Gjennom store samlestudier har forskere identifisert det optimale kostholdet hvis man ønsker å leve lengst mulig.

Ikke uventet består det av mest frukt og grønnsaker, men også blant annet fullkorn, fisk, meieriprodukter og belgvekster. 

Sistnevnte er en matvaregruppe som glimrer med sitt fravær på norske tallerkener – verken bønner, erter eller linser har en stor plass i norsk kosthold.

– Belgvekster og nøtter er faktisk de matvaregruppene nordmenn flest vil ha størst effekt av å spise mer av. Hvis nordmenn spiser mer belgvekster og nøtter kan de rett og slett leve lenger, sier lege og ernæringsforsker Lars Fadnes.

Ultraprosessert kan være sunt

En gjennomsnittlig nordmann tar mange sunne valg, og mange spiser for eksempel opp mot en ideell mengde fullkorn.

– Også fisk har nordmenn et høyt inntak av og heller ikke så verst med tanke på frukt og grønnsaker. Men for de matvarene man bør spise lite av er bildet dystrere, forteller Fadnes.

Nordmenn spiser for mye av både rødt kjøtt, bearbeidet rødt kjøtt og mat og drikke med tilsatt sukker. Jo mer man spiser av disse matvarene, jo større blir risikoen for å få diabetes type 2, hjerte og karsykdom og flere kreftsykdommer.

Fadnes anbefaler å redusere inntaket av disse matvarene fremfor å fokusere på å unngå for eksempel ultraprosessert mat.

– Prosessering har noe å si, men under kategorien ultraprosessert mat finner vi både sunn og usunn mat. Grovbrød kan klassifiseres som ultraprosessert, men likevel være sunt. Det er særlig den ultraprosesserte maten som er laget av animalske produkter eller som har høyt sukkerinnhold som er forbundet med helserisiko, forklarer han.

Du spiser nok protein

Mange er opptatt av å få i seg en riktig balanse av næringsstoffer som proteiner, fett og karbohydrater. Det er en unødvendig komplisert måte å se på kosthold, mener Fadnes.

– De fleste vil nok ha lettere for å spise sunt hvis de heller deler det de spiser inn i matvaregrupper som fisk, frukt og grønt, rødt kjøtt og fullkorn, sier han.

De siste årene har det vært en økende trend å forsøke å få i seg mer protein, og det lanseres stadig nye matvarer med ekstra høyt proteininnhold. Det er helt unødvendig, og kan til og med virke mot sin hensikt, sier Fadnes.

– Ved mindre man sulter eller har en veldig spesiell diett, spiser de fleste nok protein. Det er sjelden noen grunn til å forsøke å øke proteininntaket. Det gir vanligvis ingen helsegevinst, men kan faktisk ha noen negative konsekvenser. Det er fordi proteiner er en dårligere energikilde enn karbohydrater eller fett. Det gir flere avfallsprodukter og hvis man spiser veldig mye protein, kan det også bidra til fedme, sier han.

Kan vinne flere leveår

En normal, norsk 40-åring kan leve 2-4 år lenger ved å endre kostholdet sitt til en optimal balanse mellom de ulike matvaregruppene. 

Det vil blant annet bety å redusere inntak av prosessert kjøtt, rødt kjøtt og tilsatt sukker betydelig, og å øke mengden fisk, belgvekster og grønnsaker.

For dem som har et usunt kosthold, er effekten desto større. De kan øke forventet levealder med opp mot 8-10 år hvis de klarer å nærme seg et optimalt kosthold.

– For de fleste av oss vil et helt optimalisert kosthold ikke være et mål. Da blir livet veldig innskrenket. Men jeg tror mange vil ha nytte av å vite hvilke endringer som gir størst effekt. Og så kan man huske på at den negative effekten av å spise noe usunt en gang iblant er mye mindre enn den positive effekten av å spise sunt i hverdagen, sier Fadnes.

Hør episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Europas mest kitschy musikkonkurranse er i krise

• 

  Tsunami rammet Rogaland og Vest-Agder for 5.400 år siden

• 

  Hvorfor kommer gutter i stemmeskiftet?

• 

  – Dataspillet GTA setter standarden for hvor langt du kan gå

• 

  Derfor sier avisleserne opp abonnementet

• 

  Teknisk krøll på jobben kan gi sjukefråvær

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER