Annonse
Beveren gjør mer enn å bygge hytter og demninger
Beveren feller, bygger, flytter og frakter langs elver og bekker. Nå viser en ny studie at den også sørger for at store mengder karbon blir lagret.
Publisert
Beveren er den dyrearten som etterlater seg flest spor i naturen, ifølge UiA Naturmuseum og botanisk hage.
Sporene kan være hytter, demninger, avgnagde trær, halvspiste vannliljerøtter, matlagre i vannet foran hytteåpningen, lort, duftmarkeringer og fotavtrykk i snøen.
Nå viser det seg at den også etterlater seg store karbonlagre.
Dette gir beveren til en litt uventet rolle i klimakampen, ifølge forskerne bak en ny studie som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Mest lest
En aktiv bever
Beveren går ikke i dvale, men er aktiv hele vinteren. Den fortsetter med å felle trær, så lenge den ikke er innefrosset i beverhytta si. Og på våren, bare fortsetter den.
Beverne lager demninger ved å felle trær, kvister og greiner som de frakter til en elv, bekk eller vann.
De fletter sammen materialet og tetter konstruksjonen grundig med gjørme, mose, jord og stein. Målet er å lage en dam, en såkalt beverdemning, der de trygt kan bygge hytter med egen inngang under vann.
Det den faktisk gjør når den holder på slik, er å endre strømningene i bekkene og elvene.
Da sørger den samtidig for at enorme mengder karbon lagres i sedimenter på elvebunnen og i døde trær og kvister. Mye mer enn om den ikke hadde vært der i det hele tatt, ifølge den nye studien.
En del av Rhinen
Forskerne bak studien observerte beveren i en bekk i Sveits som er en del av Rhinen-vassdraget – elven som renner gjennom både Sveits, Liechtenstein, Østerrike, Frankrike, Tyskland og Nederland.
Selve forskningen foregikk på en strekning på 800 meter langs denne bekken og startet etter at beverne etablerte seg der i 2010.
Det viste seg at området fungerte som et netto karbonlager på hele 98,3 tonn karbon per år.
Da de sammenlignet dette med et scenario uten bever, var kontrasten stor: Uten beveren ville det samme området bare lagret omtrent 0,5 tonn karbon per år.
Karbonet blir både begravd og absorbert
Dette er for så vidt ikke ny kunnskap, ifølge forsker Hanna Kavli Lodberg-Holm. Hun er forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge og har lest den nye studien.
– Flere studier fra flere land har vist at bevere lagrer mye karbon i demningene sine fordi de stopper sedimenter som kommer med vannmassene og som senere blir lagret på dypere vann, sier hun.
Annonse
Der brytes det ned svært sakte på grunn av mangel på oksygen.
– På denne måten filtrerer de vannmassene for organisk materiale og lagrer det i bunnen av demningen, sier Lodberg-Holm.
Hun påpeker at beverdemninger også kan slippe ut metan på grunn av dette, men at de samtidig lagrer store mengder karbon over tid.
Døde trær og kvister
I tillegg til at de sørger for at karbonet lagres og tas opp i elvebunnen, frakter beverne mye døde trær, kvister og blader.
Dette ender også opp i demningen og lagrer karbon.
– Selv etter at beverne kanskje har flyttet på seg og demningen forsvinner, kan disse områdene lagre store mengder karbon over lang tid, sier Lodberg-Holm.
Hun forteller om en studie fra USA der forskerne fant ut at slike forlatte beverdemninger står bak åtte prosent av karbonlagringen i området. Hvis beverne fremdeles er der og holder demningene ved like, står de for hele 23 prosent av lagringen.
Gjelder også i Norge
Selv om den nye studien er fra Sveits, og den over er fra USA, er det ingen grunn til å tro at dette ikke også gjelder for beverne i Norge, ifølge Lodberg-Holm.
– Ofte har vi mye fokus på de negative effektene ved beverdemninger, som for eksempel oversvømmelser av veier, landbruksjord og skog. Men vi glemmer de mange positive effektene, sier hun.
– Disse demningene renser vannet, lagrer næringsstoffer og karbon og tiltrekker seg masse biodiversitet i form av ulike arter som benytter seg av demningen som sitt hjem.
Annonse
Beverhyttene er for eksempel hjem til flere dyr enn bare beverfamilien, ifølge denne saken på ung.forskning.no.
Hvordan har beveren det i Norge?
Akkurat nå lever det omtrent 80.000 bevere rundt omkring i Norge.
– Bestanden alene tyder jo på at de kan ha en stor innvirkning på karbonlagring i Norge også, sier Lodberg-Holm.
Men ikke alle bevere lager demninger. Særlig ikke de som lever ved store elver eller vann.
Likevel slår de seg ofte ned ved små bekker og i områder der det er mindre vann, og da bygger de demninger for å få mer stabilt vann-nivå rundt hytta si, ifølge Lodberg-Holm.
Holdt på å dø ut
På slutten av 1800-tallet holdt beveren på å dø ut i hele Europa.
Det skyldtes først og fremst intensiv jakt og fangst. Rundt 1850 var det bare 100 bevere igjen i Norge som levde i deler av Agder og Telemark, ifølge Naturvernforbundet.
Men etter at den ble fredet helt på slutten av 1800-tallet, økte bestanden igjen.
– Det har vært tegn til at beverbestanden nå er i nedgang noen steder i landet, sier Lodberg-Holm, og viser til stadig færre beverhytter på Sørlandet, noe NRK omtalte mot slutten av 2025.
Hun tror det er usikkert om alle norske kommuner har en god oversikt over bestanden sin.
Annonse
I 2017 endret jaktreglene for beverjakt seg, og nå jaktes de som småvilt uten kvoter de fleste steder.
I tillegg er de en av de få artene som jaktes både høst og vår.
– Forskning fra USN har vist at i vårjakten er det ofte de drektige hunnene som blir skutt og det vil påvirke reproduksjonen og kan føre til at bestanden reduseres over flere år, sier Lodberg-Holm.
– Derfor kan beverbestanden være sårbar for bestandsnedgang, sier Lodberg-Holm.
Referanse:
Lukas Hallberg m.fl: Beavers can convert stream corridors to persistent carbon sinks. Nature. 2026.
Opptatt av klima og miljø?
Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.
