Menneskets beste venn, hunden, har potensial til å forstå mer enn vi lenge har trodd. 

Tidligere studier har vist at enkelte hunder kan lære navn på leker og huske disse navnene i opptil to år, selv etter lange perioder uten eksponering. Det har vist at disse hundene har et imponerende langtidsminne og evne til kjenne igjen objekter.

Forskning.no har også skrevet om annen forskning som har vist at hunder kan assosiere ord med spesifikke leker, men hovedsakelig basert på visuelle likheter.

En ny studie fra Eötvös Loránd-universitetet i Budapest, publisert i Current Biology, bygger videre på dette.

Hunder skjønner funksjon til objekt

Denne studien viser at spesielt språklig begavede hunder, som de kaller «gifted word learner»-hunder, ikke bare husker navn på leker. De kan også overføre disse navnene til helt nye objekter basert på funksjon. 

Det er en ferdighet som tidligere kun er observert hos mennesker i tidlig språkutvikling.

Et barn forstår raskt at «kopp» kan bety både et krus, et glass og en tutekopp, eller at både en skje og en øse brukes til å øse.

Slik utvidelse av begreper er en naturlig del av tidlig språkutvikling for mennesker. Hos dyr har man derimot, fram til nå, bare dokumentert dette hos noen få såkalte språk-trente dyr som har gjennomgått mange år med intensiv språktrening i fangenskap.

Mens mange dyr kan sortere gjenstander etter utseende, regnes det som en avansert ferdighet å bruke et lært begrep på et objekt som fungerer likt, men som ser annerledes ut.

Hittil har muligheten for denne typen forskning vært begrenset av den tid og innsats som kreves for å lære dyr i fangenskap verbale merkelapper, samt det begrensede antallet individer som faktisk tilegner seg et slikt vokabular.

Studien er spesiell fordi disse språklig begavede hundene raskt lærer navn på leker – såkalte verbale merkelapper – helt naturlig, bare ved å leke med familien sin, forteller hovedforskeren bak studien, Claudia Fugazza, til nettstedet EurekAlert.

– Våre resultater viser at disse hundene ikke bare husker navn på objekter. De forstår meningen bak merkelappene godt nok til å bruke dem på nye, svært ulike leker – ved å gjenkjenne hva lekene var til for, sier Fugazza.

Lærer seg gjennom lek i hverdagen

Forskerne testet syv hunder (seks border collier og én australsk cattle dog) i studien – alle var kjent for sin uvanlige evne til å lære navn på mange leker naturlig, gjennom lek i hverdagen.

Eksperimentet hadde fire faser og alle forsøkene foregikk hjemme hos eierne, under lek.

1. Læringsfasen var den første der hundene lærte to nye ord (merkelapper), for eksempel «dra» og «apport». Ordene refererte ikke til ett objekt, men til en gruppe leker som så forskjellige ut, men ble brukt på samme måte – enten dra-lek eller apport.

2. Vurdering var den andre fasen der hundene viste at de kunne koble riktig ord til riktig type lek og kunne velge riktige «dra»- og «apport»-leke når de ble spurt.

3. Generaliseringsfasen var den tredje der de fikk prøve med helt nye leker som så annerledes ut, uten at eierne brukte noen merkelapper.

4. Siste og fjerde fasen var test der hundene ble spurt etter en «dra»- eller «apport»-leke og valgte riktig, umerket leke langt oftere enn om det var tilfeldig. Det viste at de hadde skjønt at ordene handlet om hva lekene brukes til, ikke hvordan de ser ut.

Speiler menneskelig språkutvikling

Dette er første gang forskere har vist at hunder kan overføre ord til funksjonelle kategorier under naturlige, lekne interaksjoner i menneskelige hjem – altså bruke dem på nye ting som fyller samme rolle.

Dette speiler den naturlige konteksten for hvordan mennesker lærer språk. Det minner sterkt om hvordan små barn lærer språk i hverdagen.

Audun Rosslund, som forsker på språkutvikling ved Universitetet i Oslo, synes det er en interessant studie. Han mener at den tyder på at et enkelte begavede hunder, som har lært assosiasjoner mellom ord og gjenstander, kan generalisere ord til helt nye gjenstander basert på bruksområde – og ikke bare utseende.

Kan gi viktig innsikt i barns språkutvikling

– Hos barn vet vi at en slik funksjonsbasert generalisering er en relativt avansert milepæl som vanligvis utvikles senere enn generalisering basert på visuell fremtreden, som fasong, sier han til Forskning.no.

Men han peker også på at det er et fåtall av hunder, og at de må være spesielt begavede, som kan forventes å kunne noe slikt. Resultatene må tolkes med ekstrem forsiktighet, sier han.

– Utvalget av hunder var absolutt ikke tilfeldig. Det bestod til slutt av bare sju stykker. I den strengeste analysen forskerne gjorde var det kun fire av disse hundene som viste atferd som tyder på at de kunne generalisere ord til nye gjenstander over sjansenivå, sier Rosslund.

– Forskerne anerkjenner også dette med rette. Sagt med andre ord: Hvis vi vil forstå menneskers musikalitet, kan vi ikke nøye oss med å studere Mozart, fortsetter han.

Han mener derimot at det er en studie med potensial.

– Denne studien er likevel et godt eksempel på et forskningsfelt i vekst – kognisjon på tvers av arter – som er svært spennende. Etter hvert kan det gi oss viktig innsikt i det unike og det generelle i pådriverne bak for eksempel barns språkutvikling, sier Rosslund.

Ikke minst kan det føre til større forståelse for andre arters utvikling, ifølge forskerne bak studien.

– Det åpner spennende nye muligheter for å studere hvordan språkrelaterte ferdigheter kan utvikle seg og fungere utover vår egen art, sier medforfatter av studien Ádám Miklósi til EurekAlert.

LES OGSÅ:

Forskere har kommet ett skritt nærmere å snakke med delfiner

Hunde-språk ser ut til å fungere, viser ny studie

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på