Ole Jakob Løland mener at skolegudstjenestene i dag er ekskluderende.

Han er professor ved Institutt for kultur, religion og samfunnsfag på Universitetet i Sørøst-Norge.

Det er sterke fronter i debatten om skolegudstjenester. Enten snakkes det om å fortsette eller avvikle.

– Men hva med å heller utvide dem? foreslår Løland.

De som vil fortsette som før

Det betyr å gi alle barn rett til å praktisere religion i skoletiden. Også de med foreldre som er muslimer, hinduer, sikher eller jøder.

Løland har nylig publisert en vitenskapelig artikkel om skolegudstjenester i den nye utgaven av tidsskriftet Prismet fra IKO- Institutt for kirke og oppvekst.

Der skriver han at gudstjenester i skoletiden egentlig er ulovlige.

I opplæringsloven fra 2023 står det nemlig at det ikke er lov med forkynnelse i skolen.

Forkynnelse betyr å prøve å overbevise om et religiøst budskap.

– Gudstjenester er en dyp religiøs praksis, og elevene praktiserer religion under skolegudstjenestene, sier Løland.

– Alle elever bør få praktisere egen religion i skoletiden, sier han.

Kulturen vi har arvet

Selv om opplæringsloven forbyr forkynnelse i skoletiden, har Stortinget bedt regjeringen lage en mer presis lov som gjør det mulig for elever å delta på skolegudstjenester.

Et bredt stortingsflertall ønsker nemlig å bevare skolegudstjenestene.

Frem til da, står et i Utdanningsdirektoratets veileder at å la elevene delta på en skolegudstjeneste, besøke en moske under eid eller en human-etisk seremoni i skoletiden, ikke regnes som forkynning eller religionsutøving. Slike deltakelser kan være med på å gi elevene kulturell innsikt og forankring, men kan ikke ha som formål å påvirke elevenes tro.

Stortinget mener at gudstjenestene formidler den kristne kulturarven, og at barn og unge i Norge bør lære om den.

Stortingspresidenten, Masud Gharahkhani, uttalte til VG at alle barn i Norge burde gå på skolegudstjeneste for å lære om kulturarven vår, slik han selv hadde gjort.

– Men skolegudstjeneste er ikke bare et sted for læring, påpeker Løland.

Gudstjenesten involverer bønn og religiøs sang, som tydelig er religionsutøvelse, og ikke bare læring om kulturarv, ifølge han.

Løland er i dag professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, men har selv virket som prest i Den norske kirke i fire år og har også holdt skolegudstjenester.

Ikke forkynnelse, men tilrettelegging

Løland mener løsningen må være å tilrettelegge for at alle livssynssamfunn får feire høytiden innenfor skolens rammer.

Han vil altså utvide ordningen, ikke avvikle den.

Det betyr at man må følge hinduistiske eller jødiske elever til deres respektive templer eller synagoger, eller muslimer til moskeen.

– Skolen er kanskje den viktigste integreringsarenaen i det norske samfunnet og håndterer mange utfordringer den ikke hadde tidligere, sier Løland.

– Vi kommer oss ikke videre

– Diskusjonen gjentar seg selv hvert eneste år. Problemet er at vi ikke kommer oss videre, sier Oddrun Hovde Bråten, professor i religions- og livssynsdidaktikk ved NTNU.

Hun mener det største problemet med å tilrettelegge for alle religioner i regi av skolen, er det praktiske. Hun mener det blir for omfattende.

Det er rektorene som bestemmer hvordan det tilrettelegges med gudstjenester, fritak og alternativer på hver skole.

– Men rektorer er jo veldig ofte ikke eksperter på religion, sier hun.

– Rundt juletider er det veldig travelt med eksamener og juleavslutning. Det er mange som opplever at det blir mye støy rundt julegudstjenestene.

Det store flertallet bryr seg ikke

Bråten har selv forsket på julegudstjenester i Trondheim og observert hvordan skoler håndterer gudstjenestene, fritakene og det alternative opplegget.

Praktiseringen viser seg å være ganske forskjellige. Bråten mener myndighetene ikke klarer å bli enige om hva som er rett praksis.

Hun mener også, i likhet med Løland, at det praktiseres religion i skolegudstjenestene. 

– Hvis du tar barna inn i en kirke, må du forvente at presten forteller om Gud og Jesus, og at det blir sunget kristne sanger, sier Bråten.

– Det nytter ikke å ta religion ut av et arrangement som foregår i kirken.

Skaper problemer i praksis

– Det er litt typisk for diskusjoner om religion, at de blir veldig prinsipielle mellom folk som er engasjert. Mens det store flertallet ikke bryr seg så mye, sier hun. 

Myndighetene har egentlig allerede løst problemet med skolegudstjenestene, mener Bråten: De har gjort det ulovlig å forkynne i skolen.

Men dette skaper problemer i praksis, ifølge Bråten.

– Det er nå du kommer inn i folkedypet. Praksisen blir knadd og utviklet fra år til år. Det er utmattende, synes jeg, men kan være bra for oss som samfunn. Og jeg er enig i at det bør kunne komme en form for løsning her som alle kan godta, sier hun.

Gir mulighet til å diskutere religion

I skolen har elevene undervisning i kristendom, religion, livssyn og etikk. Det kalles KRLE-faget.

Her mener Bråten at skolen gjør noe bra.

– En av de fine tingene i Norge, er at vi ikke skiller elevene når vi underviser i religion. De får muligheten til å snakke sammen og diskutere religion. Det er ikke mange arenaer igjen i Norge der dette skjer, sier Bråten.

– Men i skolegudstjenesten skiller vi dem altså.

Det mener Bråten er synd, og noe som skaper avstand og ekskludering.

Utfordringer med utvidelse

Bråten tror det blir mange spørsmål om den praktiske gjennomføringen, dersom skoler i Norge skulle begynne å markere alle religionshøytider.

Hvilke høytider skal det være opplegg for, og hvilke gi elevene fri? spør hun.

– Det kan fort bli en skole med ganske mange tomme elevplasser. Særlig der det er barn og unge med mange ulike bakgrunner.

Et annet etisk spørsmål er om vi skal kreve at alle moskeer, templer, synagoger og kirker tar imot elever, sier hun.

Intervjuet lærere

En lærer Bråten intervjuet i forskningsprosjektet sitt fortalte at han det ene året hadde vært med på skolegudstjeneste, og det andre året vært med på det alternative opplegget.

Han likte best å være med på julegudstjenesten. Det var hyggelig stemning med god julemusikk.

– Mer seriøst var ikke det for han. Jeg tror det er representativt for ganske mange, sier Bråten.

– Så er det de som er veldig engasjert i kristen kulturarv i Norge, og som gjør at vi får denne kulturkampen rundt julegudstjenesten hvert eneste år.

– Mange vil oppleve tap

Likevel tror Bråten det blir vanskelig å avskaffe julegudstjenester helt.

– Det er så mye følelser involvert. Det er nok mange som vil oppleve tap og som blir sinte og lei seg, sier hun.

– Selv de som ikke er særlig religiøse, vil kanskje også synes det er trist.

Referanse:

Ole Jakob Løland: Skolegudstjeneste som religionspolitikk. Prismet hefte 4, årgang 76. 2025.

LES OGSÅ

Hvorfor er norsk-amerikanerne så kristne?

Giftet du deg i kirken uten egentlig å tro? Da tilhører du denne gruppa

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på