Jordskjelvet utenfor Bergen: Komplekse årsaker, ifølge NORSAR

Folk fikk merke et jordskjelv med styrke 3,2 like utenfor Bergen torsdag kveld.

Kart som viser med en rød stjerne hvor skjelvets senter var og flere grønne prikker på land og til havs.
NORSAR registrerte seismiske signaler fra et jordskjelv med styrke 3,2 like utenfor Bergen torsdag 2. juli.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Jordskjelvet skjedde ti kilometer vest for Turøy, opplyser Mathilde Sørensen ved Universitetet i Bergen til NRK.

Skjelvet klokken 18.12 torsdag kveld ble målt til styrke 3,2. Flere meldte ifra om at de kjente skjelvet i området på Sotra, skriver VG.

Dette er likevel ikke det største jordskjelvet som har rystet området de siste årene.

Skjelv med styrke 3,7 i 2016

Innenfor en avstand på 100 kilometer har det siden 2010 vært flere lignende jordskjelv. Det har også vært større skjelv, opplyser seismologi-forskerne i NORSAR.

  • Det største jordskjelvet hadde styrke 3,7 og skjedde i 2016.

  • Det var to skjelv i 2017 med styrke 3,3 og 3,6. 

  • I 2020 var det et skjelv med styrke 3,2.

  • Litt lenger unna, omtrent 180 kilometer fra området, var det i 2022 et jordskjelv med styrke 5,1.

– Det er vanlig med jordskjelv av denne styrken på Vestlandet, skriver NORSAR på sin nettside.

Diagram med seismiske spor og tidsakse.
Bildet viser de seismiske kurvene fra jordskjelvet 2. juli, registrert ved de seismiske stasjonene til NORSAR rundt om i Norge.

Jordskorpen brutt opp flere ganger

Årsakene til jordskjelv på Vestlandet er komplekse, ifølge jordskjelvforskerne.

– Området har gjennomgått flere perioder med riftdannelse, hvor jordskorpen har strukket seg og brutt opp, noe som har skapt sprekker og svakhetssoner. Disse sprekkene kan bli reaktivert som jordskjelv når spenning bygger seg opp i jordskorpen, skriver NORSAR.

Spenningen kan komme fra spredningen av kontinentalplatene langs den Midtatlantiske ryggen, som er den nærmeste plategrensen, eller fra landheving etter at isen smeltet etter siste istid.

– Ikke hverdagskost

Også Mathilde Sørensen ved Universitetet i Bergen sier til BA at jordskjelv av en slik styrke skjer med noen års mellomrom.

– Det er ikke hverdagskost, men det er ikke helt uvanlig heller, sier Sørensen, som er professor ved Institutt for geovitenskap.

– Det er alltid muligheter for at det kan komme etterskjelv, men disse er vanligvis mindre enn selve jordskjelvet. Vi kan få et par mindre etterskjelv, men det er ikke sikkert at folk vil merke dem, sier hun.

Her kan du lese om etterskjelv på forskning.no: – Jordskorpen tilpasser seg stresset forårsaket av hovedsjokket

Kart som viser med en rød stjerne hvor skjelvets senter var og flere grønne prikker på land og til havs.
Her er NORSARs egen oversikt over seismiske signaler fra jordskjelv de siste årene.

Flere merket skjelvet

Mange kjente risting i området Askøy, Bergen, Sotra og Nordhordland, skriver NTB. Ifølge BA har mange tipset om at de kjente at det ristet i hus og at vannglass skvulpet.

– Det ristet i hele huset og hørtes ut som bakken under skulle dele seg i to, forteller en person fra Åsane til avisen.

Meldingene har strømmet inn fra hele Askøy, Ågotnes, Turøy, Ytrebygda, Morvik, Fyllingsdalen, Stongafjellet og Nordhordland.

Det er bare drøyt to måneder siden et skjelv rammet Oslo-området 26. april i år. Jordskjelvet målt til 3,6 var det kraftigste på Østlandet på 22 år.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS