Forskere ved NTNU har undersøkt effekten av både størrelsen på fødeavdelingen og reisetid for barnets risiko for å dø i forbindelse med fødsel.
I studien ble det benyttet data fra over en million fødsler i Norge over en periode på 17 år.
Lengre reisetid øker risikoen betydelig for å føde på vei til sykehuset, men det er lite som tydet på at lengre reisetid øker risikoen for død.
Det er en klar sammenheng mellom størrelsen på fødeavdelingen og dødelighet. Jo flere fødsler en fødeavdeling har, desto sjeldnere blir dødsfallene.
Hvert år fødes det rundt 55.000 barn i Norge.
Noen kvinner har kort vei til nærmeste fødeavdeling, mens andre må krysse fjorder og fjell. Det kan skape uro og usikkerhet, særlig når fødselen nærmer seg.
Nå har forskere ved NTNU undersøkt effekten av både størrelsen på fødeavdelingen og reisetid for barnets risiko for å dø i forbindelse med fødsel.
I studien ble det benyttet data fra over en million fødsler i Norge over en periode på 17 år.
Det var flere klare funn:
– Det er viktig å understreke at det er trygt å føde i Norge. Det er få dødsfall, men vi står foran store endringer over hvor folk velger å bo, sier professor Johan Håkon Bjørnegaard ved NTNU.(Foto: NTNU)
Lengre reisetid øker risikoen betydelig for å føde på vei til sykehuset, men det er lite som tydet på at lengre reisetid øker risikoen for død.
Det er en klar sammenheng mellom størrelsen på fødeavdelingen og dødelighet. Jo flere fødsler en fødeavdeling har, desto sjeldnere blir dødsfallene.
Det er også flere barn som blir forløst med keisersnitt ved mindre sykehus.
Det er 55 prosent høyere risiko for at barnet dør kort tid før eller kort tid etter fødsel hvis mor er forventet å føde på at sykehus med 500 fødsler i året sammenlignet med et sykehus på 2000 fødsler i året. Effekten flatet ut ved 2000 fødsler per år.
Det er omtrent en dobling i risiko for å føde på vei til sykehuset for hver 30 minutters økning i reisetid.
Færre enn én fødsel i uka
– Det kan være andre gode argumenter for å opprettholde et svært desentralisert fødetilbud, men lavere dødelighet knyttet til kortere reisetid synes ikke å være ett av dem. Våre funn støtter opp om utviklingen i Norge de siste tiårene med at sentralisering av sykehus har minsket dødeligheten knyttet til fødsel, sier Fredrik Carlsen.
Han er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, og en av flere i et forskerteam som står bak den nye studien.
Det fødes færre barn i Norge enn før, og det bor færre i distriktet enn før. Befolkningsgrunnlaget for å opprettholde fødesteder i vårt langstrakte land renner dermed ut i tiden av seg selv.
Fra 1967 til 2016 ble antall fødesteder i Norge redusert fra 182 til 48.
Det stilles krav om å opprettholde fagkompetanse, men det er ingen nedre grense for antall fødsler for å opprettholde et fødetilbud.
Ved de minste fødeinstitusjonene i Norge er det færre enn én fødsel i uken. Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister.
– De minste fødestedene er i utgangspunktet for fødsler med liten risiko. Samtidig viser vår studie at det er en større tilbøyelighet til å bruke keisersnitt ved små sykehus. Det kan fortelle noe om at fødselshjelpere på større sykehus har mer mengdetrening i å bruke mindre inngripende teknikker som tang og vakuum, sier Andreas Asheim, førsteamanuensis ved NTNU.
I Norge finnes det i dag 43 fødetilbud. Det stilles krav om å opprettholde fagkompetanse, men det er ingen nedre grense for antall fødsler for å opprettholde et fødetilbud.(Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Aller mest en politisk avgjørelse
Det er ikke tilfeldig hvor kvinner skal sette kursen når fødselen starter.
Under svangerskapet har alle gravide et tilbud om følges opp av helsepersonell slik at man på forhånd kan identifisere fødsler som vil innebære en risiko.
Annonse
Dette følger nasjonale retningslinjer, prinsipper og veiledninger fra Helsedirektoratet.
– Fødslene som er antatt å medføre en ekstra risiko for mor eller barn, henvises til et av de store sykehusene. Kvinner skal føde på et sykehus hvor det faglige tilbudet er best tilpasset både kvinnens og barnets behov. En forutsetning for å sikre en trygg oppfølging av fødende kvinner er et velfungerende system for å identifisere risikofødsler. Det vil allikevel ikke være mulig å identifisere alle risikofødsler på forhånd, sier Johan Håkon Bjørngaard, professor ved NTNU.
Kvinner som har tilsynelatende ukompliserte svangerskap, og som bor nært små sykehus, kan dermed møte et svakere fødetilbud dersom de likevel får komplikasjoner under fødselen, mener forskerteamet.
– Det er viktig at vi har kunnskap for å ta diskusjonen om hvordan det er best å organisere fødeomsorgen. Det er en avveining mellom risiko ved lang reisetid og behov for adekvat størrelse på fødeavdeling. Dette er komplekst, og til syvende og sist en politisk avgjørelse. Vi som forskere kan kun legge til rette for at konsekvensene av valgene som tas blir så tydelige som mulig, sier Bjørngaard.
Designet studien på unikt vis
Kvalitet i fødeomsorg er vanskelig å studere fordi kvinner som har risikofødsler henvises til store sykehus.
Statistikken vil dermed vise høyere forekomst av fødselskomplikasjoner ved større sykehus, men uten at størrelsen på sykehuset egentlig er en faktor for hvor det er tryggest å føde.
– Av samme grunn vil man vente å finne høyere risiko ved lang reisevei ettersom de mest risikoutsatte fødslene vil sendes til store sykehus og dermed få lengre reisevei, sier Bjørngaard.
For å unngå dette har forskerne tatt høyde både for oppgavedeling og andre forskjeller mellom de som føder på store og små sykehus.
Forskerne har derfor sammenlignet kvinner etter hvilket sykehus de i utgangspunktet skulle føde på ved normal fødsel – og ikke hvor de egentlig endte opp.
Trygt å føde i Norge
Alle fødsler (cirka 1,1 million) i Norge i perioden 1999 til 2016 ble inkludert.
Annonse
Forskerne brukte data fra to undergrupper: 203.464 fødsler fra kvinner som hadde flyttet mellom svangerskap, og 460.776 fødsler fra kvinner som bodde i nabokommuner.
– Det er viktig å understreke at det er trygt å føde i Norge. Det er få dødsfall, men vi står foran store endringer over hvor folk velger å bo. Hvis vi opprettholder mange små fødeavdelinger, vil det uansett være svært viktig å sikre svangerskapsomsorgen slik at alle som trenger den kompetansen de store sykehusene innehar, får det når man trenger det, sier Bjørngaard.
1. Kvinner som flytter fra ett opptaksområde til et annet mellom svangerskap:
Ved én fødsel bor hun i en kommune som er i opptaksområdet til et stort sykehus. Ved en annen bor hun i en kommune som er i opptaksområdet til et lite sykehus. Kvinnen ble altså sammenlignet med seg selv.
2. Kvinner som bor i nabokommuner, men i opptaksområder til ulike sykehus, ble sammenlignet.
Kvinner som bor nær hverandre har trolig mer til felles enn de som bor langt unna hverandre. Forskerne forutsatte at på hvilken side av kommunegrensen mor bosatte seg, ikke var forbundet med hennes risiko for et komplisert svangerskap.
