Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Dei siste tre åra har den norske, vårgytande silda gjort noko snålt
Norsk, vårgytande sild har aldri gytt lenger nord – så vidt forskarane veit. Silda har blitt Lofot-sild.
Silda har forlate dei tradisjonelle gyteområda sine utanfor Møre, Romsdal og Trøndelag, til fordel for Lofoten og Vesterålen.
Har sige lenger og lenger nord
– Vi har aldri dokumentert ei så nordleg fordeling av silda som i år, seier havforskar Are Salthaug.
Han var toktleiar under Havforskningsinstituttets (HI) sildegytetokt i februar med fiskefartøya «Eros» og «Vendla».
På toktet var det knapt ei einaste sild å sjå, før forskarane kom til Røsttunga, cirka 60 nautiske mil vest-sørvest av Røst.
Mest i Vesterålen
Heile 82 prosent av sildebestanden stod i år utanfor Lofoten og Vesterålen. Nord for Andenes stod dei siste 18 prosent av bestanden.
– Vi kan ikkje gi eit sikkert svar på kvifor det har blitt slik, men det er fleire teoriar, seier Salthaug. Han understrekar at forskarane jobbar med å teste ulike forklaringar.
Halvparten av sildebestanden er gamlingar
Sildebestanden er også dominert av åtte år gammal sild. Den sterke 2016-årsklassen utgjer no halvparten av heile bestanden.
Ein annan mogleg teori er at silda frå 2016 har fått eit innfall. Sidan dei er så mange, må resten følge etter. Fleirtalet vinn.
– Det nye gytemønsteret kan ha skjedd i tidlegare tider også, men vi har ikkje observert fråvær av norsk vårgytande sild på gytefelta sør for Røst gjennom moderne fiskeri eller forsking, seier Salthaug.
Positive teikn
Ellers såg forskarane meir ung sild, tre- og fireåringar, i nord enn det som er vanleg under toktet.
– Det er eit positivt teikn for framtidig rekruttering til gytebestanden. Han har lenge vore prega av eldrebølge, seier Salthaug.
Referanse:
Are Salthaug og Erling Kåre Stenevik: Distribution and abundance of Norwegian spring-spawning herring during the spawning season in 2024. Toktrapport, 2024.
Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?
-
Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar
-
Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet
-
Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige
-
Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter
-
Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton
-
Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA
