Mannskapet på seilskuten «Statsraad Lehmkuhl» har nettopp dratt opp en eksotisk fisk. Det er en mahi mahi, også kalt gullmakrell.
Det ærverdige skipet er på en toårig jordomseiling kalt One Ocean Expedition, og akkurat denne etappen mellom Cuba og New York blir ledet av Havforskningsinstituttet (HI).
Fiskens «svarte boks»
En av HI-forskerne om bord er Terje van der Meeren, og han får en idé: Har denne eksotiske fisken en ørestein?
Øresteiner, også kalt otolitter, er fiskens ferdsskrivere. De inneholder informasjon om livet til den fisken de en gang var en del av. Hvor gammel ble fisken? Hvilket kjønn var den? Og i hvilken form var den.
Alt dette kan fiskens «svarte boks» gi et svar på. Og den informasjon er helt uvurderlig for forskerne. Hjemme i Norge er informasjon fra øresteiner helt grunnleggende for den forvaltningen vi har på mange viktige fiskebestander.
Vanskelig å oppdage
På skipet går van der Meeren i gang med kniven. Forskeren er ikke på et vanlig laboratorium, men står på et gyngende dekk midt ute på havet.
– Denne fisken vokser svært fort. Det ville vært interessant å se alderen på denne fisken, som var rundt 14 kilo, sier han.
Havforskeren prøver å skjære seg ned til øresteinen, men det er lettere sagt enn gjort. Det viser seg at mahi mahien har mange knallharde bein i hodet.
– Vi fant hulrommet under hjernen der vi trodde at øresteinene skulle være. Men der var det ingen øresteiner, bare bløtvev, forteller van der Meeren.
Til slutt finner han øresteinen. Den er liten, nesten gjennomsiktig og svært vanskelig å oppdage.
– Den er helt ulik øresteinene til våre hjemlige arter, sier van der Meeren.
Resten av mahi mahien har de gitt til kokken om bord.
– Så da regner jeg med at dette blir middagsmat om bord, sier forskeren.
Studenter tar vitenskapelige prøver
Terje van der Meeren og de andre HI-forskerne er imidlertid ikke de eneste som gjør vitenskapelige undersøkelser om bord på Statsraaden. Skipet har også fått besøk av flere studenter.
Annonse
To av dem er Kjetil Grotle Rundereim og Erlend Alme Mundal. Begge er i gang med lektorutdannelsen ved Universitetet i Bergen.
Men de ligger ikke på latsiden om bord på skipet. De speider etter hval, samler inn planktonprøver og analyserer data.
Noen måneder før de gikk om bord på Cuba, var de med på et prøvetokt med «Statsraad Lehmkuhl» utenfor Bergen. Der fikk de en forsmak på hvordan de skal samle inn forskningsdata på jordomseilingen. Det ble blant annet en innføring i stangfiske, mikroplast, miljø-DNA og mye, mye mer.
Vil fortsette som forskningsfartøy etter jordomseilingen
I lang tid før «Statsraad Lehmkuhl» begynte jordomseilingen, har forskerne installert mye forskjellig forskningsutstyr på skipet.
– Vi har de siste par årene bygd om «Statsraad Lehmkuhl» til også å bli et forskningsfartøy, forteller forskningsdirektør Geir Huse.
En seilskute som dette har naturligvis en del begrensninger, både når det gjelder energi om bord og at det ikke er mulig å tråle.
– Men vi har fått til veldig mye. Og fartøyet vil også fortsette å være et forskningsfartøy etter One Ocean-ekspedisjonen, sier Huse.
One Ocean Expedition
I august 2021 la «Statsraad Lehmkuhl» ut på det som skal bli en nesten to år lang jordomseiling, One Ocean Expedition.
Seilskipet skal tilbakelegge 55.000 nautiske mil og besøke 36 internasjonale havner for å sette fokus på bærekraft og kunnskap om havet.
Havforskningsinstituttet (HI) har ledet arbeidet med det vitenskapelige programmet for seilasen og rigget skipet med vitenskapelig instrumentering.
Klimaendringer, biologisk mangfold, fiskeri, marin forsøpling, lydforurensning og havforsuring er sentrale tema for datainnsamlingen underveis.
HI er en av seks forskingsinstitusjoner som deltar og har ansvar for etappen Havanna–New York i desember 2021.
Skipet kommer hjem til Bergen i april 2023 etter 20 måneder til havs.