Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Ørreten i Orkla får nytt liv i restaurerte bekker

Flere ødelagte vassdrag i Trøndelag er nå restaurert og fisken vender tilbake.

Publisert

Leirbekken i Trøndelag hadde tidligere masse sjøørret. I dag er den blant de sidevassdragene i Orkla som er mest påvirket av mennesker, og forskerne har beregnet tapet av ørret til 80 prosent.

Leirbekken er i så måte ikke unik. Små bekker og elver har over mange år måtte vike for jordbruk, vannkraft, veibygging og andre arealinngrep.

Fremskritt som har gjort livet enklere for oss, har hatt stikk motsatt effekt på sjøørreten.

At natur går tapt, er typisk for vår tid, men noe er i emning. Vi har skjønt at det ikke lenger er nok å bevare natur – vi må i tillegg restaurere det som er ødelagt.

Plass til både folk og fisk

– Det å restaurere bekker er en av de smarte løsningene vi kommer til å se mer av fremover, og Leirbekken er et godt eksempel, sier Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Det er nemlig nok å ta av. Både i Trøndelag og i resten av landet er mange sjøørretvassdrag nede for telling. Rørlagte, lukkede bekker og kanalisering/utretting gir fisken mindre areal å boltre seg på.

Vegbygging sperrer for ørretens naturlige vandringer og vannkvaliteten er dårlig mange steder, slik at slam legger seg over bekkebunnen der det før var gode gyte- og oppvekstområder.

Summen av alle disse belastningene gir stor negativ effekt for fisk og biologisk mangfold i vassdragene.

Årsakene er sammensatte og inngrepene mange. Men det er mulig å tenke seg et moderne landskap som rommer både folk og fisk.

Røtter langs bekkebredden, utlagte trær i bekkeløpet og naturlig elvesteiner på bekkebunnen gir gode skjulesteder for ørretyngel.

Små grep gir stor effekt

– Etter en grundig kartlegging valgte vi ut fire bekker i Orklavassdraget hvor det er mulig å tilbakeføre viktige naturkvaliteter med enkle midler, uten at det får store konsekvenser for annen arealbruk i nærområdet, sier Odd Lykkja i Orklavassdraget vannområde. Han leder restaureringsprosjektet.

Erfaringene fra bekken Tonga lover godt. Høsten 2020 ble samløpet med Orkla flyttet for å sikre fisken fri passasje opp i bekken, og allerede året etter var ørreten tilbake.

– I et område av bekken talte vi over 400 ørretunger per hundre kvadratmeter, forteller Øyvind Solem fra NINA. Nå håper vi at Leirbekken skal komme opp på samme nivå.

Det har skjedd mye i Leirbekken det siste året. Svinger har sørget for mer variasjon i bekken, som sammen med utvidet bekkebredde har gitt økt produksjonsareal.

Elvesteiner og gytegrus har gitt både flere og bedre gyte- og oppvekstområder, og sammen med naturlig trevirke, røtter og storstein som strømstyrere, har Leirbekken i sum blitt en friskere og mer vital elv.

Grave svinger, legge steiner og grus, inn med dødt trevirke og kantvegetasjon. Små grep gir stor effekt når Leirbekken restaureres tilbake til levende ørretbekk.

Betegnes som et klimatiltak

Vassdragets evne til å håndtere ekstremnedbør, isgang og større flommer blir også forbedret gjennom tiltakene som gjøres.

Det er derfor et klimatiltak å restaurere vassdrag, noe som synes mer og mer aktuelt, etter hvert som de observerte klimaendringene har ført til at tidligere ekstremvær ser ut til å ha blitt den nye normalen.

I sum vil alle disse tiltakene ikke bare gi en veldig positiv effekt for ørret og eventuelt laks, men også for et samlet biologiske mangfold og andre vanntilknytta dyr som er avhengige av en frisk Leirbekken, sier forsker Morten André Bergan i NINA.

Om prosjektet

Prosjektet Helhetlig vannmiljørestaurering av sjøørretvassdrag i Orkla startet opp i 2020, og er et samarbeid mellom Orklavassdraget vannområde, Orkland kommune, NINA, Orkla fellesforvaltning og SG Entreprenører AS.

Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Trøndelag, Trøndelag Fylkeskommune og Kultiveringsfondet for Orkla.

Målet er å gjenopprette tapt areal i viktige sjøørretvassdrag og komme nærmere vannforskriftens krav til god økologisk tilstand. Det vil også øke produksjonsevnen av sjøørret i bekker der man i dag har redusert eller tapt produksjon som følge av et belastet vannmiljø og dårlig tilstand.

Referanser:

Espen Holthe mfl.: Restaurering av Leirbekken i Orklavassdraget. Helhetlig tiltaksplan med fokus på sjøørret. NINA Rapport 1918, 2021. Sammendrag.

Øyvind Solem mfl.: Resultater fra feltundersøkelser og problemkartlegging av sidevassdrag til Orkla. Kunnskapsgrunnlag for beregning av tapt areal og tiltaksforslag for sjøørretbekker i Orkla. NINA Rapport 1798, 2021. Sammendrag.

Øyvind Solem mfl.: Tapt areal og redusert produksjonspotensial i sidevassdrag til Orkla. Sluttrapport for undersøkelser i perioden 2017-2019. NINA Rapport 1797, 2021. Sammendrag.

Øyvind Solem mfl.: Tiltaksrettet kartlegging av sjøørretvassdrag i Orkla. Årsrapport 2017. NINA rapport 1458, 2018. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS