Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Klarer norske kommuner å ta imot flere ukrainske flyktninger?
Norge er blitt det mest populære landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare ta imot alle som vil komme?
I en ny studie har forskere undersøkt hvordan det går med ukrainere i Norge. De har også sett på utfordringene og mulighetene ved flyktningstrømmen for de som jobber med å ta imot, bosette og integrere flyktningene i kommune-Norge.
Så å si alle de norske kommunene i studien, 98 prosent, har utvidet flyktningtjenesten for å kunne ta imot det høye antallet ukrainske flyktninger. Allikevel har halvparten av kommunene tilbudt et redusert introduksjonsprogram på grunn av utfordringer med kapasitet.
Studien er gjennomført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
– At mange har fått eller får redusert introduksjonsprogram, norskopplæring eller annet arbeidsrettet tilbud den første tiden i Norge, kan jo påvirke mulighetene for å nå målet myndighetene har om rask integrering i arbeidsmarkedet, sier Vilde Hernes. Hun er prosjektleder og forsker ved NIBR.
Vanskelig å tilby alt
Kommunene sier de har problemer med å øke plassene i barnehager og skoler. De har også problemer med å ha nok kapasitet i helsetjenestene.
– Det er vanskelig for kommunene å vite hvor mange ekstra plasser de skal planlegge for når det er usikkert hvor mange ukrainere som vil komme til Norge. I tillegg er det usikkert hvor lenge de kommer til å bli, sier Hernes.
Skal kommunen ansette en ny lærer i fast stilling når de ikke vet om elevene blir i to måneder, to år eller for alltid?
De i kommunen som jobber i førstelinja, har også opplevd at andre i kommunen ikke innser at hele det kommunale tjenesteapparatet har ansvar for å motta flyktninger:
«Jeg har jobbet i denne kommunen siden 2010. Likevel må jeg daglig kjempe for at folk skal forstå at det ikke bare er flyktningtjenesten som skal håndtere jobben alene», sier en av dem forskerne intervjuet.
Begrenset kapasitet
Hernes sier også at kommunenes kapasitet fremover for å finne bolig til flyktningene er begrenset.
Tre av fire kommuner svarer at de kan bosette noen til. En av fire svarer nå at de har nådd taket for hva de har kapasitet til.
Å skaffe tilgjengelige og egnede boliger er den største utfordringen for å bosette flere flyktninger fremover. IMDi har nå bedt kommunene bosette 37.000 ukrainere i 2024. Det er enda flere enn i 2023.
– Kommunene har bosatt flyktninger som aldri før de siste to årene. Nå begynner de virkelig å kjenne på kapasitetsutfordringene, sier Hernes.
Kun tre prosent av de som er ansvarlige for flyktningtjenesten, svarer at de kan bosette mange flere.
– Hovedgrunnen til at det er vanskelig for de fleste å bosette mange flere flyktninger, er helt klart mangel på egnede boliger. Men de trekker også spesielt frem utfordringer med kapasiteten i Nav og andre kommunale tjenester, sier Hernes.
Er Nav forberedt?
Det er en generell bekymring i kommunene at Nav ikke har kapasitet til å følge opp de ukrainske flyktningene. Nav har fått økning i tiltakspenger, men ikke flere ansatte.
Det bekymrer at det ikke er tilstrekkelig kapasitet til å følge opp arbeidstiltak, kun inntektssikring.
En ansatt sier det slik: «Nav er ikke forberedt på å håndtere en så stor tilstrømning av mennesker på så kort tid.»
– Det er noe som må følges opp, sier Hernes.
Statlig styring eller kommunal autonomi?
Rapporten fra forskernes undersøkelse viser at det også er stor forskjell i kommunenes praksis. Det kan utfordre prinsippet om likebehandling. Det påpeker også ukrainerne selv.
Men kommunene er splittet i synet på om de ønsker seg klarere statlige retningslinjer eller mulighet for lokal tilpasning.
En ansatt i kommunen påpeker betydningen av å kunne bestemme selv:
«Vi har handlingsrom, noe som betyr at vi kan improvisere. Vi kan tilpasse ting. Ellers kunne vi ikke tatt imot så mange flyktninger.»
Referanse:
Vilde Hernes mfl.: Reception, settlement and integration of Ukrainian refugees in Norway: Experiences and perceptions of Ukrainian refugees and municipal stakeholders (2022-2023). NIBR Report 2023:11.
