Er du et A-menneske som bare hopper ut av sengen når vekkerklokken ringer? Går du også tidlig til sengs?

Det kan du kanskje takke neandertalerne for.

Du kan nemlig ha arvet noen gener fra dem, våre forhistoriske forfedre.

Det mener i hvert fall forskere som har publisert en ny studie i tidsskriftet Genome Biology and Evolution.

Selv om evolusjonen har luket ut de fleste av neandertaler-genene som moderne mennesker arvet for titusenvis av år siden, er det fortsatt en liten andel igjen. Sannsynligvis fordi de hjalp de tidlige moderne menneskene med å tilpasse seg det nye miljøet da de forlot Afrika og kom til Eurasia.

Neandertalernes tilpasning er bevart

Ifølge Lasse Vilien Sørensen, seniorforsker ved Nationalmuseet i København, er dette en spennende studie.

– Det at folk er A- eller B-mennesker, kan være en genetisk tilpasning som preger oss den dag i dag, sier han.

For rundt 70.000 år siden vandret bølger av Homo sapiens fra Afrika til Eurasia.

Da de ankom, møtte de neandertalerne, Homo sapiens neanderthalensis, som allerede hadde tilpasset seg livet i det kaldere klimaet etter å ha slått seg ned i området hundretusener av år tidligere.

Takket være krysningen mellom gruppene, har mennesker i dag opptil fire prosent neandertaler-DNA, inkludert gener som er forbundet med hudpigmentering, hår, fett og immunitet.

Noe av neandertaler-DNA-et vårt er også knyttet til søvn, nærmere bestemt døgnrytmen.

Utsatt for varierende dagslys

Da de tidlige menneskene beveget seg nordover fra Afrika, opplevde de for første gang varierende dagslys, med kortere dager om vinteren og lengre dager om sommeren. Neandertalernes gener for døgnrytme hjalp dem sannsynligvis med å tilpasse seg det nye miljøet.

Da menneskene utviklet seg i det tropiske Afrika, var dagene i gjennomsnitt 12 timer lange. Jegere og sankere bruker bare 30 prosent av sin våkne tid på å finne mat, så 12 timer burde være nok. Men jo lenger nord du kommer, jo kortere blir dagene om vinteren, når det er spesielt lite mat. Derfor er det logisk for neandertalere og mennesker å begynne å sanke mat så snart det blir lyst.

– De har tilpasset seg disse områdene, der det er større forskjell på årstidene enn i Afrika. Og det er noe med sollyset som påvirker den biologiske klokken, slik at mennesker gjør bestemte ting til bestemte tider, det vi i dag kaller A- og B-mennesker, sier Sørensen.

– Så når mennesket får barn med de arkaiske typene som har tilpasset seg dette området som har årstidsforskjeller, overfører de mutasjoner til oss som gjør oss bedre i stand til å tilpasse oss klima, temperatur og dagslys, utdyper han.

I nord er det en fordel å ha en biologisk klokke som er bedre i stand til å tilpasse seg årstidenes skiftende lysnivåer. Det er denne evnen som gjør folk mer tilbøyelige til å stå opp tidlig.

Neandertalere var A-mennesker

I studien sammenligner forskerne DNA fra moderne mennesker med genetisk materiale fra neandertal-fossiler. Det viser seg at neandertalerne bar på noen av de samme genetiske variantene som mennesker som hevder å være A-mennesker.

For å finne ut om mennesker som lever i dag, fortsatt har disse variantene, har forskerne sett på UK Biobank. Det er en medisinsk database som inneholder helseinformasjon, blant annet gener, fra hundretusener av mennesker, inkludert selvrapporterte data fra om folk anser seg som A-mennesker.

Neandertaler-genene var konsekvent forbundet med å stå opp tidlig.

Men ta det med en klype salt …

Ifølge Peter K.A. Jensen, en pensjonert lege som har skrevet flere bøker om menneskets evolusjon, er forskningen troverdig.

– Men som forfatterne også sier, trengs det flere studier før vi kan være sikre på at vi virkelig har arvet gener for A-mennesket fra neandertalerne, sier han.

– Blant annet vil det være viktig å studere flere mennesker som lever i ulike høyder over havet. Neandertalerne levde også i lavlandet i Vest-Europa, og mange av de tidlige moderne menneskene levde i Øst-Afrika, der høyden mange steder er 1.500 til 2.000 meter over havet.

Lasse Vilien Sørensen er enig.

– Det trengs flere studier av neandertalere, denisovaer, arkaiske Homo sapiens og flere befolkninger i dag enn bare Storbritannia for å forfølge tolkningene fra denne studien, sier han.

For forskerne har bare brukt data fra mennesker i Storbritannia, så resultatene gjelder ikke nødvendigvis for alle moderne mennesker.

I tillegg kan det være mange andre faktorer enn genetikk som påvirker når folk våkner, blant annet sosiale og miljømessige påvirkninger.

– Det kan også tenkes at man kan være et A-menneske uten at det har noe med neandertalerne å gjøre. Det er selvfølgelig en interessant observasjon, men jeg er ikke sikker på om det påvirker vår forståelse og vårt syn på moderne mennesker, sier Peter K.A. Jensen.

Referanse:

Keila Velazquez-Arcelay mfl.: Archaic Introgression Shaped Human Circadian Traits. Genome Biology and Evolution, 2023. Doi.org/10.1093/gbe/evad203

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Nattugler er nesten dobbelt så utsatt for åreforkalkning som morgenfugler

Genene kan bestemme om du er et A- eller B-menneske

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!