I Europa er Norge blant landene der kommunene
har mest selvstyre over arealbruk. Hver av de 357 kommunene bestemmer selv
hvordan områdene deres skal utvikles.
Det har ført til en bit-for-bit-nedbygging av naturen – uten at konsekvensene er godt nok kjent.
– Norske kommuner har satt av arealer til utbygging tilsvarende nesten hele Hardangervidda. Det viser hvor stort behovet er for å tenke nytt om planlegging, sier Marthe Indset.
Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
– Norske kommuner har satt av arealer til utbygging tilsvarende nesten hele Hardangervidda. Det viser hvor stort behovet er for å tenke nytt om planlegging, sier Marthe Indset.(Foto: OsloMet)
Tett på politikerne
Det var nettopp dette som var
utgangspunktet for forskningsprosjektet EcoGaps ved OsloMet.
Målet med prosjektet har vært å finne nye
måter å jobbe på, slik at kommunene lettere kan ta hensyn til naturen når de
planlegger for bruk av områder.
– Vi har mye kunnskap om naturen, men den
formidles ikke på en måte som gjør at politikerne forstår og bruker den, sier prosjektleder
Indset.
En undersøkelse i 20 kommuner viser at
politikere ofte synes det er altfor mye informasjon å ta hensyn til i planarbeidet. Planarbeid
er det arbeidet kommunen gjør for å bestemme hvordan områder skal brukes. For
eksempel til boliger, natur, veier eller næring.
– Dette fører til en
sak-til-sak-tilnærming, der helheten i kunnskapsgrunnlaget går tapt, sier
Indset.
Prosjektet har sett på hvordan kommuner
kan jobbe tettere sammen med politikerne. Det kan de for eksempel gjøre ved å møtes
i politiske verksteder.
Verkstedene gjør at fagfolk får delt
kunnskap med politikerne på en annen måte enn tidligere.
Nøkkelen til bedre beslutninger
Den vanlige måten der eksperter gir
skriftlige rapporter til politikere, gjør det vanskelig for dem å diskutere og
komme til en felles forståelse.
– Vi trenger arenaer der
kunnskapen kan oversettes til politiske mål og konkrete vedtak, sier Indset.
Et viktig funn i prosjektet er at slike politiske verksteder fyller et tomrom i planleggingen.
De gir politikerne bedre forutsetninger
for å forstå og bruke naturkunnskap som grunnlag for beslutninger.
Dette er særlig viktig i møte med
sammensatte utfordringer som klimaendringer, naturtap og press på arealer.
Annonse
Nordre Follo viser vei
En viktig del av løsningen er å gjøre
informasjonen mer tilgjengelig og visuell – for eksempel gjennom naturregnskap.
Naturregnskap gir en enkel oversikt over
hvordan naturen endres over tid. Det hjelper politikere å ta bedre
beslutninger.
– Politikerne drukner ofte i informasjon. Vi
må oversette kunnskapen til noe de kan bruke i praksis, sier Indset.
Nordre Follo
kommune trekkes frem som et godt eksempel. De har jobbet tett med politikerne for å forstå og bruke kunnskapen som finnes.
Og de har innført begrepene arealnøytralitet
og økologisk kompensasjon i kommuneplanen.
Begreper
Naturregnskap er en måte å måle og
registrere naturens verdi og tilstand på – litt som et økonomisk regnskap, men
for naturen. Det viser både hvordan naturressurser, som skog, vann og mineraler,
brukes og endres over tid, og hvordan dette påvirker økonomien og samfunnet.
Eksempel: Hvis en skog hugges ned, vil
naturregnskapet vise både tapet av trær og hvordan det påvirker dyreliv,
karbonlagring og muligheter for rekreasjon.
Arealnøytralitet betyr at man ikke skal
øke det totale arealet som brukes til utbygging eller andre inngrep i naturen.
Hvis man bygger ut et område, skal man "gi tilbake" tilsvarende areal
til naturen et annet sted.
Mål: Å unngå netto tap av natur og
sikre bærekraftig arealbruk.
Økologisk kompensasjon handler om å gjøre
opp for naturtap som skjer ved utbygging eller inngrep. Hvis et naturområde
ødelegges, må man gjenopprette natur et annet sted for å dekke opp for tapet.
Eksempel: Hvis
en våtmark bygges ned, kan man lage en ny våtmark et annet sted for å bevare fordelene økosystemet gir.
– Må forstå hva som står på spill
Mellom 2016 og 2022 mistet kommunen natur
tilsvarende 202 fotballbaner. Det viser hvor viktig det er å ha oversikt.
– Det er viktig å formidle kunnskap om natur-
og klimakrisen. Da kan både politikere og innbyggere forstå hva som står på
spill, sier Hanna Utseth, miljørådgiver i kommunen.
Utseth peker på flere suksesskriterier for å
lykkes:
Modige politikere som tør å gå foran
Tydelig planstrategi og juridisk
bindende bestemmelser
Godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag
Samarbeid med konsulenter, forvaltning
og forskning
– Det er samtidig viktig å jobbe
videre med å innhente kunnskap om naturen og arealene i kommunen, sier Utseth.
Annonse
Teknologi er ikke nok
Prosjektet har også testet nye og
kostnadseffektive digitale verktøy. Indset understreker likevel at teknologien
alene ikke er løsningen.
Det handler om en bredere omstilling av
planarbeidet. Fra passiv formidling av informasjon til aktiv oversettelse av kunnskap og nye måter å lede og styre på.
– Naturregnskap kan være et nyttig
verktøy, men det må brukes aktivt og strategisk i planarbeidet for å ha effekt,
sier Indset.
Prosjektet har sett på hvordan kunnskap om
natur og økosystemer kan brukes bedre i planlegging av areal og vann på lokalt
og regionalt nivå.
Forskerne har undersøkt hvor mye og på
hvilke måter naturregnskap og konsekvensutredninger kan bidra til bedre
samarbeid og mer bærekraftige beslutninger, ved hjelp av spørreundersøkelser og
casestudier.
De har også testet ut en ny metode for å
kartlegge og vurdere naturverdier i Nordre Follo kommune, basert på en
internasjonal metode fra FN.
Erfaringene fra dette forsøket har blitt
brukt til å lage en veiviser som kan hjelpe andre kommuner i Akershus, Buskerud
og Østfold med å bruke denne kunnskapen i sin planlegging.
