Den økonomiske veksten i verden har de siste 15 årene vært mindre enn mange økonomer har varslet. De neste tiårene kan den bli enda mindre.

Den økonomiske veksten i verden går stadig saktere

En forskergruppe i USA viser at når flere av oss blir velstående, så blir veksten mindre.

– Vi har klare empiriske belegg for å si at veksttakten i en økonomi avtar med økende velstand og gjennomsnittsalder i befolkningen, bekrefter Stein Oluf Kristiansen til forskning.no.

Kristiansen, som er professor ved Universitetet i Agder og forsker hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), tenker at dette er relativt uproblematisk.

– På lang sikt er det kanskje også ønskelig.

Redusert økonomisk vekst kan bidra til å redusere menneskeskapt global oppvarming.

Men forskergruppen ved University of Colorado i USA advarer samtidig om at mindre økonomisk vekst kan gjøre det vanskeligere for mange land å tilpasse seg klimaendringene. Det gjelder særlig fattige land.

Mange er blitt velstående

En viktig forklaring på hvorfor veksten blir mindre i årene framover, er altså at relativt mange mennesker i verden nå er blitt ganske velstående. 

En annen forklaring er at vi blir stadig flere eldre i samfunnet.

Det finnes, som Kristiansen peker på, etter hvert mye data som viser at når bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger i et land når opp til et visst nivå, så flater den økonomiske veksten i landet stadig mer ut.

Den globale økonomiske veksten kan dermed bli klart mindre enn eksperter i Verdensbanken og FNs klimapanel IPCC har sett for seg.

Lysere utsikter for fattig land

Fattige land kan ha lysere økonomiske utsikter enn rike land. 

Dette har sammenheng med at det er så mye å hente økonomisk om disse landene får orden på dårlig politisk styresett, svake institusjoner, mangel på infrastruktur og dårlig fungerende markeder. 

Og om de slipper å slite med kriger og konflikter.

Rike land har allerede fått alt dette til å fungere bra. 

Altså har de mindre å hente her.

Stadig mer tjenesteproduksjon

På toppen av dette produserer rike land gjerne mye tjenester og mindre varer.

Økonomer som forsker på global økonomi, ser at med mye tjenesteproduksjon så er det vanskeligere å skape økonomisk vekst, enn om et land driver mye vareproduksjon.

Kina er det aller beste eksempelet. 

I flere år har Kina klart å få til ekstremt høy økonomisk vekst. Sånn har Kina kunnet gå fra å være et fattig land til å bli et mellomrikt land.

Men i takt med at Kina og kineserne blir stadig rikere, så vil også de få oppleve at mer av økonomien handler om salg av tjenester. Da kan den økonomiske veksten stagnere. 

I tillegg så blir befolkningen også i Kina stadig eldre.

En enorm produksjon av varer har brakt Kina ut av fattigdom. Men nå går den økonomiske veksten saktere.

Fattige land kan forbli fattige

Nå advarer forskergruppen ved University of Colorado, om at ikke bare rike land og mellomrike land kan få mindre økonomisk vekst enn det eksperter tidligere har sett for seg.

Det samme gjelder også fattige land.

Det man har tenkt på som et worst-case-scenario for global økonomisk vekst framover, kan bli et best-case-scenario, advarer forskerne. 

Med mindre økonomisk vekst i verden, så kan fattige land komme til å bruke lengre tid på å nærme seg inntekten til rikere nasjoner.

I Afrika kan det dermed også ta lengre tid å oppnå den samme nedgangen i befolkningsøkningen som vi har sett i Asia og andre deler av verden. Flere mennesker i Afrika vil forbli fattige.

Rike land må betale egen gjeld

Skal fattige land klare å komme i gang med klimatilpasning og alternativ energi, vil de behøve mer hjelp fra rike land.

Men vil rike land hjelpe fattige land med dette – når de selv opplever å få mindre økonomisk vekst?

Mange land i verden har veldig mye gjeld. 

Høy gjeld er ikke blitt sett på som noe veldig stort problem. Erfaringen har jo i mange år vært at økonomisk vekst kan brukes til å betale ned gjelden.

Men hva om denne veksten uteblir?

Forskerne ved University of Colorado ser for seg at nettopp gjeld kan bli en stor utfordring framover.

– Det er ikke lenger så sikkert at det blir mulig for land å vokse seg ut av gjeldsproblemene. I de nye økonomiske scenariene våre ser vi dette som sannsynlig, sier Ashley Dancer, en av forskerne bak den nye studien.

Ta på egen oksygenmaske først

Oppfordringen fra forskergruppen er derfor å få orden på gjeldsproblemet.

Forskerne sammenligner det med en nødssituasjon om bord i et fly. Da blir folk bedt om å sette på seg sin egen oksygenmaske først, før de hjelper andre å få på masken.

Hva er institusjoner?

  • I dagligtale brukes begrepet institusjon gjerne om slikt som sykehus, pleiehjem og barnevernsinstitusjoner. Sosiologer snakker om familien som en institusjon.
  • Statsvitere og samfunnsøkonomer mener gjerne noe annet når de bruker begrepet institusjoner. De tenker oftere på slikt som uavhengige domstoler, frie medier, regulert eiendomsrett og samarbeidet mellom partene i arbeidslivet.

– På samme vis bør rike land rette fokus mot å få orden på sin egen finansielle situasjon først, slik at de kommer i en posisjon hvor de kan støtte lavinntekttland med å finansiere klimatilpasning, sier forskeren Matt Burgess i en pressemelding.

Forskergruppen understreker at den globale økonomiske veksten ikke vil stanse helt opp.

Og fattige land vil fortsatt ha det relativt største potensialet for økonomisk vekst framover – fordi det er så mye å hente om de får orden på slikt som styresett, institusjoner og infrastruktur.

Samtidig må altså rike land sørge for å ha god orden i egen økonomi. 

Slik kan de få finansielle ressurser til å kunne hjelpe fattige land med både vekst og klimatilpasning.

Stein Oluf Kristiansen er professor ved Universitetet i Agder og forsker hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

– De neste 20-30 årene blir kritiske

– Jeg synes at denne studien bringer lite nytt, sier Stein Oluf Kristiansen til forskning.no.

Han kritiserer også at studien har et tidsperspektiv helt fram til år 2100. Dette mener NUPI-forskeren er for langt i forhold til de globale utfordringene vi står overfor.

– De store og voksende befolkningene i verden i dag, i land i Asia og Afrika, har langt igjen før de når nivået der den generelle økonomiske veksttakten kan forventes å minske.

– Vi snakker da kanskje om 20-30 år.

– Dette blir den mest kritiske fasen i vår globale økonomisk historie.

Mer bærekraftig økonomisk vekst

Kristiansen peker på at økningen i energiforbruk skjer nærmest proporsjonalt med økningen i økonomisk vekst. Dermed vil også klimautslippene øke mange steder i verden.

NUPI-forskeren oppfordrer derfor til å rette mer fokus mot hvordan økonomisk vekst, både i rike og fattige land, kan utnyttes til investeringer som gir bedre kollektive goder – heller enn flere varer til privat konsum.

Kristiansen har håp om at den økende villigheten, særlig i rike land, til å betale for både redusert global oppvarming, mindre forurensning og økt biologisk mangfold, kan stimulere til mer bærekraftig økonomisk vekst.

Referanse:

Matthew G. Burgess m.fl: «Multidecadal dynamics project slow 21st-century economic growth and income convergence», Communications Earth & Environment, 2023

Powered by Labrador CMS