Som liten var Kristine Midtbø nysgjerrig og vitebegjærlig, og hun gledet seg til å begynne på skolen.

– Jeg hadde masse venner, og læring var veldig gøy for meg. Men etter hvert oppdaget både foreldrene mine og lærerne mine at jeg slet med lesingen. De bestemte seg for å sende meg til en optiker for å sjekke synet mitt. Det viste seg at jeg faktisk trengte briller, men selv etter at jeg fikk brillene mine var det fortsatt noe som skurret, sier hun.

I tredjeklasse ble Kristine utredet for dysleksi. Hun fikk til slutt diagnosen da hun var åtte år gammel.

– Heldigvis hadde jeg ekstremt flinke lærere rundt meg som forsto viktigheten av å gi meg den hjelpen jeg trengte. Samtidig tilrettela de på en måte som ikke fikk meg til å føle meg dum. Dette var utrolig viktig for at jeg fortsatt skulle trives på skolen, forteller hun.

Innhold er min styrke

I dag jobber Kristine Midtbø som forsker i Sintef. Hun har en mastergrad i energi og miljø fra NTNU.

– Hvis noen hadde fortalt meg da jeg gikk på ungdomsskolen eller videregående at jeg skulle skrive en så stor oppgave, hadde jeg nok bare ledd og ikke tatt det seriøst. Men jeg har jobbet hardt med egen selvtillit og forstått at innhold er min styrke, ikke selve teksten og lesingen. Det trenger jeg fortsatt hjelp til, men så lenge innholdet er på plass, kommer jeg utrolig langt, forteller hun.

Du er ikke dum!

Kristine har jobbet hardt for å komme dit hun er i dag. Hun har en klar oppfordring til andre som strever med å lese og skrive.

– Å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det krever mye hardt arbeid. Men hvis jeg skulle gi et råd til andre som er i samme situasjon der ute, så er det dette: Du er ikke dum. Du sliter med å lese og skrive. Det finnes en vei for deg å lære. En vei som ikke handler om lesing og skriving. Når du finner den veien som fungerer best for deg, tror jeg at du kan nå så langt du bare vil, sier Kristine.

Hva er egentlig dysleksi?

Dysleksi kan enkelt beskrives som problemer med å koble sammen lyder og bokstaver. 

Det kan enten være vanskelig å finne sammenhengen mellom lyd og bokstav, eller det kan ta lang tid og kreve mye innsats å automatisere denne koblingen. Dette resulterer også ofte i vansker med staving.

Det sier Monica Melby-Lervåg, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og leder i det nasjonale forskningssenteret SpedAims. 

– Dette betyr at når de starter på skolen, vil mange slite med å lære seg å lese. Det tar dem mye lengre tid enn andre barn, og de kan ha problemer med de første leseoppgavene. Senere kan dette også påvirke andre ferdigheter, spesielt staving og leseforståelse, legger hun til.

Når det gjelder hvor vanlig dysleksi er, kan tallene variere avhengig av definisjonen og grenseverdiene som brukes.

– Et ganske vanlig anslag er at omtrent fem prosent av befolkningen har dysleksi, sier hun.

Tilleggsvansker

Kristine har det som ofte kalles ren dysleksi. Det vil si at hun kun strever med avkoding av bokstaver og ordlesing. 

Ifølge Stig Berdal, logoped og seniorrådgiver i Statped, er bildet ofte mer komplisert.

– Det finnes absolutt personer som har dysleksi som en isolert vanske. Samtidig er det ganske vanlig at personer med dysleksi også har bredere språkvansker i tillegg, sier han. 

Han forteller videre at forskningen antyder at rundt halvparten av de som har dysleksi, også innfrir kriterier for DLD. Det kalles også utviklingsmessige språkforstyrrelser. 

Det er også ganske høy grad av samtidig forekomst mellom oppmerksomhetsvansker og dysleksi. Det vil si at forekomsten av dysleksi blant personer med oppmerksomhetsvansker er vesentlig høyere enn i befolkningen ellers.

Monica Melby-Lervåg legger til at det også er viktig å merke seg at det er veldig mange med dysleksi som også strever med matematikk. På den andre siden er det mange med matematikkvansker som også har dysleksi.

– Vi ser ofte dysleksi, eller avkodingsvansker, som en del av bildet i mer komplekse og sammensatte lærevansker, sier hun.

Lesing og læring

Lesing er en stor del av skolehverdagen de første årene. Det kan være avgjørende for hvordan elevene opplever å mestre skolen.

– Lesing bruker man i alle fag. Det påvirker nesten all læring som skjer i skolen. Det påvirker også troen på hva man selv kan få til som elev. Forskning viser dessverre at barn skal ha overraskende kort tid med strev i leseopplæringen før de stempler seg selv som dårlige lesere, forteller Stig Berdal.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Slik opplever syriske barn møtet med den norske skolen

• 

  Hvilket kjønn du krysser av for, kan avgjøre om du får den helsehjelpen du trenger

• 

  Hele elsykkelen blir ofte skrotet når batteriet blir ødelagt. Må det være slik?

• 

  Kan nattehimmelen gjennom teleskopet på La Palma avsløre noe om de minste partiklene som finnes?

• 

  Nye materialer til medisiner eller teknologi? KI kan forenkle jobben

• 

  Norges forhold til Russland: – Balanse mellom avskrekking og beroligelse gjelder fortsatt

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER