Verdens tidligste hund er funnet: – Forskere har prøvd i årevis
Allerede for 15.800 år siden var hunder tett knyttet til mennesker, avslører nye DNA-studier. Hundene spredte seg raskt over store avstander.
Kjevebein fra en 14.300 år gammel hund funnet i Gough's Cave i Storbritannia. Forskere har nå oppdaget at det finnes en enda eldre hund.(Foto: Tom Anders & Longleat)
Benjamin HeideBenjaminHeideBenjamin HeideJournalist i Videnskab.dk
Publisert
Hunden stammer fra ulven, og mennesker temmet den trolig mot slutten av siste istid.
Men hvordan, hvorfor og nøyaktig når det skjedde, vet forskerne fortsatt ikke.
Det er nemlig en «missing link» – eller en manglende ulv – som kan forbinde hunden med den grå ulven, Canis lupus, som hunden genetisk er nærest beslektet med.
I to nye studier kommer to forskergrupper et stort skritt nærmere å løse spørsmålene om hundens opprinnelse.
– Oppsiktsvekkende studier
– Det er to ganske oppsiktsvekkende og store studier, sier DNA-forsker Mikkel Sinding, som har lest begge for den danske forskningsavisen Videnskab.dk.
I den ene studien analyseres DNA fra over 216 ulike hunder og ulver fra oldtiden, fra rundt om i Europa fra 14.000 til 8.000 år siden.
Datamengden er så stor at Sinding tror dette må ha kostet mye.
I den andre studien bruker forskerne gener til å finne den eldste kjente hunden.
Knoklene fra hunden funnet i Tyrkia er 15.800 år gamle. Det er flere tusen år eldre enn den tidligere genetisk sikre eldste hunden i verden.
Den eldste hunden forskere kjenner til, er fra Pınarbaşı-utgravningen i Tyrkia. Dette var en jeger- og sankerbosetning fra sen istid for 16.000–13.000 år siden.(Foto: Archaeological Institute of America)
Hundens genetikk trekker linjer til mange europeiske hunder i dag, for eksempel schäferen.
– Her finner de påskeegget. Forskere har prøvd å finne den første hunden i årevis, sier Sinding, som er forsker ved Københavns Universitet og Grønlands Naturinstitutt.
Den første hunden kan hjelpe forskerne med å forstå hva som skjedde rundt siste istid, da hunden spredte seg over hele kloden med hjelp fra mennesker.
Hundebølge traff Midtøsten og Europa
De to studiene utfyller hverandre godt, mener Sinding.
Fra den eldste hunden i Tyrkia trekkes det DNA-linjer til de over 200 andre hundene fra oldtiden i den andre studien.
Det forteller ham at hunden var veldig utbredt allerede i oldtiden.
Studien med den eldste hunden gir et eksempel på dette. Her er det også tatt med en hund fra Storbritannia som er 14.300 år gammel og dermed den nest eldste hunden vi kjenner til.
Annonse
Sørvest i England ligger Gough's Cave, der madeleinekulturen har bodd. De var jegere og sankere og hadde hunder. En av de eldste kjente hundene i Europa er funnet her, rundt 14.300 år gammel.(Foto: Natural History Museum)
Til tross for store avstander – 3.000 kilometer – er de to hundene mer genetisk beslektet enn alle de andre hundene i studiene.
– Selv om det var flere kulturelt og genetisk ulike grupper av mennesker i Europa og Tyrkia i denne perioden, ser det ut til at hunder var en integrert del av disse samfunnene, sier Ian Barnes, medforfatter og forsker ved Natural History Museum i London.
Forskerne peker på at steinalderhundene genetisk er mye tettere beslektet enn menneskegruppene var – fra Midtøsten til Nordvest-Europa – på den tiden.
Det tyder på at hunden har spilt en sentral rolle for jeger- og sankersamfunn, mener forskerne.
Mikkel Sinding er helt enig:
– Det kommer en hundebølge der de sprer seg på null tid. Så raskt at de fortsatt er i slekt med hverandre.
Genomanalyse gjør ulvespørsmålet mer uklart
Hunden er en temmet ulv. Det er forskerne helt sikre på.
Likheten mellom hunder og ulver er også lett å se. Men det er stor forskjell på hundens og ulvens DNA, forteller Sinding.
Så stor at det er vanskelig å vite nøyaktig når det har eksistert en ulv som genetisk beveget seg i retning av hund.
– Med de prøvene vi har i dag, blir hunder og moderne ulver skilt genetisk for 30.000 år siden, så den ville ulveforfaren må ha eksistert innenfor den tidsrammen, sier Sinding.
Det betyr ikke at det nødvendigvis må finnes hundeknokler som er 30.000 år gamle.
Annonse
Det betyr at en ulvepopulasjon gikk i en ny genetisk retning da, noe som førte til den første hunden, forteller Sinding.
I de to nye studiene har forskerne gjennom genomanalyser klart å skille tydeligere mellom hunder og ulver enn tidligere. Det store datasettet gjør det også lettere for andre forskere å gjøre det samme i jakten på den genetiske forbindelsen mellom hund og ulv, forteller Sinding.
– De rydder opp i tidligere publiserte data som ikke var så sterke alene.
Slik undersøkte forskerne de eldgamle dyreknoklene
I de to nye studiene har forskerne undersøkt noen av de eldste knoklene som finnes fra hundelignende dyr. De har brukt DNA-analyser fordi skjelettene er veldig like ulver.
Den ene studien ser på de tidligst genetisk dokumenterte hundene i Tyrkia, Storbritannia og Balkan. Blant annet den 15.800 år gamle hunden fra Pınarbaşı i Tyrkia og hunden fra Gough’s Cave i Storbritannia fra 14.300 år siden.
Forskerne har sammenlignet hundenes arvemasse med store datasett av gamle og moderne hunder og ulver. Slik kunne de vise at knoklene genetisk hører til hundelinjen og ikke ulvelinjen.
Den andre studien er bredere og undersøker 216 funn, særlig fra mesolittisk Europa. Forskerne utviklet en spesiell genomisk capture-metode, som gjør det mulig å hente mye mer informasjon ut av veldig dårlig bevart DNA.
Dermed kunne de skille hunder fra ulver i 141 av de 216 prøvene. De kunne blant annet identifisere en 14.200 år gammel hund fra Kesslerloch i Sveits som en genetisk bekreftet hund og undersøke sammenhengen mellom tidlige europeiske hunder og senere hunder i Europa og resten av verden.
Samlet flytter studiene den tidligste sikre genetiske dokumentasjonen for hunder lenger tilbake enn tidligere. De viser at hunder allerede mot slutten av istiden var en egen genetisk linje med forbindelser til senere hunder.
Ulver vi ikke vet om?
Det er overraskende at den eldgamle hunden i Tyrkia er nærmere beslektet med mange europeiske hunder i dag enn med ulvene som levde for 16.000 år siden.
Det får Sinding til å spekulere i om det kanskje finnes en ulvepopulasjon vi ikke kjenner til. En isolert type ulv som levde i et mindre område, atskilt fra andre ulver, og som kan være nøkkelen til å løse gåten.
Funn fra Pınarbaşı i Tyrkia viser at jegere og sankere holdt hunder for rundt 15.800 år siden. Slik ser en kunstner for seg at det kan ha sett ut.(Illustrasjon: Kathryn Killackey)
Hvorfor er hunden overalt?
Sinding sammenligner hundens rolle for mennesket med da mennesket lærte å lage ild. Så stor kan omveltningen ha vært for et jeger- og sankersamfunn.
Til tross for hundens viktige rolle, sliter han og kollegene med å forstå hvorfor den plutselig ble så populær og spredte seg raskt i Europa og senere til hele verden.
Noen av forskerne knytter det til hundens viktige rolle som alarmsystem, en funksjon den fortsatt har. Særlig under siste istid var dette viktig, da farlige rovdyr gikk rundt omkring.
Denne forklaringen er ikke god nok, mener Sinding.
– Under siste istid var det helt sikkert nyttig å ha en vakthund. Men mennesker har levd i lang tid før det med den samme faren, sier DNA-forskeren.
Annonse
Det gir ikke mening at behovet for et alarmsystem skulle være større akkurat da.
Ifølge Sinding kan svaret kanskje ligge i en kombinasjon av alarmsystem, jaktfunksjon og en unik sosial rolle.
– Hunden fra Tyrkia ser ut til å ha fått en slags begravelse. Det tyder på at den har vært et viktig individ, sier han.
Mange jeger- og sankersamfunn har mytologiske fortellinger om hunder.
Og så spiller det trolig en stor rolle at hunden er familievennlig og for mange vanskelig å motstå. Men spørsmålet er fortsatt åpent.
