Å sitte under en varmelampe er skikkelig behagelig på en kjølig dag. Men med en tradisjonell varmelampe fyrer man litt for kråkene. Britisk forsker kommer med noen forslag til mer klimavennlige måter å holde seg varm på.
(Foto: Anders Moen Kaste)
Miljøforsker er ikke imponert over varmelamper
Den omdiskuterte varmelampa får hard medfart av britisk forsker. Varme klær er ikke gått ut på dato og kan fungere vel så bra som varmelamper og bål, skriver hun.
Er du blant dem som nekter å trekke innendørs selv om gradestokken viser kun ett siffer?
Denne høsten og vinteren er uteliv kanskje mer aktuelt enn ellers. Det ligger an til regler om avstand og begrensede forsamlinger innendørs en god stund fortsatt.
Ute i det fri er det lettere å holde avstand og å unngå å puste inn hverandres aerosoler og eventuelle dråpesmitte. Problemet er bare at årets kaldeste måneder venter oss. Og da kreves litt ekstra for å ha det behagelig ute.
Fyrer for kråkene
For å holde varmen er det noen som tyr til varmelamper, andre til bålfyring.
Varmelampene får nå gjennomgå av Sharon George, miljøvitenskapsforsker ved britiske University of Keele. I en artikkel i The Conversation trekker hun fram varmelampene som lite energieffektive – og kommer med alternative løsninger til dem som sitter ute selv når frostrøyken brer seg.
For vanlige terrassevarmere er rett og slett lite klimavennlige, poengterer forskeren. Noen går på gass, andre går på strøm. Felles for de begge er at de varmer omgivelsene, ikke bare personen som sitter under lampen. Man fyrer for kråkene, med andre ord.
Men, hva er da løsningen?
Infrarøde stråler varmer deg, ikke lufta
Det finnes terrassevarmere som fungerer på en annen, mer målrettet måte. Disse er elektriske, men avgir infrarød varmestråling. Det gjør at de varmer opp det de treffer, i stedet for lufta rundt. Derfor er de mye mer energieffektive.
Men, det er ett problem med slike infrarøde varmelamper. Strålene varmer opp kun det de treffer. Det betyr at hvis du sitter ved et bord, kan den infrarøde lampen holde deg god og varm i hode, overkropp og armer – men beina som er under bordet og beskyttet fra strålene kan føles kalde fortsatt.
Og alle vet at kalde føtter er ordentlig ubehagelig. Enda verre blir det når kroppen kjøles ned, og kroppen nedprioriterer blodtilførsel og oppvarming av kroppsdelene lengst vekk fra hjertet – slik som føttene.
Det er typisk norsk å være god på bålfyring
Og så har vi vedfyring, da. Å sitte ved et bål eller en bålpanne er typisk norsk. Det må da være en naturlig og fin måte å holde varmen på?
Heller ikke bål og bålpanner er helt uskyldige, mener Sharon George. Selv om de bruker hverken strøm eller gass, bruker de tre – eventuelt kull – og kan bidra til «betydelig» partikkelforurensning i lufta, skriver hun.
Utepeiser kan være mer rentbrennende – men er gjerne dyre i innkjøp, og effektiviteten vil avhenge blant annet av hvor tørr veden er.
Størst problem i byene
Men hvorvidt er vedfyringa, som nordmenn er så glade i, et problem her til lands?
«Vedfyring gir utslipp av forbrenningspartikler og noe nitrogenoksider, særlig er det forbrenningspartikler fra vedfyring som har vist å ha uønskede helseeffekter. På kalde dager kan høye konsentrasjoner av slike partikler i uteluften være et problem», skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.
Riktignok gjelder dette spesielt i store byer der folk bor tett, skriver de.
Nå er fokuset hos FHI riktignok på innendørs oppvarming - ikke bålfyring ute.
Men, i tillegg til svevestøv frigir vedfyring CO2 i forbrenningsprosessen.
I en artikkel fra NTNU publisert på forskning.no i 2018 står det at en vedovn kan påvirke klimaet en del. Men det er to sider av saken, fortalte forsker Anders Arvesen i artikkelen. For på et vis er ved en fornybar ressurs.
– Bioenergi fra skog er karbonnøytral i den forstand at skog er en fornybar ressurs. Trærne vil absorbere CO2 når de vokser opp igjen, men i en midlertidig periode vil det være en større mengde CO2 i atmosfæren, forklarte han.
Så... hva kan vi gjøre, da?
Så, til slutt: hva er den ideelle løsningen, ifølge miljøforskeren?
Kle på deg – eventuelt hold deg inne, mener Sharon George. Og hvis ikke et tjukt lag av klær er nok til å holde varmen, mener hun en infrarød varme er det beste tilskuddet når man har et «stramt karbonbudsjett».
Men å kle på seg når du fryser kan ha noen positive effekter som ikke er så godt kjent - men som er dokumentert gjennom forskning. Å varme opp kalde kroppsdeler, for eksempel føttene, gir oss en spesielt behagelig følelse, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Building Research & Information i 2014.
Viktig med varme føtter
Til slutt er kanskje fotvarmere en idé å ta med seg. I en annen studie fra 2015, publisert i tidsskriftet Energy and Buildings, undersøkte forskere hvorvidt man kunne senke innetemperaturen på et kontor for å spare energi, men samtidig unngå at de ansatte frøs. De ble utstyrt med fotvarmere som de selv kunne regulere varmen fra.
Ifølge forskerne gjorde fotvarmerne susen fordi varme føtter har mye å si for følelsen av velbehag når man fra før er kald over hele kroppen.
Og sånn sett tyder mye på at de kløende ullsokkene som foreldre har tvunget på barna sine gjennom generasjoner, faktisk har vært i beste hensikt - og man kan si at det finnes vitenskapelig belegg for at det funker.
