Forskerne beskriver studien som både unik og urovekkende.
Hvis barn og unge vokser opp i familier der de ikke lærer sunne måter å møte følelser på, kan de mangle ferdigheter til å kunne håndtere følelser. – De vet rett og slett ikke hva de skal gjøre med dem. Da blir de ekstra sårbare for å ty til selvskading, sier forsker.(Foto: Victoria Chemaeva/Shutterstock.)
Over halvparten av barn og unge som har opplevd vold og overgrep, har skadet seg selv. Det kommer frem i en ny, norsk studie.
– Dette er alvorlige tall, sier Børge Sivertsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Han har ledet studien der 308 barn som har deltatt ved kurs- og mestringssenteret Stine Sofie Senteret, har svart på en rekke spørsmål fra forskerne.
Nær 53 prosent forteller at de har skadet seg selv. Dette er langt høyere andel enn i den generelle ungdomsbefolkningen: Generelt sier 16 prosent av norske ungdommer at de har skadet seg selv, forteller Sivertsen.
– Vi hadde forventet at det skulle være en god del høyere, men at den var så høyt, og at så mange gjør dette så ofte, var rett og slett overraskende.
Unik tilgang til en «usynlig» gruppe
Studien han leder, Trippel-S-undersøkelsen, er unik i verden, forteller forskeren.
Den gjennomføres i samarbeid med Stine Sofies Stiftelse, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Universitetet i Bergen.
Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet har ledet studien om selvskading blant barn og ungdom.(Foto: Michael Grasdalsmoen)
– De store befolkningsundersøkelsene fanger ikke opp denne gruppen. Enten fordi de unge ikke orker å delta, eller fordi de ikke plukkes opp. Samarbeidet med Stine Sofie Stiftelsen har gjort det mulig for oss å få en høy svarprosent i denne sårbare gruppen.
Et mørkt bilde
Forskerne fant ingen store forskjeller i selvskading mellom ungdom som hadde opplevd ulike typer vold, med unntak av en liten økning ved seksuelle overgrep.
– Et slående funn var graden av overlapp. De færreste har opplevd bare én type overgrep. De fleste har opplevd både fysisk, emosjonell og seksuell vold, sier Sivertsen.
Han mener at dette gir et svært mørkt bilde av oppvekstvilkårene til disse ungdommene.
De mest sårbare
Iselin Solerød Dibaj er psykolog og forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Hun mener at denne studien er svært viktig.
– Her går man direkte til de mest sårbare, som vi ikke når i befolkningsstudier og som ikke alltid får så mye fokus i kliniske studier.
Funnene bekrefter det man vet fra før, mener hun: Traumatisering i barndommen og i nære relasjoner er knyttet til økt forekomst av selvskading.
Iselin Solerød Dibaj har funnet at en behandling er har god effekt mot selvskading.(Foto: Åsne Rambøl Hillestad)
De ser også høy forekomst av barndomstraumer i studier om selvskading hun selv har deltatt i.
Annonse
Mange og sammensatte problemer
Dibaj er ikke overrasket over at type mishandling ikke har så mye å si for hvor stort traumet blir.
– Det kan nok heller handle om andre faktorer ved traumene og den unges situasjon for øvrig. For eksempel hvem som gjør disse overgrepene og hvor mye støtte barna har i andre relasjoner.
– Dette skjer jo oftere i familiene med mange og sammensatte problemer.
Fungerer som en rus
Forskerne i Trippel-S-undersøkelsen peker på sammenhengen mellom tidlig traumer og vansker med å regulere følelser.
Mange av de som selvskader gjør det fordi de mangler andre måter å håndtere følelsene sine på, forteller hun.
– Traumer i barndommen kan gjøre følelsene vanskeligere å regulere, slik at de oppleves mer overveldende og intense.
Hvis barn og unge samtidig vokser opp i familier der de ikke lærer sunne måter å møte følelser på, kan de mangle ferdigheter til å kunne håndtere følelser.
– De vet rett og slett ikke hva de skal gjøre med de sterke følelsene. Da blir de ekstra sårbare for å ty til selvskading, sier Dibaj.
– Det kan gi en lettelse på kort sikt, men en forverring på lang sikt, litt på samme måte som ved rusmidler.
Det finnes effektiv behandling
Annonse
I egne studier har Dibaj forsket på dialektisk atferdsterapi (DBT), en behandlingsmetode som fokuserer på å regulere følelser. Denne har vist seg svært effektiv. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen.
– Det fine med DBT er at man går direkte inn og jobber veldig tidlig i behandlingen med å slutte å bruke selvskading som en strategi. Ungdommene lærer å bruke alternative metoder som ikke er farlige for å regulere følelsene sine.
Det kan være alt fra mindfulness eller problemløsning til hard fysisk trening eller en kald dusj som gir en liknende fysisk reguleringseffekt på kort sikt, forteller hun.
Sluttet med selvskading tidligere
På lang sikt lærer man i DBT å øve på å stoppe opp, legge merke til hva som skjer, og gjøre noe annet når behovet for å skade seg kommer.
Dibaj understreker at det er viktig å ha med foreldre eller andre omsorgspersoner i behandlingen. De voksne bør også lære seg disse ferdighetene og hvordan støtte ungdommene sine i sin prosess.
Hun har fulgt ungdommer som har skadet seg selv til de har blitt voksne.
– De fleste har sluttet å skade seg selv, men de som fikk DBT sluttet tidligere enn de som mottok annen behandling. De som slutter tidlig oppgir også å ha bedre metoder for å regulere følelsene sine som voksne, forteller hun.
Skal følge ungdommene videre
Trippel-S-undersøkelsen stopper ikke her.
Forskerne planlegger å følge de samme barna og ungdommene inn i voksenlivet.
– Det finnes svært få studier som følger denne gruppen over tid. Vår kongstanke er å gjøre nettopp det, sier Sivertsen ved Folkehelseinstituttet.
Annonse
Han forklarer at forskerne ønsker å undersøke hvordan det går med barna og ungdommene, både når det gjelder skole og utdanning, arbeid, og helse.
Samtidig vil de se på hvilke beskyttende faktorer som kan bidra til at noen klarer seg bedre enn andre, for eksempel støtte fra familie, venner eller lærere.
– Målet er både å forebygge vold og overgrep, og å gjøre livet lettere for dem som allerede er rammet. For å få til det trenger vi mer kunnskap, sier Sivertsen.
Han forteller at de som deltar gir tilbakemelding på at de er glad for å bli spurt disse veldig sensitive spørsmålene.
