Professor vil utvide skolegudstjenestene: – Alle elever bør få praktisere egen religion i skoletiden
– Hvis lærere kan følge elever til kirken, må det også være greit at de følger elever til for eksempel hindutempler, synagoger og moskeer.
– For mange er det ulogisk at Stortinget favoriserer ett trossamfunn – den tidligere statskirken – i et samfunn med mange ulike religioner, menigheter og moskeer, sier Ole Jakob Løland.(Foto: Marte Dæhlen / forskning.no)
Det betyr å gi alle barn rett til å praktisere religion i
skoletiden. Også de med foreldre som er muslimer, hinduer, sikher
eller jøder.
Løland har nylig publisert en vitenskapelig artikkel om skolegudstjenester
i den nye utgaven av tidsskriftet Prismet fra IKO- Institutt for kirke og
oppvekst.
Der skriver han at gudstjenester i skoletiden egentlig er
ulovlige.
Forkynnelse betyr å prøve å overbevise om et religiøst
budskap.
– Gudstjenester er en dyp religiøs praksis, og elevene
praktiserer religion under skolegudstjenestene, sier Løland.
– Alle elever bør få praktisere egen religion i skoletiden, sier han.
Kulturen vi har arvet
Selv om opplæringsloven forbyr forkynnelse i skoletiden, har
Stortinget
bedt regjeringen lage en mer presis lov som gjør det mulig for elever å
delta på skolegudstjenester.
Et bredt stortingsflertall ønsker nemlig å bevare
skolegudstjenestene.
Frem til da, står et i Utdanningsdirektoratets
veileder at å la elevene delta på en skolegudstjeneste, besøke en moske under eid eller en human-etisk seremoni i skoletiden, ikke regnes som forkynning eller religionsutøving. Slike deltakelser kan være med på å gi elevene kulturell innsikt og forankring, men kan ikke ha som formål å påvirke elevenes tro.
Stortinget mener at gudstjenestene formidler den
kristne kulturarven, og at barn og unge i Norge bør lære om den.
Stortingspresidenten, Masud Gharahkhani, uttalte til VG
at alle barn i Norge burde gå på skolegudstjeneste for å lære om kulturarven
vår, slik han selv hadde gjort.
Annonse
– Men skolegudstjeneste er ikke bare et sted for læring, påpeker
Løland.
Gudstjenesten involverer bønn og religiøs
sang, som tydelig er religionsutøvelse, og ikke bare læring om kulturarv, ifølge han.
Løland er i dag professor ved Universitetet i Sørøst-Norge,
men har selv virket som prest i Den norske kirke i fire år og har også holdt
skolegudstjenester.
Ikke forkynnelse, men tilrettelegging
Løland mener løsningen må være å tilrettelegge for at alle
livssynssamfunn får feire høytiden innenfor skolens rammer.
Han vil altså utvide ordningen, ikke avvikle den.
Det betyr at man må følge hinduistiske eller jødiske elever
til deres respektive templer eller synagoger, eller muslimer til moskeen.
– Skolen er kanskje den viktigste integreringsarenaen i det
norske samfunnet og håndterer mange utfordringer den ikke hadde tidligere, sier
Løland.
– Diskusjonen gjentar seg selv hvert eneste år. Problemet er
at vi ikke kommer oss videre, sier Oddrun Hovde Bråten, professor i religions- og
livssynsdidaktikk ved NTNU.
Hun mener det største problemet med å tilrettelegge for alle
religioner i regi av skolen, er det praktiske. Hun mener det blir for
omfattende.
Det er rektorene som bestemmer hvordan det tilrettelegges
med gudstjenester, fritak og alternativer på hver skole.
Annonse
– Men rektorer er jo veldig ofte ikke eksperter på religion,
sier hun.
– Rundt juletider er det veldig travelt med eksamener og
juleavslutning. Det er mange som opplever at det blir mye støy rundt
julegudstjenestene.
Det store flertallet bryr seg ikke
Bråten har selv forsket på julegudstjenester i Trondheim og
observert hvordan skoler håndterer gudstjenestene, fritakene og det alternative
opplegget.
Praktiseringen viser seg å være ganske forskjellige. Bråten
mener myndighetene ikke klarer å bli enige om hva som er rett praksis.
Hun mener også, i likhet med Løland, at det praktiseres religion i skolegudstjenestene.
– Hvis du tar barna inn i en kirke, må du forvente at
presten forteller om Gud og Jesus, og at det blir sunget kristne sanger, sier
Bråten.
– Det nytter ikke å ta religion ut av et arrangement som
foregår i kirken.
Bildet er fra en skolegudstjeneste i Leinstad kirke i 2018. Barna er oppe på podiet sammen med presten og tenner adventslysene.(Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB)
Skaper problemer i praksis
– Det er litt typisk for diskusjoner om religion, at de blir veldig prinsipielle mellom folk som er engasjert. Mens det store flertallet ikke bryr seg så mye, sier hun.
Myndighetene har egentlig allerede løst problemet med skolegudstjenestene,
mener Bråten: De har gjort det ulovlig å forkynne i skolen.
Men dette skaper problemer i praksis, ifølge Bråten.
Annonse
– Det er nå du kommer inn i folkedypet. Praksisen blir knadd
og utviklet fra år til år. Det er utmattende, synes jeg, men kan være bra for
oss som samfunn. Og jeg er enig i at det bør kunne komme en form for løsning
her som alle kan godta, sier hun.
Gir mulighet til å diskutere religion
I skolen har elevene undervisning i kristendom, religion,
livssyn og etikk. Det kalles KRLE-faget.
Her mener Bråten at skolen gjør noe bra.
– En av de fine tingene i Norge, er at vi ikke skiller
elevene når vi underviser i religion. De får muligheten til å snakke sammen og
diskutere religion. Det er ikke mange arenaer igjen i Norge der dette skjer,
sier Bråten.
– Men i skolegudstjenesten skiller vi dem altså.
Det mener Bråten er synd, og noe som skaper avstand og
ekskludering.
Utfordringer med utvidelse
Bråten tror det blir mange spørsmål om den praktiske
gjennomføringen, dersom skoler i Norge skulle begynne å markere alle
religionshøytider.
Hvilke høytider skal det være opplegg for, og hvilke gi
elevene fri? spør hun.
– Det kan fort bli en skole med ganske mange tomme
elevplasser. Særlig der det er barn og unge med mange ulike bakgrunner.
Et annet etisk spørsmål er om vi skal kreve at alle moskeer,
templer, synagoger og kirker tar imot elever, sier hun.
– Hvis du tar barna inn i en kirke, må du forvente at presten forteller om Gud og Jesus, og at det blir sunget kristne sanger, sier Oddrun Bråten, professor ved NTNU.Elin Iversen
Intervjuet lærere
Annonse
En lærer Bråten intervjuet i forskningsprosjektet sitt
fortalte at han det ene året hadde vært med på skolegudstjeneste, og det andre
året vært med på det alternative opplegget.
Han likte best å være med på julegudstjenesten. Det var
hyggelig stemning med god julemusikk.
– Mer seriøst var ikke det for han. Jeg tror det er
representativt for ganske mange, sier Bråten.
– Så er det de som er veldig engasjert i kristen kulturarv i
Norge, og som gjør at vi får denne kulturkampen rundt julegudstjenesten hvert
eneste år.
– Mange vil oppleve tap
Likevel tror Bråten det blir vanskelig å avskaffe
julegudstjenester helt.
– Det er så mye følelser involvert. Det er nok mange som vil
oppleve tap og som blir sinte og lei seg, sier hun.
– Selv de som ikke er særlig religiøse, vil kanskje også
synes det er trist.