Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Dette er klamremaneten. Nå finnes den i Oslofjorden
Den er liten og lever av dyreplankton og små krepsdyr. Hva er det som gjør klamremaneten så giftig?
Klamremaneten er liten, men har en potent gift. Her svømmer den fritt, men når den gjemmer seg i ålegresset er den vanskelig å få øye på.(Foto: Smithsonian_maringeo / iNaturalist.org / CC BY-NC-SA 4.0)
Sommeren 2025 er lokalavisene omkring Oslofjorden fulle av overskrifter om folk som har vært borti den lille klamremaneten.
Enkelte har havnet på legevakten. De forteller at nærkontakten var svært smertefull med kvalme, en intens stikking som ble til ukontrollerbare rykninger og en brennende følelse med dunkende smerter.
Professor emeritus Stein Kaartvedt ved Universitetet i Oslo har forsket på maneter i årevis, men har aldri sett den lille krabaten.
Ifølge ham er dette en invaderende art i våre farvann, men ny er den ikke.
Gjest fra Stillehavet?
– Den første observasjonen av klamremanet i Norge er fra 1921. Den er gjort utenfor Drøbak, hvor UiO har en marin forskningsstasjon, forklarer han.
Opprinnelig er klamremaneten fra Stillehavet og regnes som stedegen der.
Kaartvedt understreker likevel at det er usikkerhet knyttet til dette. Klamremaneten lever mange steder, blant annet så langt nord som Grønland og helt ned til Argentina. I tillegg er det ukjent om det er snakk om én eller flere arter.
Første gang det var rapportert at noen hadde kommet borti klamremaneten i våre trakter, var i Sverige i 2018.
Om klamremaneten (Gonionemus vertens):
Klamremaneten blir mellom 15 og 20 millimeter stor. Den finnes naturlig i Stillehavet, men har spredd seg til flere steder.
Den har to livsstadier: Et polyppstadium og et manetstadium. Den lever av dyreplankton og små krepsdyr.
Den trives best på grunt vann blant tang og ålegress. Den er observert langs hele norskekysten, helt opp til Vesterålen.
Denne oppsummeringen er basert på Havforskningsinstituttet og Smithsonian Environmental Research Center.
Klamremaneten er omtrent like bred som en finger. Derfor kan den være vanskelig å få øye på i vannet. Det er ikke anbefalt å holde den uten hansker. Stingene brenner og svir kraftig.(Foto: aka2esasu / iNaturalist.org / CC BY-NC 4.0)
Klamremaneten er mer giftig enn man skulle tro
Utenfor Japan er klamremaneten regnet som giftig, og kommer man borti den der er det smertefullt, forklarer Kaartvedt. Langs stillehavskysten av Nord-Amerika er den ikke regnet problematisk i det hele tatt.
– Uheldigvis er det den smertefulle varianten vi har fått her, konstaterer Kaartvedt.
Hva slags gift det er snakk om vet han imidlertid ikke.
Kaartvedt forklarer at ikke-giftige og mindre giftige varianter er en av grunnene til at noen tror at det er flere arter, men variasjon i giftgrad kan også påvirkes av andre faktorer, slik som manetens kosthold.
Hvorvidt det er én eller flere arter må derfor undersøkes med andre metoder enn å se på form og levevis.
Klamremaneten lever av dyreplankton og små krepsdyr. På dagtid holder den seg fast i ålegress eller tang, for så å svømme nærmere overflaten om natten for å spise.
I likhet med andre maneter er den et rovdyr, men Kaartvedt synes det er interessant at giften synes uforholdsmessig sterk med tanke på hva den spiser.
De giftigste manetene er vanligvis fiskespisere, som er avhengig av at byttet dør umiddelbart før det stikker av eller ødelegger skjøre tentakler, forklarer han.
Annonse
– Glassmaneten spiser det samme, og den er ikke like giftig. Det kan skyldes at den lille klamremaneten skal beskytte seg mot andre rovdyr, men det vet vi ikke, sier Kaartvedt.
Han forklarer også at manetens adferd gjør at de menneskene som oftest rammes av manetens gift, er folk som vasser i ålegressenger eller områder med tang.
Ser du maneten? Den kan være vanskelig å få øye på.(Foto: Mailyn Tran / iNautralist.org / CC BY-NC 4.0)
Kan ballastvann ha brakt den hit?
Hvordan maneten fra Stillehavet har havnet i Oslofjorden er et annet mysterium.
– Noen spekulerer i om klimaendringer kan spille inn, men jeg tror ikke det er tilfelle her, sier Kaartvedt.
Den kan ha kommet hit med ballastvann på skip, eller via tang og skjell. I manetens polyppstadium kan den leve lenge og sitte fast i andre ting. Andre muligheter er for eksempel introduksjon av arten knyttet til østersoppdrett, forklarer han.
Ifølge Kaartvedt er de voksne klamremanetene lite trolige til å drive med strømmen over større avstander.
– De er hjemmekjære, disse manetene. I sitt voksne stadium av livet holder de seg fast i for eksempel ålegress, og tar kortere svømmeturer i nærområdet om natten for å få seg mat. En voksen brennmanet er derimot på evig drift.
Klamremaneten klamrer seg fast til ålegress på dagtid. Det er der den liker seg best.(Foto: Jackie Hildering / iNaturalist.org / CC BY-NC 4.0)
Har overlevd flere masseutryddelser
Kaartvedt forteller at det er funnet fossiler av maneter som er 550 millioner år gamle, og de ser akkurat ut som i dag. De fantes allerede 200-300 millioner år før dinosaurene.
– De har overlevd flere masseutryddelser, og bare svømt videre. Med tanke på alt de har gått gjennom, og overlevd, synes jeg de er utrolig fascinerende, sier han.
Fjern resterende manettråder uten å gni for mye eller komme borti dem. Bruk hansker hvis du kan.
Skyll med sjøvann – ferskvann kan utløse mer gift.
Ikke gni eller skrubb. Dette kan også bidra til å frigjøre mer gift.
Start å behandle med varmt vann så raskt som mulig. Proteiner blir ødelagt ved 40-45 grader. Senk det utsatte området ned i varmt vann i 10-20 minutter.
OBS: Dersom du har brent deg over et større område, får en allergisk reaksjon, eller smertene ikke går over, bør du kontakte lege. Det samme gjelder dersom det er små barn som har kommet i kontakt med maneten.
