Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Stoler vi nok på folk til å slippe dem inn når vi ikke er hjemme?
Flere av oss har behov for å få varer og tjenester levert hjemme. Derfor har forskere undersøkt hvor mange som er villige til å bruke smarte dørlåser uten overvåkning.
I en undersøkelse var mange positive til smarte dørlåser som gir tilgang til leveranser i eget hjem.(Foto: Colourbox)
Eieren kan dermed la helsepersonell, håndverkere eller dyrepassere låse seg inn uten nøkkel. Slik kan varer blir levert på innsiden av dørstokken i stedet for på trappa.
Løsningen kan hindre tyverier av pakker. Den kan gjøre hverdagen enklere for mange av oss.
Men stoler vi nok på folk til å ta i bruk teknologien? Forskerne Kristin Ystmark Bjerkan og Gunnhild Svaboe i Sintef har ledet en studie om dette.
Nær 500 tok del i studien
– Vi undersøkte hvilke typer mennesker det er som kunne være villige til å bruke slike løsninger, forteller Svaboe.
Deltakerne ble rekruttert via Sintefs egen nettside, partnere i forskningsprosjektet Lås Opp og sosiale medier. Svaboe antar at deltakerne dermed var relativt høyt utdannede og hadde et optimistisk teknologisyn.
– Det passet godt til denne typen studie som omhandler en digital hverdagsløsning, sier forskeren.
Totalt fikk forskerne 496 svar. Datagrunnlaget ga klare indikasjoner på hvilke mennesketyper som var positive til slike løsninger – og hvem som var mest skeptiske.
Forsker Gunhild Svaboe går igjennom funnene i undersøkelsen.(Foto: Kristin Ystmark Bjerkan / Sintef)
Undersøkelsen var basert på ulike påstander om blant annet tillit og teknologisk kompetanse. Her er noen eksempler:
«Jeg har ofte behov for hjelp når jeg skal bruke teknologi.»
«Jeg tror teknologi kan bidra til å løse mange utfordringer i samfunnet.»
«Jeg kommer lett i kontakt med andre mennesker.»
Kartla tillit og etterspørsel
– Svarene ga oss undersøkelsesdata om de potensielle brukerne. Deretter brukte vi statistiske analyser for å fastslå opplevd behov, holdninger og grad av tillit disse mulige brukerne har, forklarer Svaboe.
Det forskerne undersøkte var:
Hva som karakteriserer potensielle brukere av smart dørlåser.
Forventet bruk av smart dørlås.
Fremmere og hemmere for oppskalering av ubetjent levering.
Særlig en gruppe skiller seg ut
Ikke alle var like positive til å la mennesker utenfor familien låse seg inn i eget hjem – selv etter avtale.
Men én gruppe skiller seg ut. Forskerne beskriver dem som potensielle brukere.
Annonse
– De er ressurssterke og mer sosiale enn dem som vi karakteriserte som ikke-brukere, sier Svaboe.
De potensielle brukerne er teknisk kompetente. De har også høyere forståelse for problemer knyttet til vare- og tjenestelevering. Det betyr at de er oppmerksomme på for eksempel pakketyveri og frustrasjon over å vente på tjenesteleverandører.
Hele 56 prosent av deltakerne var positive eller veldig positive til smarte dørlåser som gir tilgang til leveranser i eget hjem.
Ingen får slippe til i kjøleskapet
Ganske mange kan altså tenke seg å slippe inn rengjøringspersonell, håndverkere, helsepersonell, servicepersonell eller matleveranser for å gjøre hverdagen enklere.
Men hvilke varer og tjenester topper ja-lista til de som faktisk kan tenke seg å bruke smarte dørlåser?
Flest hadde størst aksept for at helsepersonell låser seg inn. Men et fellestrekk var at de aller fleste likevel ønsket å kjenne personen som låste seg inn på denne måten.
Halvparten av de positive deltakerne ville akseptert at en dyrepasser kunne låse seg inn.
Ett sted synes grensa å gå: Nederst på ønskelista for alle i undersøkelsen var leveranser av mat som måtte inn i kjøleskapet.
– Kjøleskapsdøra markerer nok en grense for hva vi oppfatter som ganske privat, sier forskeren.
Ulike strategier for ulike brukere
Folk er forskjellige. Noen av deltagerne vil bruke løsningen, andre vil ikke.
Annonse
Derfor delte forskerne folk inn i grupper etter hvor mye de stoler på teknologi, hvor mye de stoler på andre mennesker og hva de trenger i livet sitt. Dette kalles typologi, altså å sortere folk i grupper.
Ut fra behov og grad av tillit hos de ulike gruppene kunne forskerne lage en klassifisering for bruken av digital dørlås for ulike grupper.
Her er en oversikt over typologien forskerne kom fram til:
Forskerne bak studien mener at en slik sortering gir økt forståelse av potensielle brukeres preferanser knyttet til slike leveranser.
– Dette gir oss et godt grunnlag for å identifisere markeder for smarte dørlåser og tjenester knyttet til løsningen. Gode løsninger for tjenestelevering kan bidra til å løse tidsklemma og gjøre hverdagen enklere for mange. Vi tror også metoden vi har brukt her, vil være nyttig i forskning på andre teknologier, sier forskeren.
Bjørge Kraft, administrerende direktør i Safe4, sier at Lås Opp-prosjektet har bekreftet verdien i teknologi som gjør det trygt med leveranser av varer og tjenester bak stengte dører.
Fakta om Lås Opp-prosjektet:
I Lås Opp-prosjektet har det blitt utviklet en digital plattform for adgangsstyring til digitale dørlåser.
Safe4 var prosjekteier, og forskningen Sintef gjorde, ble finansiert av Forskningsrådet.
Forskningsprosjektet beveget seg fra anvendelser i varetransport og -levering over i sikker hjemlevering av kommunale og private omsorgstjenester, som for eksempel hjemmesykepleie.
