Matsvinn er et problem både for miljøet og for lommeboka vår. Likevel hiver vi masse mat i søpla som fortsatt kan spises. 

Hver av oss kaster rundt 40 kilo mat i året, ifølge Mattilsynet. 

Derfor er det stor interesse hos myndighetene og forskere for å finne ut hvilke forbrukere som kaster mest eller minst mat og hva som skal til for at de endrer seg.

En gruppe forskere har gjort en ny vri for å finne svar. 

Vurderte folks personlighet

Det forskere vanligvis gjør, er å se på såkalte sosiodemografiske kriterier, som alder, kjønn, utdanning og sivil status. Men det er ikke godt nok, mente forskerne på matforskningsinstituttet Nofima.

For hvem blir med i studier om matsvinn? Jo, folk som allerede er opptatt av det.

– Mange studier har med deltakere som allerede er flinke på matsvinn. Det preger resultatene, sier seniorforsker Valérie Lengard Almli. Hun leder prosjektet Sustainable Eaters.

Derfor så Nofima-forskerne heller på personligheten vår. 

– Påvirker mye mer enn alder og kjønn

– Tanken vår er at forbrukere ikke kaster mer eller mindre mat fordi de er 20 eller 70 år eller fordi de har små barn. Det er jo ikke alle småbarnsfamilier som har mye matsvinn, sier Almli.

Matsvinnet styres heller av hvilke verdier vi har og hvem vi er som personer.

 – Hvis jeg er en som liker rutiner og tenker logistikk, så har jeg vært sånn fra barndommen og kommer til å være sånn til jeg dør. Min personlighet og mine holdninger påvirker alt fra kosthold til innkjøp og kasting av mat, mye mer enn hvor gammel eller hvilket kjønn jeg er, sier Almli.

Tre typer forbrukere

Forskerne brukte data fra Ipsos Norsk Monitor om holdninger og verdier i den norske befolkningen. Der fant de tre typer forbrukere:

• Want to change-gruppa – eller de endringsvillige på norsk – er svært engasjerte og bevisste på matsvinn. De er åpne, fleksible og går for nye ting. Dette er gruppa som spiser mest frukt og grønt. Når de handler mat, er de opptatt av økologi, dyrevelferd, fairtrade og miljøet. De er den største gruppa og utgjør 40 prosent av befolkningen.
• Need to change-gruppa – de som trenger å endre seg – har mest matsvinn. De er ikke så opptatt av bærekraft, men har størst potensial for forbedring. I butikken ser de etter lettvint mat som familien liker. De kjøper gjerne stort og billig. 30 prosent er i denne gruppa.
• Hard to change-gruppa – de mest vanestyrte forbrukerne – planlegger godt. De har noe mindre matsvinn, men vil typisk bare spise restemat når de har satt det på den ukentlige middagsmenyen. De er ikke så åpne for endring. Disse forbrukerne spiser mest kjøtt, men er opptatt av kolesterol, salt og fett. De er 30 prosent av befolkningen.

Ingen forskjell på by og land

De tre gruppene ble sjekket mot befolkningsdata.

– Det mest overraskende var at det ikke spilte noe rolle hvor de bodde. Gruppene spredte seg likt over by og bygd, sa forsker Ingunn Berget på et Nofima-seminar i Oslo nylig. 

Ellers er de vanestyrte forbrukerne eldst, mens de som bør endre seg, har høyest inntekt, og det er flest menn blant disse. 

– Ellers spredte gruppene seg jevnt på utdanning, sivilstatus, barn, fortalte Berget. 

Kampanjer bør rette seg mot denne gruppa

Forbrukerne trenger ikke mer generell informasjon om matsvinn i Norge, mener Valérie Almli.

– Folk må derimot bli mer bevisste på sitt eget matsvinn. Informasjon er hjelper, men atferdsendring starter ikke før man har innsett at matsvinn også skjer i eget hjem.

Mange tenker at de bare kaster muggen mat, men hvorfor lå den så lenge at den mugnet? Og må du skifte den grønne posen ofte? Hvorfor det?

Kampanjer og tiltak bør rette seg mot gruppa Need to change, ifølge Valérie Almli.

– De er viktigst fordi de har mest matsvinn og dermed mer å ta av. Og vi så i en av studiene i prosjektet at de klarer det fint, sier hun.

Kaster uten dårlig samvittighet 

Forsker Kristine Svartebekk testet ut tiltak mot matsvinn. 125 familier fikk hjelp til å vurdere om mat fortsatt var spiselig. 230 familier målte matsvinnet sitt eller fikk opplæring i å lage restemiddager. 

Så sjekket Svartebekk hvordan det gikk da studien var ferdig og ett år etterpå. 

– De som er i Need to change-gruppa, har ikke dårlig samvittighet for det høye matsvinnet sitt. Da de ble klar over hvor mye de kastet, kastet de mye mindre både på kort og lang sikt, fortalte Svartebekk på seminaret. 

Valérie Almli mener løsningen ligger i kunnskap om egne vaner.

– Særlig Need to change-gruppa er lite opptatt av det. Våre data viser at når de først forstår hvor mye mat de kaster, klarer de fint å innføre egne tiltak mot matsvinn, som å google seg fram til informasjon om matoppbevaring eller oppsøke oppskrifter på restemat, sier Almli til forskning.no

Ikke rette seg mot de mest vanestyrte

De endringsvillige – Want to change-gruppa – er allerede i boks. De trenger ikke kampanjer mot matsvinn.

– De melder seg frivillig til studier og er godt informert. Men selv om de er veldig på, kan de alltids bli bedre og få påminnelser, sier Almli.

Om myndighetene skal sette inn tiltak, mener forskerne at Hard to change-gruppa ikke er de viktigste.

– De er vanskeligere å nå til, samtidig som de kaster noe mindre mat enn Need to change-gruppa, fordi de planlegger måltidene godt. Derfor er det mindre gevinst å hente hos dem.

Nå skal Nofima-forskerne bruke personlighetsgruppene videre. 

– De er like relevante for studier av kosthold, innkjøp, kildesortering og brødsvinn, sier Almli.

LES OGSÅ

Dette er dyrene vi kaster, men som kunne blitt mat

Matbransjen vil tape seks milliarder kroner hvis vi klarer regjeringens mål om å halvere matsvinnet

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på