Afrikas markante store kattedyr er i dag oppgitt som «sårbare» på rødlista over utrydningstruede arter, men bestanden av løver nærmer seg terskelen for en høyere risikokategori. I tillegg er det en opphetet debatt over hvor mange geparder som egentlig er igjen i naturen, og ekspertene spør seg om «sårbar» holder.

Å flytte de to kattedyrene til en høyere risikokategori garanterer ikke at de får beskyttelse, men det vil i det minste tegne tydeligere gjenspeile den kritiske situasjonen de er i, mener forskerne.

De håper det vil bidra til at det settes i verk ressurser for å hjelpe den med å overleve i villmarken, der de herjes av både krypskyting og kjæledyrhandel.

Viktige rovdyr

Løvestatuene som vokter Beijings Forbudte By, bronseløvene ved Admiral Nelsons føtter på Trafalgar Square, stjernetegnet Løven og logoene til en rekke europeiske fotballklubber viser alle hvilken kulturell verdi disse majestetiske skapningene har.

Men som topp-predator er de også sikringen i sine økosystemer. Som den sørafrikanske naturverneren Paul Funston sier: De er en «big daddy» som holder veldig mye på plass.

Den internasjonale unionen for naturverns (IUCN) rødliste har i et halvt århundre klassifisert ulike dyrearter ut ifra et spekter som går fra «minst bekymring» og «nær truet» til «sårbar», «utrydningstruet», «kritisk utrydningstruet» og «utryddet i villmarken».

Grovt sett er det slik at dersom halvparten av en art går tapt i løpet av tre generasjoner, flyttes den opp til en mer truet kategori. Det siste stoppet på vei mot det store intet er «utryddet».

Truet-status kan føre til at det tas grep for å beskytte dyrene, at det blir restriksjoner på internasjonal handel og at det gis penger fra land eller ideelle organisasjoner.

Uenighet om tall

Løver og geparder ble begge bekreftet som «sårbare» arter i 2014, og ventes ikke å endre kategori når rødlisten oppdateres på IUCN-kongressen i Marseille fredag.

Noen eksperter mener imidlertid at IUCN bør gå lenger.

– Geparder bør klassifiseres som utrydningstruet, sier gepard-ekspert Sarah Durant til AFP.

Sammen med 50 andre naturverneksperter argumenterte hun for dette i en studie av bestanden i etterkant av IUCNs vurdering i 2014.

Totalt sett har antallet geparder globalt falt med om lag 30 prosent til rundt 7.000 individer i løpet av tre generasjoner, eller 15 år. For å sette dette i perspektiv, er det om lag én gepard per million mennesker på jorda.

Dette er godt under 50-prosentterskelen for å få «utrydningstruet»-status, men ekspertene mener tallet er altfor optimistisk. Anslaget er i hovedsak basert på telling fra beskyttede områder som nasjonalparker og viltreservater, selv om dette ikke er der man finner de fleste av gepardene.

Om lag trekvart av gepardens rekkevidde, og rundt to tredeler av gepardbestanden, befinner seg i ubeskyttede områder der det enslige kattedyret må slite med mangel på byttedyr, fragmenterte habitater og dødelige møter med melkebønder som beskytter kuene sine.

– Vi måler populasjonens fall i det område der geparden greier seg best, sier Durant.

– Katastrofal nedgang

Sett i et lengre perspektiv er bildet enda mørkere. Geparden var en gang i tiden et topprovdyr i mesteparten av Afrika, Midtøsten, Sentral-Asia og India, men i dag okkuperer den mindre enn ti prosent av sin historiske rekkevidde.

Siden 1900 har antallet geparder falt med mer enn 90 prosent.

– Dette er katastrofal nedgang, sier Durant, som er professor i naturvernvitenskap ved Zoological Society of London.

Det har ikke gått særlig bedre med løvene, selv om bestanden i villmarken er over 20.000, sier direktør Paul Funston ved naturverngruppen Panthera.

I vurderingen i 2014, som Funston bidro til, ble det anslått at den globale løvebestanden hadde falt 43 prosent i løpet av tre generasjoner, altså 21 år. Dermed var de et værhår unna å få oppjustert farestatus.

Utfordrende opptelling

I motsetning til geparder lever løver i flokk, og nesten eksklusivt i beskyttede områder. Men det betyr ikke at de alltid er like enkle å finne.

– Hver gang vi går inn og ser i virkelig detalj, finner vi ut at det er færre løver enn vi trodde. Typisk tre, fire eller ti ganger færre, sier Funston.

Han ledet i 2017 en omfattende opptelling i to store nasjonalparker sørøst i Angola der naturvernmyndighetene hadde anslått at det var rundt 1.000 løver.

– De faktiske tallene var så lave at vi ikke kunne komme med noe godt vitenskapelig estimat. Men vi konkluderte med at det var 10 til 30 løver igjen, sier Funston.

Den største trusselen mot løver er krypskyttere, som enten tar løvene selv eller byttedyrene deres. Troféjakt, tap av habitat og konflikt med mennesker truer også dyrene.

Influenser-effekt

Og siden 2014 har det dukket opp nye trusler.

– Spesielt i det sørlige Afrika har vi sett en økning i krypskyting av løver for kroppsdeler, spesielt tenner, klør og bein, for å tilføre et voksende marked i Sørøst-Asia og Kina for tullete helse- og virilitetseliksirer, sier Funston.

Fra 2011 til 2019 utgjorde krypskyting for kroppsdeler, som lett oppdages på de parterte kadavrene som ligger igjen, mer enn 60 prosent av all dødelighet hos løver i nasjonalparken Limpopo i Mosambik. Det økte kraftig etter 2014.

For gepardenes del har det kommet en ny trussel fra golfstatene, der etterspørselen etter kjæledyr har satt i gang en omfattende handel av gepardunger, spesielt fra Afrikas Horn. Her er en underart av gepard nær å bli utryddet.

Sosiale medier har også drevet fram en økt etterspørsel etter levende store kattedyr.

– Influensere flyr fra Dubai for å bli fotografert med en gepard eller en løve for å få økt Instagram-trafikk, sier Durant.

Kostbart

Nøkkelen til å få beskyttet dyrene er investeringer.

I det sentrale og vestlige Afrika brukes det kun om lag 50–100 dollar årlig per kvadratkilometer, ifølge Funston, som sier det er lite overraskende at begge regioner har mistet mer enn 90 prosent av de store villdyrene sine.

I det sørlige Afrika, der løvebestanden har gått opp, bruker man på den annen side opp mot 800 dollar årlig per kvadratkilometer.

Leder Craig Hilton-Taylor ved IUCNs rødliste forsvarer organisasjonens klassifiseringsprosess som «robust» og sier ekspertene ser på en rekke ting.

Han erkjenner imidlertid at uten innsatsen fra de sørafrikanske landene, ville løver blitt oppjustert fra «sårbare» til «utrydningstruede».

– Hvis ekspertene gjør vurderinger igjen med fremskrivninger istedenfor å kun se på fortiden, kan det hende de får dyrene over terskelen, sier han til AFP.