Annonse

Maurforsker Torstein Kvamme viser hvordan maurtuer kan være knyttet sammen. (Video: Arnfinn Christensen)

2000: Nettsamfunn og supersamfunn

Multimedia: Rundt år 2000 bandt internett verden tettere og tettere sammen. Maurtuer kan også være sammenkoblet med andre store maurtuer i en supertue.

Arnfinn Christensen
Journalist
Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hør Torstein Kvamme fortelle om hvordan maursamfunn i ekstreme tilfelle kan dekke opptil en kvadratkilometer, og hvordan maurene klarer å holde sammen.

Kjempetua - 250 år etter

En bildeserie.

Sommeren 2014 var het og tørr. Trysils dype skoger ligger der i dag, omtrent som for 250 år siden.
Den store verden former hverdagen selv her ute. Maskiner laget i fjerne land høster nå rikdommen fra de dype skogene.
Slik som maurtuene danner supertuer, slik er mennesker nå koblet til resten av verden.
Maur har også inspirert dataprogrammering. Svermprogrammer finner de mest effektive veiene mellom punkter, slik som maur finner mat og lager maurveier med feromoner.
Slike programmer kan brukes til å styre trafikk -
- eller til å lage elektroniske kretser, til å finne mønstre i store mengder data og mange andre anvendelser. Kan vi lære mer av maurene enn vi hittil har forstått?

Som maur, så menneske?

Torstein Kvamme oppsummerer hvor langt sammenligningen mellom mennesker og maur kan strekkes, og hvor sammenligningen brister.

(Video: Arnfinn Christensen)

Forrige kapittel: 1940 - Krig

Til starten: 1814 - En maurodyssé

Om maur og mennesker

I denne artikkelserien veves to historier sammen – historien om Norges høyeste kjente maurtue og historien om Norge etter 1814.

Hva skiller oss, og hva forener oss?

Del 1:
1814 – En maurodyssé

Del 2:
1765: Hardt arbeid i små kår

Del 3:
1814: Et samfunn blir til

Del 4:
1890: Revolusjon i kommunikasjon

Del 5:
1910: Mauren – en sosialist?

Del 6:
1940: Krig

Del 7:
2000: Nettsamfunn og supersamfunn
 

Samarbeid om maur

Artikkelserien Om maur og mennesker er et samarbeidsprosjekt mellom forskning.no og Norsk institutt for skog og landskap. 

forskning.no har ansvar for innhold og utforming. Norsk institutt for skog og landskap har bidratt med faglig assistanse og finansiering. 

naturvitenskap multimedia insekter dyreverden

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS