Ingun Grimstad Klepp er professor ved OsloMet. Hun sier at all klesproduksjon belaster miljøet.
Ingun Grimstad Klepp er professor ved OsloMet. Hun sier at all klesproduksjon belaster miljøet.

– Det finnes ikke bærekraftige klesplagg

Det er viktigere at du handler klær du vil bruke mye enn hva klærne er laget av, ifølge forsker.

Allerede i starten av november kommer det lokkende tilbud og påminnelser om hva slutten av måneden vil bringe med Black Friday.

Tilbudene stopper ikke der, men fortsetter gjennom førjulstiden og romjula. Helt til det dabber av i januar. Kjøpepresset er enormt i denne perioden. Da kan det være fint å vite hva du bør tenke over når du handler.

Klesforbruket har aldri vært høyere

Klesforbruket i verden har aldri vært så høyt som nå. Tall fra tidsskriftet Nature viser at i tekstilindustrien i 1995 produserte 7,6 kilo klær per person. I 2018 hadde tallet nesten doblet seg og havnet på 13,8 kilo per person.

60 millioner tonn klær blir kjøpt hvert år. Noen forskere tror at det vil kunne øke til rundt 100 millioner tonn innen 2030.

Til Norge kommer det 90.000 tonn nye klesplagg hvert år.

Hvilke plagg skal du velge?

Det kan være vanskelig å gå i butikken og handle klær når du ikke vet hva som ligger bak produktet. Merkelappene på klærne sier ingenting om utslippene eller holdbarheten.

Irmelin de Sadeleer er forsker ved NORSUS og jobber med sirkulær økonomi. Hun forteller at det finnes mange ulike fibertyper og at de har forskjellig miljøpåvirkning. Men det er vanskelig å si om noe er bærekraftig eller ikke.

Både polyester og ull gir klimagassutslipp. Polyester er en fossil råvare og slipper ut mikroplast, og det er en stor utfordring ved materialet. Ull er naturfiber, men det er utslipp når sauene beiter.

– Det er vanskelig å sette ulike fibertyper opp mot hverandre. Det blir som å sammenligne epler og pærer, forteller de Sadeleer.

Det er lite forskning på påvirkningen fra de ulike fibertypene. Fortsatt oppfordrer de Sadeleer til å bruke mer naturbaserte materialer enn fossile råvarer som polyester. 

Kjøp noe du liker, og kjøp mindre

Ingun Grimstad Klepp er professor ved OsloMet og forsker på miljø og klesvaner.

– Det finnes ikke bærekraftige klesplagg. Alt av produksjon belaster miljøet, forteller Klepp.

Hvis du kjøper noe du liker, så øker sjansene for at du bruker det mye og lenge. Klærne bør også passe til de aktivitetene du liker å holde på med, ifølge Klepp.

– Miljøbelastningen kommer det helt an på hvordan du regner ut. Det mest avgjørende er om du liker det, sier hun til forskning.no.

Klær uten holdbarhetsdato

Klær har ingen datostempling, og det kan være vanskelig å vite hvor lenge et klesplagg egentlig varer. Men det er mye du kan gjøre for å bevare klærne og bruke dem lengst mulig.

Klærne har vaskeanvisning, og den bør du følge, påpeker Klepp. Hvor ofte du vasker klærne, har også noe å si for hvor lenge de varer.

– Man kan venne seg til å lufte klær og ikke vaske klær unødvendig. Det gir mindre slitasje. Det kan være lurt å se over klærne og sjekke at de er orden. Slik kan du stoppe forfall tidlig. Da varer klærne lenger og forblir penere, forklarer Klepp.

På nettsiden Ta vare på det du har, laget av Naturvernforbundet, finner du flere tips til hvordan du kan ta vare på klærne du allerede eier. 

Gjenbruk som vane

Det er mulig å være opptatt av mote uten å belaste miljøet, men da må du kanskje være litt mer kreativ.

Det er ikke alltid du trenger å kjøpe noe nytt for å følge med på trender. Ofte kan det være at du allerede har noe i skapet eller at du kan låne av venner og familie.

– Trender er overraskende stabile. Trender betyr ikke så mye. Stort sett liker vi mye av de samme tingene som vi alltid har gjort, forklarer Klepp.

Å kjøpe brukte klær er også en mulighet, men det er viktig å være bevisst da også.

– Gjenbruk er effektivt hvis det ikke kommer i tillegg til å kjøpe nytt, sier Klepp.

De Sadeleer sier at bruktbutikkene bør kunne konkurrere med de vanlige butikkene. Slik at det blir enklere for kundene å finne de klærne de ønsker, akkurat som i en vanlig butikk.

– Det ligger også ansvar hos forbruker. I en del miljøer er det stigmatiserende å kjøpe brukt. Det er mye som kan endres ved oppfatningen av brukte klær, sier de Sadeleer.

Gode rollemodeller

For at vi skal ta gode valg, er det viktig at vi har kunnskap om klesproduksjon og hvordan vi skal bevare de klærne vi har. Det er det også viktig at vi lærer de yngste.

– Problemet er ikke at unge kjøper klær, men at voksne fortsetter å kjøpe klær når de allerede har en full garderobe, sier Klepp.

Hun ønsker likevel at vi lærer unge å være mer kritiske til de som lager klærne.

– Når produsenter sier noe, så er det for å selge, forklarer Klepp.

Klær er knyttet til identitet

Selv om klesindustrien og forbruket vårt av klær har mange negative sider, er det også mye bra ved klær.

– Klær er faktisk viktig. Det å ha klær som gjør at du føler deg vel, er viktig for å ta del i det sosiale, forteller Klepp.

Spesielt er det viktig for unge mennesker som former identiteten sin. Klær kan være en mulighet til å utforske flere sider ved seg selv.

Da kan tilbudene være en fin måte å kjøpe ting du liker på, hvis du til vanlig ikke har denne muligheten. 

– For noen er det vanskelig å få endene til å møtes. De ekstra billige klærne kan være en god måte å skaffe seg det de ønsker seg på. Jeg unner alle unge mennesker å ha klær de føler seg fine i. Alle vi andre som ikke trenger mer klær, kan styre unna tilbudene, sier Klepp.

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS