Hunden stammer fra ulven, og mennesker temmet den trolig mot slutten av siste istid.

Men hvordan, hvorfor og nøyaktig når det skjedde, vet forskerne fortsatt ikke.

Det er nemlig en «missing link» – eller en manglende ulv – som kan forbinde hunden med den grå ulven, Canis lupus, som hunden genetisk er nærest beslektet med.

I to nye studier kommer to forskergrupper et stort skritt nærmere å løse spørsmålene om hundens opprinnelse.

– Oppsiktsvekkende studier

– Det er to ganske oppsiktsvekkende og store studier, sier DNA-forsker Mikkel Sinding, som har lest begge for den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

I den ene studien analyseres DNA fra over 216 ulike hunder og ulver fra oldtiden, fra rundt om i Europa fra 14.000 til 8.000 år siden.

Datamengden er så stor at Sinding tror dette må ha kostet mye.

I den andre studien bruker forskerne gener til å finne den eldste kjente hunden.

Knoklene fra hunden funnet i Tyrkia er 15.800 år gamle. Det er flere tusen år eldre enn den tidligere genetisk sikre eldste hunden i verden.

Hundens genetikk trekker linjer til mange europeiske hunder i dag, for eksempel schäferen.

– Her finner de påskeegget. Forskere har prøvd å finne den første hunden i årevis, sier Sinding, som er forsker ved Københavns Universitet og Grønlands Naturinstitutt.

Den første hunden kan hjelpe forskerne med å forstå hva som skjedde rundt siste istid, da hunden spredte seg over hele kloden med hjelp fra mennesker.

Hundebølge traff Midtøsten og Europa

De to studiene utfyller hverandre godt, mener Sinding.

Fra den eldste hunden i Tyrkia trekkes det DNA-linjer til de over 200 andre hundene fra oldtiden i den andre studien.

Det forteller ham at hunden var veldig utbredt allerede i oldtiden.

Studien med den eldste hunden gir et eksempel på dette. Her er det også tatt med en hund fra Storbritannia som er 14.300 år gammel og dermed den nest eldste hunden vi kjenner til.

Til tross for store avstander – 3.000 kilometer – er de to hundene mer genetisk beslektet enn alle de andre hundene i studiene.

– Selv om det var flere kulturelt og genetisk ulike grupper av mennesker i Europa og Tyrkia i denne perioden, ser det ut til at hunder var en integrert del av disse samfunnene, sier Ian Barnes, medforfatter og forsker ved Natural History Museum i London.

Forskerne peker på at steinalderhundene genetisk er mye tettere beslektet enn menneskegruppene var – fra Midtøsten til Nordvest-Europa – på den tiden.

Det tyder på at hunden har spilt en sentral rolle for jeger- og sankersamfunn, mener forskerne.

Mikkel Sinding er helt enig:

– Det kommer en hundebølge der de sprer seg på null tid. Så raskt at de fortsatt er i slekt med hverandre.

Genomanalyse gjør ulvespørsmålet mer uklart

Hunden er en temmet ulv. Det er forskerne helt sikre på.

Likheten mellom hunder og ulver er også lett å se. Men det er stor forskjell på hundens og ulvens DNA, forteller Sinding.

Så stor at det er vanskelig å vite nøyaktig når det har eksistert en ulv som genetisk beveget seg i retning av hund.

– Med de prøvene vi har i dag, blir hunder og moderne ulver skilt genetisk for 30.000 år siden, så den ville ulveforfaren må ha eksistert innenfor den tidsrammen, sier Sinding.

Det betyr ikke at det nødvendigvis må finnes hundeknokler som er 30.000 år gamle.

Det betyr at en ulvepopulasjon gikk i en ny genetisk retning da, noe som førte til den første hunden, forteller Sinding.

I de to nye studiene har forskerne gjennom genomanalyser klart å skille tydeligere mellom hunder og ulver enn tidligere. Det store datasettet gjør det også lettere for andre forskere å gjøre det samme i jakten på den genetiske forbindelsen mellom hund og ulv, forteller Sinding.

– De rydder opp i tidligere publiserte data som ikke var så sterke alene.

Ulver vi ikke vet om?

Det er overraskende at den eldgamle hunden i Tyrkia er nærmere beslektet med mange europeiske hunder i dag enn med ulvene som levde for 16.000 år siden.

Det får Sinding til å spekulere i om det kanskje finnes en ulvepopulasjon vi ikke kjenner til. En isolert type ulv som levde i et mindre område, atskilt fra andre ulver, og som kan være nøkkelen til å løse gåten.

Hvorfor er hunden overalt?

Sinding sammenligner hundens rolle for mennesket med da mennesket lærte å lage ild. Så stor kan omveltningen ha vært for et jeger- og sankersamfunn.

Til tross for hundens viktige rolle, sliter han og kollegene med å forstå hvorfor den plutselig ble så populær og spredte seg raskt i Europa og senere til hele verden.

Noen av forskerne knytter det til hundens viktige rolle som alarmsystem, en funksjon den fortsatt har. Særlig under siste istid var dette viktig, da farlige rovdyr gikk rundt omkring.

Denne forklaringen er ikke god nok, mener Sinding.

– Under siste istid var det helt sikkert nyttig å ha en vakthund. Men mennesker har levd i lang tid før det med den samme faren, sier DNA-forskeren.

Det gir ikke mening at behovet for et alarmsystem skulle være større akkurat da.

Ifølge Sinding kan svaret kanskje ligge i en kombinasjon av alarmsystem, jaktfunksjon og en unik sosial rolle.

– Hunden fra Tyrkia ser ut til å ha fått en slags begravelse. Det tyder på at den har vært et viktig individ, sier han.

Mange jeger- og sankersamfunn har mytologiske fortellinger om hunder.

Og så spiller det trolig en stor rolle at hunden er familievennlig og for mange vanskelig å motstå. Men spørsmålet er fortsatt åpent.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Kilder

Genomic history of early dogs in Europe, Nature (2026)

Dogs were widely distributed across western Eurasia during the Palaeolithic, Nature (2026)

LES OGSÅ

Disse hundenes forfedre har trukket sleder for mennesker i minst 11.700 år

Studie: Noen hunder kan forstå mer språk enn vi har trodd

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev