Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
«Han var den viktigste»: Derfor blir fastlegen så avgjørende for syriske flyktninger
I møte med et nytt språk, nye regler og helseplager blir legen en viktig støttespiller i hverdagen for mange syriske flyktninger i Norge.
Syriske flyktninger er en av de største flyktninggruppene i Norge. Mange har opplevd krig, flukt og tap.
Etter ankomst møter de krav om å lære språk og delta i arbeid eller utdanning.
Samtidig sliter mange med psykiske plager og kroniske smerter. Det gjør hverdagen krevende.
– I studien vår ser vi at fastlegen får en sentral rolle i skjæringspunktet mellom helse og integrering, sier Ayan Bashir Sheikh-Mohamed, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Legen hjalp dem å forstå systemet
Studien bygger på intervjuer med 20 syriske flyktninger. De ble bedt om å fortelle om livet i Norge.
– I denne studien beskrev mange hvordan fastlegen både ga helsehjelp og hjalp dem å forstå og bruke det norske systemet. Legen forklarte regler, skrev dokumentasjon og sendte henvisninger videre, forklarer Sheikh-Mohamed.
Legen brukte sin faglige autoritet for å støtte pasienten. Samtidig kjente legen systemet og visste hvem han eller hun kunne kontakte.
Slik fungerte fastlegen som en bro mellom pasient og forvaltning.
– Kontinuitet spilte en avgjørende rolle. Det gjorde det lettere å gi riktig hjelp når pasienten møtte samme lege over tid. Da lærte legen hele livshistorien å kjenne, sier forskeren.
Et anker i en urolig hverdag
Flere beskrev fastlegekontoret som et fast punkt i en urolig hverdag. De kom tilbake til samme rom, samme stol og samme lege. Det skapte trygghet.
Ifølge studien gjorde tilliten det lettere å snakke om vanskelige temaer.
– Noen fortalte om søvnproblemer, traumer og depresjon. Andre brøt sammen i gråt når legen spurte hvordan de egentlig hadde det, sier Sheikh-Mohamed.
Legen lyttet, stilte spørsmål og foreslo løsninger. For noen førte det til henvisning til psykolog eller spesialist. For andre førte det til endringer i arbeidssituasjon eller sykmelding.
– Studien viser at denne typen støtte kan styrke det forskerne kaller «resiliens». Altså evnen til å takle motgang og fortsette videre, sier Sheikh-Mohamed.
Retten til å bytte lege gir kontroll
Ikke alle opplevelser var gode. Noen følte seg avvist eller misforstått. Da brukte de retten til å bytte fastlege.
Annonse
– I et system med mange regler opplevdes dette som en viktig mulighet. De kunne selv velge hvem de ville møte. Det ga en følelse av kontroll, poengterer Sheikh-Mohamed.
Når legen tok dem på alvor, styrket det både selvfølelse og mestring. Når legen ikke lyttet, svekket det tilliten. Muligheten til å bytte lege ga pasientene en aktiv rolle i egen helsehjelp.
Pasientene trenger helhetlig støtte
Studien viser at fastlegen ofte gjør mer enn å behandle sykdom. Legen forklarer systemet, skriver dokumentasjon og støtter pasienten i møte med andre instanser.
Samtidig dukket det opp en utfordring: Fastleger har begrenset tid.
De kan ikke alene bære ansvaret for forhold som ikke er medisinske, men som like fullt er relevante for helsen. Det kan være å forstå systemet, fylle ut skjemaer eller navigere mellom ulike instanser.
– Fastlegen sitter i en unik nøkkelposisjon. Det er med legen samtlige deler mest over tid, ikke Nav eller integreringstjenester. Men den posisjonen krever tid og ressurser, sier Sheikh-Mohamed.
Hun mener løsningen ikke nødvendigvis er mer samarbeid på tvers av etater, men bedre støtte til selve fastlegekontoret.
– Det vi trenger, er kanskje noe sånt som «care navigators, fagpersoner tilknyttet fastlegekontoret som kan ta seg av den sosiale og praktiske oppfølgingen rundt pasienten. Da kan legen bruke tiden sin på det medisinske, mens pasienten likevel får helhetlig hjelp, sier hun.
Bedre refusjonsvilkår, bruk av tolk og lengre konsultasjonstid er også viktig å se på som muligheter for at fastleger faktisk skal kunne fylle den nøkkelrollen studien viser at de allerede har.
Referanse:
Ayan Bashir Sheikh-Mohamed, Arnfinn Jomar Andersen og Esperanza Diaz: ‘He Was the Most Important’: How General Practitioners Support Syrian Refugees in Navigating Norway as a Receiving Society. Nordic Journal of Migration Research , 2026. https://doi.org/10.33134/njmr.984.
Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?
-
Hva hvis? Tanker om hva som kunne ha skjedd under et seksuelt overgrep henger sammen med posttraumatiske stressreaksjoner
-
Ny studie: Én av tre overgrepsofre har blitt fortalt at de var uansvarlige
-
Enslige mindreårige flyktninger savner trygghet: «Tankene var bare på oppholdstillatelsen»
-
Ny rapport om vold og overgrep i samiske samfunn: – Vold blir ofte fortiet, unngått og bagatellisert
-
Hvordan opplever foreldre å ta ansvar for behandling av egne barns traumer?
-
Ny rapport om seksuell vold blant unge: Grensene for hva som er ok og hva som er et overgrep, blir mer uklare i nære relasjoner
