Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
En av hvalene som ble testet, med satellittmerking. Satellittsporing og dykkedata viser at hvalene som ble testet, har det fint og har fortsatt vandringen.(Foto: NMMF)
For første gang er bardehvaler hørselstestet: De hører mer enn vi tror
De første vellykkede hørselstestene som noensinne er utført på bardehvaler, ble gjennomført i Lofoten i juni. Forskerne er overrasket over hvor godt hvalene hører støy som menneskene har skapt.
Det internasjonale teamet av forskere prøver å kartlegge hørselsfølsomhetskurven eller audiogrammet, hos bardehval.
Nå har forskerne avsluttet den tredje sesongen sin i Norge.
I år klarte de for første gang å teste hørselen hos to vågehval (Balaenoptera acutorostrata). Dataene som samles inn, skal brukes til å regulere menneskeskapt støy i havene.
To unge vågehvalhunner ble testet, satellittmerket og sluppet fri.
Hører høye frekvenser
Hos den første hvalen målte teamet den såkalte auditive hjernestammeresponsen (ABR). Denne testmetoden brukes også på mennesker. Den viser om hjernen vår registrerer en lyd.
– Dette var et viktig skritt som gjorde at vi kunne finne passende innstillinger for fremtidige hørselstester, forteller Dorian Houser fra National Marine Mammal Foundation.
Hos den andre hvalen tok teamet det et skritt videre og samlet inn både ABR og informasjon om hørselsfrekvensområdet – altså hvilke frekvenser hvalen hører.
– Resultatene var overraskende. Vågehvalen hadde en mye høyere frekvensgrense for hørselen enn vi tidligere har antatt basert på øreanatomien og frekvensene i lydene de lager, forteller Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– Dette betyr at de oppfatter mer av den menneskeskapte støyen enn vi tidligere har antatt, sier Kvadsheim.
Testet som delfiner
Hørselstesten ble gjort på samme måte som testene som regelmessig utføres hos delfiner og niser. Det er ved bruk av overflatesensorer festet til huden med sugekopper.
Satellittsporingen og dykkedata viser at hvalene oppfører seg normalt etter forsøkene, opplyser Lars Kleivane fra LKARTS-Norway, en av partnerne i prosjektet.
Satellittmerking gjør at vi kan følge med på hvordan det går med hvalen etter forsøkene. Her er ruta den ene av hvalene har fulgt i dagene etter testingen. Den svømte først mot vest, så nordover forbi Nordkapp til beiteområder utenfor Finnmarkskysten.(Illustrasjon: FFI/LKARTS-Norway)
Årets forsøk ble avsluttet 30. juni. Forskerne håper å samle inn data fra flere hvaler neste sommer.
Reddet fra smertefull død
– Det er veldig tilfredsstillende å få bekreftet at metoden vår fungerer og at vi kan gjennomføre slike tester uten å stresse eller skade hvalen, sier Kvadsheim.
Rester av fiskegarn hadde vokst inn i snuten på den andre hvalen som ble hørselstestet. Forskerne klarte å fjerne dette før hvalen ble sluppet fri.(Foto: NMMF)
I tillegg til å teste hvalen har forskerne trolig reddet en av dem fra en langsom og smertefull død. Den ene hvalen som ble testet, hadde rester av fiskegarn surret rundt snuten.
Annonse
Taurestene hadde sittet der en stund og hadde begynt å skjære seg inn i snuten.
– Vi klarte å fjerne tauet da vi gjennomførte testene. Det har sannsynligvis reddet hvalen, mener Kvadsheim.
Om prosjektet
Forskningsprosjektet for å kartlegge bardehvalenes hørsel ledes av fra National Marine Mammal Foundation (NMMF) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Målet er å hente inn grunnleggende informasjon som er nødvendig for å etablere vitenskapelig baserte retningslinjer for støyeksponering av bardehval. Informasjonen vil fylle et kunnskapshull som er avgjørende for å beskytte bardehvalene mot menneskeskapt havstøy.
Forskningen er finansiert av Subcommittee on Ocean Science and Technology Interagency Task Force on Ocean Noise and Marine Life, som består av Office of Naval Research, Bureau of Ocean Energy Management, National Oceanic and Atmospheric Administrations, National Marine Fisheries Service, US Navy Living Marine Resources og US Marine Mammal Commission.
