Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.

Hvordan smaker egentlig crispisalat laget med fiskebæsj?

Fisk og planter i en kontainer utenfor skolen viser elevene om naturens egen måte å opprettholde balanse.

Brennaktuelle temaer som klimakrise og bærekraft gjennomsyrer skolenes læreplan. På Natur videregående skole har de fått en innovativ ny læringsarena. Der får elevene praktisk erfaring med sentrale spørsmål om klimaendringer og energibruk.

– Det er mye snakk om at vi nå skal være bærekraftige og grønne, men det er ikke så konkret. Elever vil ofte ha det så konkret og forståelig som mulig. Der er akvaponi en veldig god læringsarena, sier Håkon Øyen. 

Han er realfagslektor på Natur videregående skole. 

Fisker i et akvarium.
Et akvaponi etterligner naturens egen måte å opprettholde balanse mellom forskjellige arter.

Praktisk erfaring i en rekke skolefag

I to blå containere på parkeringsplassen har skolen fått en ny arena for læring. Den kommer i form av et såkalt akvaponisystem. 

I et akvaponi kombineres plantedyrking og fiskeoppdrett sammen i et felles kretsløp. 

Her får elevene praktisk erfaring i natur-, teknologi-, ingeniør-, matematikk- og humanistiske fag.

Fiskebæsj til nytte

I et akvaponi lever og vokser fisker og planter sammen i et lukket, vannbasert system. Fisken mates, og fiskebæsjen blir til næring for plantene. 

I dette systemet er det viktig med et filter med bakterier. Det gjør at nitrogen fra fiskebæsjen blir til noe som plantene kan ta opp i seg og nyttiggjøre seg av. Samtidig bidrar plantenes røtter til å rense vannet for fisken. 

Dette skaper et lite, selvforsynt økosystem. Det etterligner naturens egen måte å opprettholde balanse mellom forskjellige arter. 

Akvaponi viser hvordan vi kan dyrke mat på en mer miljøvennlig måte ved å etterligne og samarbeide med naturen.

Skoleelev med en fisk i håv.
I et eget ressurshefte kan man få eksempler på aktiviteter og diskusjonsemner knyttet til akvaponi.

Vil inspirere andre skoler til lignende tiltak

NIVA-forsker Gabrielle Hairabedian er en av de som har jobbet tett med den videregående skolen for å innføre akvaponiet. 

Disse erfaringene er nå samlet i et ressurshefte. Der er tilgjengelig for alle innen skole og utdanning som ønsker å gjøre lignende tiltak.

Portrett forsker
Forsker Gabrielle Hairabedian har jobbet tett med Natur videregående skole for å innføre akvaponiet.

– Vi tror og håper denne type læringsarenaer kan hjelpe morgendagens studenter med å håndtere utfordringer rundt klimaendringer, forurensning og energibruk, sier Hairabedian. 

Hun forteller at økende etterspørsel etter mat og økt usikkerhet knyttet til matforsyning gjør det stadig mer nødvendig å utforske landbruksmetoder i bynære områder.

Hvordan smaker egentlig crispisalat laget med fiskebæsj?

Tre gode grunner for akvaponi på skolen: 

1. Det hjelper elevene å forstå sammenhengene mellom ulike elementer i naturen og hvordan de påvirker hverandre.

2. Det gir tverrfaglig læring. Det bygger bro mellom realfag, humaniora og bærekraft. 

3. Det gir praktisk relevans der elevene ser hvordan fisk og planter samhandler i et levende system. 

Forskerne har utviklet et ressurshefte for lærere.

Kvinne putter salat i poser.
Nitrogen fra fiskebæsjen blir til noe som plantene kan ta opp i seg og nyttiggjøre seg av.

Det består av seks moduler for undervisning og læring inndelt etter tema. Der presenteres bakgrunnsinformasjon. Det gis videre eksempler på aktiviteter og diskusjonsemner knyttet til akvaponi. Ressursheftet inneholder også en nyttig ordliste.

Modulene inkluderer bærekraft, plantevekst, -helse og -utvikling, dyrevelferd, vannkjemi og -kvalitet, urban dyrking og økonomi- og forretningsdrift.

 Referanse:

Gabrielle Hairabedian mfl.: Klasseromsmodellsystem for akvaponi i utdanningen (PDF). Rapport fra NIVA, 2024. 

Powered by Labrador CMS