Norge og EU har satt seg et mål om å ha nullutslipp av klimagasser innen 2050. 

Forskere jobber med å finne måter å nå målet på. 

Bør Europa ha mest vindkraft eller mest solkraft? Skal kraften lagres, eller skal det bygges kabler? Hva ivaretar jevn energitilgang best? 

Med en matematisk modell kan forskerne se på ulike scenarioer for å finne løsninger.

– De fleste forskerne som ser på energisystemer, bruker optimalisering av kostnader, altså pris, forklarer forsker Koen van Greevenbroek.

Han fullførte nylig doktorgraden sin ved UiT Norges Arktiske Universitet. 

Ny modell kan skreddersy energiløsninger

– Vi har sett på energimålet for hele Europa, samtidig som vi har sett på hva som fungerer best i ulike områder, sier han.

Greevenbroek er ikke sikker på om kostnader er det som bør styre alle energivalg. Sikker energiforsyning, eller arealbruk, kan være vel så viktige faktorer. 

– Folk liker billig strøm. Men det kan gi oss en falsk metode, fordi det primært vil gi oss én løsning. Vi har prøvd å lage en modell som kan skreddersy energiløsninger for lokale forhold, samtidig som summen av utslipp i Europa blir null.

Alt er lov – da blir mulighetene flere 

Greevenbroek og andre forskere har tatt utgangspunkt i dagens energisystem, og utviklet det frem mot 2050.

De har latt modellen stå fritt til å velge kraftkilde, inkludert olje og gass. 

– Modellen er begrenset av at summen av utslipp skal være null. Det betyr likevel at vi kan slippe ut noe CO₂, der det ikke er mulig å kutte, men det må kompenseres for ved karbonfangst og lagring, sier van Greevenbroek. 

Aleksander Grochowicz, forsker ved Danmarks Tekniske Universitet sier at det også er viktig å finne den løsningen som koster minst. 

– Samtidig er det bare 25 år igjen. Derfor kan vi ikke bare se på én ting. Modellen regner ut summen av lokale løsninger slik at det blir null utslipp for Europa totalt sett, sier han.

Modellen har bygget ut kjernekraft, men ikke mye. 

– Det er for dyrt, sier van Greevenbroek. 

Modellen ser også på muligheter for lagring av kraft, sammenliknet med å transportere den. Også her har forskerne klare funn, i følge førsteamanuensis Marianne Zeyringer ved Universitetet i Oslo.

– Å være en del av et kraftnett er en billigere løsning. Det er dyrere å lagre kraften i form av batterier eller på andre måter. Å være en del av kraftnettet gir også bedre forsyningssikkerhet, sier hun.

Behovet for kraft øker  – men hvor mye?

Selv om olje, kull og gass skal fases ut, kommer kraftbehovet trolig til å øke. 

Forskerne forklarer at det er vanskelig å anslå behovet. 

– Hvis Norge skal fase ut dagens bruk av fossilt brensel, må kraftproduksjonen i alle fall dobles, sier van Greevenbroek. 

Selv om det er vanskelig å anslå hvor mye mer kraft vi trenger, mener forskerne at vi uansett må begynne med det vi vet vi skal fase ut. 

– I tillegg bør det bygges ut fornybar kraft for å holde på, og tilrettelegge for, industrien, legger Zeyringer til.

Solkraft bør bygges ut i Tyskland og Sør-Europa

Et hovedfunn er at energien fra solceller må øke. Områdene som er best egnet for dette er Sør-Europa og Tyskland. 

– Tyskland er en importør av kraft i dag. De vil også være det i fremtiden, selv om de øker produksjonen av kraft ved solenergi. Å bygge ut solenergi i Tyskland og Sør-Europa er en av de tingene som gjør det lettest å nå null-utslippsmålet, forklarer van Greevenbroek. 

Modellen viser at Nord-Europa er i en særstilling, fordi det er store muligheter for vindkraftutbygging. 

– Norden er det området som har størst potensiale for vindkraft, men samtidig bygges det ut lite vindkraft i Norge, sier van Greevenbroek.

Norge må ikke bygge ut fornybar energi, men... 

– Norge kan fortsette å være en krafteksportør og tjene penger på det, dersom politikerne bygger flere vindkraftanlegg, sier van Greevenbroek. 

Likevel er det en viss motstand i befolkningen mot vindkraft. Særlig gjelder dette landbasert vindkraft. 

– Det er noen konsekvenser av å bygge ut fornybar energi, slik som arealbruk eller kostnader til utbyggingen. Derfor er det viktig for oss at befolkingen og politikerne har et valg, sier van Greevenbroek.

Samtidig viser modellen at Europa som helhet kan nå nullutslippsmålet uten at Norge bygger vindkraft. 

Dersom Norge velger å ikke bygge ut vindkraft, vil vi raskt bli en kraftimportør, forklarer han.

– Det kan bli dyrt. Samtidig er det ikke sikkert det vil være så mye kraft å ta av hvis alle land tenker slik. Norge kan ikke kjøpe kraften av andre land hvis den ikke finnes. Da er det bra for egen industri og forsyningssikkerhet at Norge bygger vindkraft likevel, sier van Greevenbroek. 

Grochowicz mener Norge er i en særstilling fordi det er valgmuligheter her. De fleste landene har ikke denne luksusen. De blir nødt til å bygge ut kraft for å nå null-utslippsmålet. 

– Derfor kan det også hende at det ikke er så populært blant andre land om Norge ikke bidrar med sitt, sier han.

Årsaken til denne luksusen skyldes at det allerede er lite kull og gass til kraftproduksjon internt i Norge i dag, og mye billigere vannkraft. 

I tillegg har Norge mulighet til å produsere vindkraft til havs. Med andre ord har nordmenn et luksus-alternativ til: Å ikke bygge ut kraftverk der vi kan se det.

Kraftutbygging er et politisk valg 

Forskerne peker på at forsyningssikkerhet og muligheten til å være uavhengig av land utenfor Europa, kan bli kritisk i fremtiden. 

Derfor er det mange uheldige konsekvenser ved å la være å bygge ut vindkraft. 

– Kraftutbygging er et politisk valg. Vår jobb er å vise hvilke muligheter som er der, og hva politikerne må ta hensyn til. Vi kan ikke påtvinge noen beslutninger, sier Grochowicz. 

Politikerne bør planlegge på tvers av landegrensene 

Forskerne bak studien mener politikerne må bli flinkere til å koordinere og planlegge kraftutbygging på tvers av landegrensene. 

Og de bør våge å starte utbygging av fornybar energi. 

– I tillegg må politikerne bli flinkere til å snakke om fordelene med å bygge ut fornybar energi, sier Grochowicz

Referanse:

Koen van Greevenbroek mfl.: Trading off regional and overall energy system design flexibility in the net-zero transition. Nature Sustainability, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s41893-025-01556-2

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forskar: Vi treng prinsipp for berekraftig bruk av radioaktive legemiddel

• 

  ‒ Engelsklæreren kan ikke erstattes av YouTube

• 

  – Ingen grunn til å fraråde foreldre å bruke morsmålet hjemme

• 

  Samarbeid mellom skole og PPT: – Barn og foresatte blir ikke hørt

• 

  Tvillingstudie: Er det genetisk å bli berørt av musikk?

• 

  Dette kan hjelpe den sosiale utviklingen til døve barn

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER