Denne artikkelen er produsert og finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering - les mer.

Bad i ferskvann fjerner flest lakselus, viser ny forskning.
Bad i ferskvann fjerner flest lakselus, viser ny forskning.

Laksen er like glad om den får flere behandlinger for lakselus

Lakselus koster Norge mange milliarder kroner. Nå har forskerne funnet ut at det går bra å kombinere flere typer lusebehandling uten at fisken lider.

Det som er tøft for laksen, er at den flyttes og håndteres – ikke at den får behandling mot lus. Det betyr at den kan få kombinert behandling og ha det like greit.

Kombinert behandling innebærer å kombinere flere typer behandling.

– Vi behandler fisken slik at velferden blir best mulig, sier Samantha Bui. 

Hun er forsker ved Havforskningsinstituttet med dyrevelferd som spesialitet. Nå har hun ledet et prosjekt som er finansiert av FHF, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. 

Forskningsresultatene til Samantha Bui og kollegene var ettertraktet i næringen allerede før den var ferdig.
Forskningsresultatene til Samantha Bui og kollegene var ettertraktet i næringen allerede før den var ferdig.

Der har hun sett på hvordan best mulig avlusning kan kombineres med god fiskevelferd.

Unngår medisin

– Det er flere måter å behandle fisken mot lakselus på. Oppdrettsnæringen ønsker å unngå å bruke medisiner. Da står vi igjen med tre hovedmetoder: ferskvann, varmt vann og mekanisk avlusing der lus spyles bort eller børstes av, forklarer Bui.

I dag er det ikke uten videre fritt frem for å kombinere metodene. 

For at Mattilsynet skal godkjenne kombinert behandling, så trengs det dokumentasjon. Forskningen fra Bui og kollegene lover godt i så måte.

Lakselus er det største sykdomsproblemet i oppdrettsnæringen.
Lakselus er det største sykdomsproblemet i oppdrettsnæringen.

– Foreløpig har vi testet dette i lukkede tanker. Det blir ikke akkurat som ute i sjøen i et oppdrettsanlegg. Men fordelen er at vi kan sammenligne de forskjellige metodene under helt like forhold, sier hun.

Lakselus

Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks og det største sykdomsproblemet i næringen.

Den er et parasittisk krepsdyr på laksefisk (laks, ørret og røye), som finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule.

Lakselus skader fisken ved å spise slim, hud og blod fra verten. Det gjør fisken mer mottagelig for andre infeksjoner. Store mengder lakselus kan føre til at fisken dør.

Kilde: Havforskningsinstituttet

Skånsom behandling

Samtidig med at forskerne har testet hvordan både lus og laks reagerer på å kombinere to behandlinger, så har de gått gjennom data fra oppdrettsanlegg.

– Vi har sett på avlusing og fiskevelferd. Oppdretterne har ikke kombinert flere behandlinger, siden det ikke uten videre er lov. Men vi har brukt de praktiske erfaringene til å se om det er noe mønster som kan påvirke forskningen, forteller Samantha Bui.

Angelico Madaro (fra venstre), Simon Flavell og Ann Kathrin Kroken på Forskningsstasjonen Matre har sett på avlusing og fiskevelferd.
Angelico Madaro (fra venstre), Simon Flavell og Ann Kathrin Kroken på Forskningsstasjonen Matre har sett på avlusing og fiskevelferd.

Både forskning og praksis viser at det ikke er selve avlusingen som er plagsom for laksen. Det er håndteringen som må til for å behandle den. 

Når laksen først er pumpet over i en behandlingsbåt, så går det like greit om den får en kombinasjon av flere behandlinger.

Ferskvann virker best

– Behandling med varmere vann har større innvirkning på fiskevelferden. Ellers er det ingen forskjeller enten fisken får ingen, én eller flere behandlinger, sier Bui.

Tidligere forskning tyder på det samme. Når laksen kommer over i vann som holder 34 grader, plages den mer. 

Ifølge Samantha Bui vil helst ikke oppdretterne bruke så varmt vann, nettopp fordi det går ut over velferden og gjør at flere laks dør. 

Derimot kan det hende at det går bedre med vann som ikke er riktig så varmt.

På Matre i Masfjorden forsker Havforskningsinstituttet på trivsel og stress hos fisk. Her Linda Neset (fra venstre), Tone Vågseth og Florian Sambraus.
På Matre i Masfjorden forsker Havforskningsinstituttet på trivsel og stress hos fisk. Her Linda Neset (fra venstre), Tone Vågseth og Florian Sambraus.

Aller best går det når laksen bades i ferskvann, gjerne i kombinasjon med en av de andre metodene. Det tar knekken på mest lus. Samtidig, altså, som laksen ikke har det noe verre.

Stor interesse

– Det måler vi ved å se på en rekke ting. Vi måler dødelighet, men den er uansett lav. Så ser vi på utsiden av fisken: på skinnet, øynene og finnene. Vi tar også blodprøver for å måle stress, og vi ser på kronisk stress over en lengre periode, forklarer Bui.

– Vi har sett tidligere at fisk som utsettes for kronisk stress, ikke reagerer normalt på stress lenger. Men disse kombinasjonsbehandlingene fant vi ut at ikke ga ekstra stress i det hele tatt.

Nå er hun overrasket over hvor stor interessen for forskningen allerede har vært:

– Næringen spurte om resultatene allerede før sluttrapporten var ferdig. Oppdrettsselskapene kommer til å bruke denne forskningen. Dette er den typen dokumentasjon de trenger for å få tillatelse til å bruke kombinasjonsmetoder, sier Samantha Bui.

Referanser:

Samantha Bui mfl.: Optimalisering av avlusningsstrategier: utvikle anbefalinger om beste praksis for maksimal avlusningseffektivitet og god fiskevelferd. Rapport fra Havforskningen, 2023. ISSN: 1893-4536. 

Om forskningsprosjektet OptiDeLouse

Forskningsprosjekt for å sammenligne effekten av enkeltbehandlinger og kombinerte behandlinger for å forstå under hvilke forhold de fungerer best og hvordan de påvirker laksens velferd.

Finansiert av FHF, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, og Havforskningsinstituttet.

Ledet av Havforskningsinstituttet, i samarbeid med NMBU og University of West Alabama. I referansegruppen satt fiskehelsestjenesten HaVet og oppdrettsselskapene Mowi, Bremnes Seashore og Eide Fjordbruk.

 

Powered by Labrador CMS