I en vitenskapelig artikkel har et europeisk forskerteam undersøkt miljøeffektene av ulike hårfjerningsmetoder. 

Barberhøvelen utmerker seg som en versting. 

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sustainable Production and Consumption.

17.000 bananer

I studien har forskerne gjort en såkalt livssyklusanalyse. De har sett på hvor stor miljøpåvirkning et produkt har gjennom hele livsløpet: Fra produksjon til transport og hvor lenge forbrukeren beholder det før det kastes. 

Forskerne undersøkte miljøpåvirkningen som barberhøvler, hårfjerning med voks og hårfjerning med laser hadde gjennom ti års forbruk. 

De sammenlignet det med bananer, laptoper og jeans: alle produkter kjent for å bidra med relativt høye CO2-utslipp.

Forskerne fant ut at ti års forbruk av barberhøvler tilsvarer det å spise 17.304 bananer. Du kan eventuelt kjøpe fire laptoper eller 101 jeans.

– Hårfjerning kan sies å være en hverdagslig skjønnhetsrutine og et hverdagslig kjøp, men det blir en del miljøpåvirkning gjennom årenes løp, sier forskeren Katherine Ellsworth-Krebs i en pressemelding på forskning.se. 

Hun legger til at det ikke er den eneste unødvendige rutinen vi belaster planeten med.

Barberingspress

Forskerne selv skriver at den vitenskapelige artikkelen er skrevet på en provoserende måte med vilje. 

I den vitenskapelige artikkelen skriver de om den oppdiktede 15-åringen Emma. Vennene hennes har begynt å barbere leggene. 

Emma føler et press om å gjøre det samme, men vil ikke at det skal gå på akkord med klima- eller miljøhensyn. Hun forhører seg med en forsker innen produkters livsløp, en forsker innen bærekraftig forbruk og en sosiolog. Og de tre forskerne er de som står bak den nye studien. 

«Emma blir fascinert da hun finner ut at hårfjerning, bortsett fra ansiktet, i det meste av den amerikanske befolkningen er mindre enn hundre år gammelt. Likevel, om hun ikke fjerner legghårene sine er Emma bekymret for om vennene hennes vil tro hun er en hårete feminist». 

Hårfjerning på nesten hele kroppen har, for mange i den vestlige verden, blitt en selvfølge. 

– Ansett for å være riktig

– De griper inn i noe fundamentalt, sier forskningsleder Torvald Tangeland på Forbruksforskningsinstituttet SIFO om den nye studien. Han forsker blant annet på hvordan forbrukere kan bidra til det grønne skiftet. 

– Det er delte meninger om hva som er riktig oppførsel i samfunnet. Hårfjerning er noe mange gjør. Det er ansett for å være riktig. 

Samtidig kan vi diskutere viktigheten av barbering, sier Tangeland. 

Barberhøvlene står naturligvis ikke selv for problemet. 

– Det et totaliteten i forbruket som er problemet. Forbruksveksten har gått i taket. Vi konsumerer mer i dag enn før. Høyere kjøpekraft gjør at vi konsumerer mer, sier Tangeland. 

Følgene av økt forbruk har mange nordmenn fått kjenne det siste året med økende renter. Målet er å få folk til å forbruke mindre, riktignok ikke av hensyn til utslipp. 

Fanget i et system?

Hva er et miljøvennlig eller energivennlig produkt? Alt er relativt. Tangeland bruker varmelamper på terrassen som eksempel.

– Det er et produkt som er totalt meningsløst fordi du bare kan ta det bort. Det er litt det de problematiserer i denne artikkelen, sier Tangeland. 

Man kan skifte fra et produkt til et annet – men kanskje er kategorien i seg selv problematisk? 

– Vår viktigste konklusjon er egentlig ikke hvilken hårfjerningsmetode som er best, men å avklare hvilke sosiale systemer vi er fanget i, sier Ellesworth-Krebs i pressemeldingen. 

– I stedet for å finne det produktet som har minst miljøpåvirkning, bør vi begynne å tenke på normalisering og å ikke barbere seg. Hvorfor lar vi ikke den nye generasjonen være i fred og slutter å føre disse rutinene videre? undrer hun. 

Høvel på deling?

– I en husholdning går det kanskje an at flere deler utstyr for hårfjerning, eller trenger alle hver sin? Det er mulig å redusere forbruksnivået i seg selv, sier Tangeland. 

Mange barberhøvler, barbermaskiner og elektriske tannbørster kan man for eksempel bytte hode på. 

Kanskje kan flere i husstanden bruke samme høvel eller tannbørste, bare at alle har sitt eget hode?

– Da må vi diskutere og akseptere at vi deler ting og etablere noen rutiner med tanke på vask og vedlikehold.

Det kan imidlertid være vanskelig å akseptere for slike intime produkter, erkjenner Tangeland. 

Forskning.no har tidligere skrevet om hvilke tannbørster som er de beste klimavalgene. 

Fra engangs til flergangs

– Det enkleste for forbrukere er å gå bort fra engangs og over til flergangs, sier Tangeland. 

Ting til flergangsbruk gjør at utslippene knyttet til produksjon, transport og avhending blir kraftig redusert. 

Et produkt til flergangsbruk, som en barbermaskin eller en elektrisk tannbørste, er mer robuste. Men det kreves gjerne noe mer materialer i produktet:

– Men sannsynligvis utgjør det mindre enn hvis du skal ha en ny høvel hver gang, sier han.

– En engangshøvel har lavere belastning enn en barbermaskin. Men jo færre ting som behøver å være i omløp, og jo lenger ting er i bruk, jo mer har det potensial til å redusere forbruket vårt, fortsetter Tangeland. Han oppfordrer til å velge produkter som varer lenge og som kan repareres. 

Kan slutte å barbere seg og reise mindre

Ting som byttes ut raskt, må det ikke bare produseres flere av. Det medfører også store utslipp for å flytte varene fra fabrikk til forbruker et helt annet sted på kloden. 

Man kan også gå mer drastisk til verks for å få ned eget forbruk. 

– Det er å redusere forbruket absolutt. Å slutte å barbere seg, reise mindre og å ta bort engangsprodukter i forbruket sitt. 

Slike tiltak krever imidlertid at man organiserer livet annerledes og organiserer seg på en annen måte.

Forskning.no snakket også med Tangeland i 2021 om måter vi kan få ned vårt eget forbruk på. 

Referanse:

Ellsworth-Krebs, Katherine., Niero, Monia og Jack, Tullia. (2023).  Feminist LCAs: Finding leverage points for wellbeing within planetary boundaries. Sustainable Production and Consumption. 

Les også:

Slik vil danske forskere forvandle CO2 til mat

Mye av ski-turismen i Europa kan forsvinne