Å ha den samme fastlegen i en periode på 15 år reduserer dødsrisikoen med 25 prosent sammenlignet med å ha hatt samme fastlege i ett år eller mindre. 

God kjennskap til fastlegen reduserer også behovet for akutte sykehusinnleggelser.

Dette viste funn fra forskning fra 2021 og 2022. 

En ny studie bygger videre på denne tidligere forskningen. Forskere fra Universitetet i Bergen (UiB) og NORCE har nylig undersøkt såkalt kontinuitet. Det betyr at de har sett nærmere på betydningen av å ha den samme fastlegen over tid. 

Sahar Pahlavanyali, lege ved Haukeland sykehus og forsker ved UiB, har forsket på temaet i arbeidet med doktorgraden sin. Hun har undersøkt kontinuitet i primærhelsetjenesten og forskjeller mellom by og land. 

Hun har også undersøkt kontinuitet og dødelighet blant kronisk syke pasienter med diabetes, kols, astma og hjertesvikt. Her fant hun en tydelig sammenheng mellom lav kontinuitet og høyere dødelighet.

Byttet fastlege

Hva betyr bruddet med fastlegen? Har et bytte til en annen lege noe å si for helsen til pasienter med kronisk sykdom? Dette var noen av spørsmålene forskerne stilte seg.

Forskerne sammenlignet pasienter som gikk til samme fastlege over en periode på fire år, med dem som har byttet fastlege. 

– Resultatene våre viste at lavere fastlegekontinuitet var assosiert med økt risiko for død. Sammenhengen var likevel ikke signifikant forskjellig for pasienter med samme fastlege sammenlignet med dem som hadde byttet. Denne studien antyder at høy informasjons- og behandlingskontinuitet gitt av en fastlege kan redusere og kompensere for de negative effektene ved bytte av fastlege, ifølge Pahlavanyali.

«Signifikant» sier noe om forskjellen eller endringen som forskerne har funnet, faktisk er en reell sammenheng, forskjell eller endring.

Bruddet er ikke avgjørende

Selv om pasientene byttet til en ny lege, sørger selve fastlegeordningen for at denne overgangen ikke går ut over den viktige informasjonsflyten.

– Pasientene fikk et brudd på personlig kontinuitet, men vi tror at andre former for kontinuitet har en beskyttende effekt mot negative utfall. Mange av pasientene går kanskje til en annen lege på det samme legekontoret, sier Pahlavanyali.

Årsaken til brudd med fastlegen kan skyldes at legen bytter jobb eller går av med pensjon. Initiativet kan også komme fra pasienten selv.

– Kontinuitet med fastlegen er fortsatt det viktigste, men vi ser at bruddet har mindre negative effekter enn vi trodde. Om ikke fastlegeordningen hadde ivaretatt informasjons- og behandlingskontinuiteten, så hadde kanskje bruddet hatt et mer negativt utfall, sier hun.

Kontrakten er suksessen

Hennes forskerkollega, professor Steinar Hunskår, er blant landets fremste eksperter på allmennmedisin. Han er blant forskerne bak studien fra 2022 som slo fast at kjennskap til fastlegen din kan redusere dødelighet, akuttinnleggelser og bruk av legevakt.

Hunskår mener resultatene fra den nye studien om brudd med fastlegen viser betydningen av å beholde og styrke dagens fastlegeordning.

– For befolkningen og samfunnet er det kontrakten som er suksessen. Selv om «doktor Hansen» slutter, så finnes listen med alle opplysninger om deg. En norsk pasient som mister fastlegen, forsvinner ikke ut på vidden. Legekontoret består, og andre ansatte blir værende, sier professoren.

Advarer mot britisk modell

Hunskår advarer mot å la seg friste av den britiske modellen. Britene har gått bort fra en tradisjonell fastlegeordning til fordel for større legesentre for å øke tilgjengeligheten. 

Ved en slik modell forsvinner det viktige én-til-én-ansvaret som kjennetegner den norske fastlegeordningen.

Britene ville i utgangspunktet forbedre tilgjengeligheten uten å røre kontinuiteten. Men resultatet ble lengre ventetid, kortere konsultasjoner og mer vikarbruk. Legekontorene ble større og større, samtidig som kravene fra politikerne økte.

– Ansvarsfølelsen forsvinner rent juridisk, men også personlig. De friskeste, de med størst mobilitet og de med enkle problemstillinger blir derfor vinnerne, på bekostning av pasienter med kronisk sykdom, komplekse problemstillinger og ekstra behov. Det forklarer Hunskår, som altså fortsatt anbefaler den norske fastlegemodellen.

Referanser:

Sahar Pahlavanyali mfl.:  Continuity and breaches in GP care and their associations with mortality for patients with chronic disease: an observational study using Norwegian registry data. British Journal of General Practice, 2023. Doi.org/10.3399/BJGP.2023.0211

Hogne Sandvik mfl.: Continuity in general practice as predictor of mortality, acute hospitalisation, and use of out-of-hours care: a registry-based observational study in Norway. British Journal of General Practice, 2022. Doi.org/10.3399/BJGP.2021.0340

Sahar Pahlavanyali mfl: Continuity of care for patients with chronic disease: a registry-based observational study from Norway. Family Practice, 2021. Doi.org/10.1093/fampra/cmab107

Fastlegekontinuitet

• Forskere ved Universitetet i Bergen og NORCE har de siste par årene publisert funn som viser at det å ha samme fastlege i mange år, gir betydelige reduksjoner i bruk av legevakt og akuttinnleggelser i sykehus, i størrelsesorden 15–20 prosent etter fire–fem år med samme fastlege og 30 prosent etter 15 år. Det var også en tydelig redusert relativ mortalitetsrate, med reduksjon på 10 prosent etter fire–fem år og 25 prosent etter 15 år. Effektene kom etter bare to–tre år med samme fastlege.
•  I pasientsammenheng finnes det ulike former for kontinuitet. Det er vanlig å skille mellom relasjonell kontinuitet (lege/pasient-relasjonen), informasjonskontinuitet (for eksempel notater eller journal om sykehistorikken din) og organisasjonskontinuitet (tilhørigheten til et legesenter).
• Kontinuitet kan gi uheldige maktforhold. Pasienten kan føle seg avhengig av den faste legen, føle et press for å holde ut, eller det kan oppstå private følelser som forstyrrer profesjonaliteten. Det er legens ansvar å hindre eller endre slike situasjoner. 

Kilde: «Allmennmedisin» (Steinar Hunskår, 2023)

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Gjess kan påvirke permafrosten på Svalbard

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER