker tåler mer enn de tynne redningsteppene, er vindtette og koster lite. Gjør du dette, stopper fordampingsvarmetapet opp. Det gir stor effekt på temperaturen.

Wiggen forteller at så lenge vi hindrer vinden i å ta tak, kan vi lage et mikroklima som gjør at det skal veldig mye til før man fryser i hjel. En fjellduk kan redde livet ditt.

– Merk at de tynne blanke folieteppene ikke har denne effekten. De er vanskelige å bruke både som vind- og dampsperre siden de blafrer i vinden, sier han.

Teppene kan ha god effekt på reflektere strålingsvarme, men når vi har på oss klær er strålingsvarmetapet svært lite. Den praktiske effekten blir minimal.

Derfor går stadig flere redningstjenester vekk fra å bruke sølvfolien som vi så ofte ser i bilder fra katastrofeområder. Senest etter jordskjelvet i Tyrkia og Syria.

Det finnes imidlertid spesialposer som er godt egnet til formålet. De er tynne, damptette, lette og reflekterer varmen fra kroppen din.

– Disse selges i sportsbutikker som har et godt utvalg med fjellutstyr, sier Wiggen.

– Vi leger sier at pasienten ikke er død før han eller hun er både varm og død, sier Mydske.

Dersom pasienten er nedkjølt, men hjertet fortsatt slår av seg selv, er det viktig å varme opp pasienten så mye som mulig.

Dersom hjertet til pasienten har sluttet å slå skal man igangsette hjerte-lungeredning. Det er viktig å ikke gi seg før pasienten er kommet til sykehuset.

– Disse pasientene vil man uansett ikke klare å varme opp utenfor sykehuset, så da er ikke det å tilføre varme så viktig, forklarer han.

Hva er det som gjør at enkelte har reddet livet takket være kulde?

– Paradoksalt nok kan kulden gi økt overlevelse. Dette gjelder særlig ved drukning og det å havne i kaldt vann, sier Wiggen.

Han forklarer at om at når kroppen blir nedkjølt går alt saktere og hjernen vår kan tåle lengre perioder uten oksygen før det blir kritisk.

– Til tross for at kulden kan redde oss i enkelte tilfeller, har likevel kulde og drukning som regel svært dårlig utfall, advarer Wiggen.

Hva er det vi ikke vet om behandling av nedkjølte pasienter?

– Vi kan ikke si med sikkerhet at vi har den optimale behandlingsmetoden for såkalt prehospital oppvarming av pasienter med hypotermi. Vi kjenner til de gode prinsippene, men trenger enda bedre utstyr for både aktiv oppvarming og ikke minst muligheten for å enkelt måle kroppstemperaturen til pasientene nøyaktig ute i felt, sier Øystein Wiggen.

Han opplyser om at nettopp dette er noe de jobber med. Om noen år kan redningspersonell forhåpentligvis klare å reversere nedkjøling enda mer effektivt og dermed levere fra seg varme pasienter til sykehuset.

Hvorfor opplever vi å bli varme før vi faktisk dør av kulde?

– Det er hjernen som styrer de fysiologiske prosessene. Det er den som utvider blodårene når vi blir varme og som struper dem sammen når vi blir kalde. Men, når dette senteret i hjernen blir kaldt nok, slutter det å virke,sier Sigurd Mydske.

Dermed åpnes slusene i en svært nedkjølt kropp, blodet flommer ut i hender og føtter. Musklene som har vært stramme, slapper av.

– Dette oppleves som varme, men er egentlig et varmetap. Dette i kombinasjon med hjernesvikt er grunnen til at noen mennesker som har frosset i hjel, har blitt funnet avkledd, sier Mydske.

Fire former for varmetap

Forskjellene mellom kroppens- og omgivelsenes temperatur og fuktighet er det som påvirker hvor effektivt varmetapet faktisk er. Jo større forskjellen er, jo større er varmetapet. Her er de fire mekanismene bak varmetap:

  1. Fordampning handler om fukt som fordamper. Man skal alltid skifte til tørt tøy når man er svett eller blir våt på tur. Fuktig hud virker avkjølende fordi fukten fordamper på huden.
  2. Ledningsvarmetap er varmen man mister når man for eksempel setter seg på en kald stein. Varmen ledes fra varmt til kaldt. Derfor er isolerende underlag så viktig for å unngå varmetap.
  3. Vindavkjøling er når vi blir kalde som følge av vind eller høy fart. Det er grunnen til at en skikkelig fjellduk hører hjemme i sekken på lange turer. Den beskytter både mot vindavkjøling og fordampning.
  4. Stråling: Det vil alltid være varmetap i form av stråling fra et varmt objekt mot et kaldere. Dette er fysikkens lover. Denne varmestrålingen er det også lett å merke dersom man står i shorts ved en kald mur om sommeren. Dette oppleves som et kaldt gufs. Det er i praksis lite varmetap fra stråling når vi er påkledd.
Powered by Labrador CMS