Russland og Sovjetunionen har sendt levende vesener ut i rommet i lang tid. 

Et av de første dyrene i rommet het Laika – en gatehund fra Moskva som ble verdenskjendis i 1957. Hun var en av flere hunder som ble sendt opp for å teste hvordan oppskytning og romfart påvirket levende dyr. 

Enveisbillett

Og det var en enveisbillett til rommet. Det var aldri meningen at Laika skulle komme tilbake til jorda, siden kapselen ikke var designet for det, ifølge Smithsonian-museet. 

Hunden døde kort tid etter oppskytning fordi en teknisk feil gjorde at det ble altfor varmt i kapselen.

Det var ingen hund om bord på denne romsonden som nylig landet i Orenburg-området i Russland, ikke langt unna grensen til Kasakhstan. Men den var full av liv – og denne gangen var den designet for at romfarerne skulle overleve. 

Kula, kalt Bion-M nr. 2, har gått i en spesiell bane rundt jorda i 30 dager med levende last: 75 levende mus i små kamre, over 1.000 bananfluer og flere cellekulturer, plantefrø og andre levende organismer. 

Stråling og mikrogravitasjon

Formålet er å undersøke hvordan dyr, planter og andre organismer reagerer på stråling og mikrogravitasjon etter 30 dager i det som kalles en polar bane.

Polare baner går over jordens poler, som altså følger jordaksen.

Første gang mennesker gikk i en slik polar bane var tidligere i år på SpaceX-oppdraget Fram2, med norske Jannicke Mickelsen om bord. 

Det er både vanskeligere og dyrere å sende romfartøy opp i en polar bane. Det er fordi det krever mer energi og dermed mer brennstoff. Både dyr og mennesker blir også utsatt for mer stråling i en slik bane. 

– Polare baner er lite benyttet i bemannet romfart, men ofte benyttet av satellitter. Man er i høyere grad utsatt for stråling over polene og lengre bemannede ferder kan være risikabelt, skriver Arvid Bertheau Johannessen i en e-post til forskning.no. 

Han er fagsjef for bemannet romfart og utforskning ved Direktoratet for romvirksomhet (Tidligere Norsk Romsenter).

– Jeg antar dette er ett av aspektene man ønsker å se nærmere på her, skriver han. 

Mange dyr i rommet

Det har vært mange forsøk med dyr og planter på andre romstasjoner som har gått i bane rundt jorda. Du kan for eksempel lese om de norske eksperimentene om å dyrke tomater på romstasjonen. Men det har altså ikke blitt gjort i denne banen før. 

– Ingen av de biologiske eller zoologiske eksperimentene på noen av romstasjonene har gjort slike eksperimenter med hyppige passeringer inn og ut av nordlys-sonen, der strålingsforholdene varierer mer enn for baner med lavere banehelning, skriver Terje Wahl i en e-post til forskning.no. 

Han er tidligere forskningssjef ved Direktoratet for romvirksomhet. Wahl har også besøkt den russiske romfartsorganisasjonen Roscosmos i Moskva. 

Nå for tiden er det langt mindre samarbeid mellom russiske og vestlige myndigheter, men det er fortsatt en avtale mellom USA og Russland om å utveksle astronaut- og kosmonautseter.

10 døde mus

Ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax skal 10 av de 75 musene i romkula ha dødd i rommet. Akkurat hvorfor de døde, er uklart, men Oleg Orlov, leder for instituttet for biomedisinske utfordringer ved det russiske vitenskapsakademiet sier at det stort sett var aggressive hannmus som var med på ferden. 

– Men vi har fortsatt dataene, som ikke forsvant. Vi vil forstå når og hvordan de døde, sier han til det russiske nyhetsbyrået Interfax.

Russiske myndigheter understreker også at eksperimentet landet etter planen og at det virker som det har gått bra med det meste om bord selv om det er for tidlig å snakke om noen vitenskapelige resultater.

Om bord var altså også over 1.000 bananfluer, som er en såkalt modellorganisme – svært godt forståtte arter som brukes for å undersøke ulike biologiske fenomener. 

Bananfluer har også æren av å være det første levende jordvesenet i rommet som også kom tilbake igjen. Det skjedde på en V-2-rakett sendt opp av amerikanske forskere i 1947, ifølge fysikkorganisasjonen APS. 

Russisk romstasjon

Det russiske romkule-oppdraget kan sees i sammenheng med et annet, foreslått russisk oppdrag: En russisk romstasjon som skal gå i en polar bane, ifølge Space.com. 

– Dette eksperimentet gir definitivt mening i lys av en potensielt kommende romstasjon i polar bane, skriver Terje Wahl.

– Og dyrene om bord på denne ferden fikk mye lengre eksponeringstid enn den korte ferden der Jannicke Mikkelsen deltok, ifølge Wahl.

Denne typen bane er nemlig spesielt bra for å se hele jordoverflaten og for å få oversikt over strategisk viktige nordlige sjøveier, ifølge Roscosmos som er referert på nettstedet Space.com. 

LES OGSÅ

Følelsesladd hjemkomst for astronaut Jannicke Mikkelsen: – Finnes ikke ordforråd stort nok

Trump er «pissed off» på Putin. Slik samarbeider de i verdensrommet

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på