Vanlige influensavirus har sin topp vinterstid, men fugleinfluensa som rammer kolonifugler, sprer seg raskt på sommeren når fuglene hekker tett sammen.
(Arkivfoto: Kjell Herskedal / NTB)
Største utbrudd av fugleinfluensa noen gang i Norge bekymrer forskere
Fugleinfluensaen som rammer norsk villfugl nå, er spesielt dødelig for gråmåke og krykkje. Norsk institutt for naturforskning tør ikke spå videre utvikling.
– Det er et kjempestort utbrudd vi har på gang i Finnmark for øyeblikket, sier seniorforsker Børge Moe ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til NTB.
Han forteller virusvarianten som herjer nå, er spesiell fordi den er høypatogen. Det betyr at den medfører høy grad av sykelighet og død blant artene som rammes. Det skal være den største utbruddet av sykdommen som er sett i Norge noen sinne. Det sier Mattilsynet til NRK.
Fakta om fugleinfluensa
- Fugleinfluensa (aviær influensa) forårsakes av influensavirus A. Det er en smittsom virussykdom som også kan smitte til andre dyrearter enn fugl.
- Ulike varianter av fugleinfluensavirus fører til sykdom av forskjellig alvorlighetsgrad og kan ramme enkeltarter mer enn andre.
- Høypatogen fugleinfluensa ble påvist for første gang i Norge i 2020.
- Det er en svært smittsom sykdom som rammer ville og tamme fugler. I sjeldne tilfeller kan mennesker og andre pattedyr smittes.
- Ordet høypatogen betyr at viruset er sterkt sykdomsfremkallende. Nesten alle fugler som får viruset, dør.
- Fra høsten 2020 har en høypatogen virusvariant spredt seg i store deler av verden, inkludert Europa. I Norge er den registrert hos død villfugl over store deler av landet.
- Det siste året har utbredelsen av smitte til pattedyrarter økt i verden. I Norge har det vært mindre smittespredning blant fugler og dyr sammenlignet med flere andre land i Europa.
- Folkehelseinstituttet vurderer ennå smitterisiko til mennesker som svært lav.
- Sykdommen smitter til mennesker kun ved berøring, ikke via mat eller drikkevann.
- Funn av døde andefugler (ender, gjess og svaner), havsuler, måkefugler, vadere, rovfugler (spesielt ørn og musvåk), åtseletere (kråkefugler) og småfugl (ved mange døde fugler på et lite område), skal meldes fra til Mattilsynet.
- Ikke ta på fugl eller andre dyr som er døde.
Kilder: Mattilsynet , Veterinærinstituttet
og Folkehelseinstituttet
– Gråmåke og krykkje er truede arter. Det som bekymrer oss som jobber med sjøfugl, er at disse artene hekker tett i kolonier. Om viruset først kommer på innsiden av en koloni, kan det få enormt negative følger, sier forskeren.
Moe påpeker at det trolig er dette som har skjedd i de siste ukene, der det er funnet store mengder døde villfugler nær fuglefjell langs finnmarkskysten.
Men det pågående utbruddet startet allerede i 2020, med noen sporadiske registreringer. I 2021 ble det litt flere tilfeller, der en del arter i Europa og et par arter i Norge ble rammet.
Hva skjer nå?
Som med koronavirus og influensavirus som rammer mennesker, vil fugleinfluensa mutere og komme i nye varianter. Moe liker dårlig at det høypatogene viruset særlig rammer truede arter, og han frykter konsekvensene.
– Faren for spredning er absolutt til stede, og vi frykter at det sprer seg til nye krykkjebestander. Samtidig så ser vi at det tok relativt lang tid fra dette viruset ble påvist i Harstad til det har eksplodert i Finnmark de siste ukene, sier han.
Moe understreker at det er vanskelig å forutsi når toppen av utbruddet er nådd eller om det vil spre seg. Han tror nye virusvarianter vil kunne ramme andre arter.
– Som med koronapandemien endrer viruset seg litt underveis, og du får mutasjoner og virusvarianter som rammer enkelte arter mer enn andre. Og er det noe vi har lært de siste årene, så er det at det er en stor porsjon tilfeldigheter med i bildet, sier han.
Vær varsomme
Grim Rømo, fagansvarlig for fjærfe og veterinær ved Veterinærinstituttet, ber folk som finner døde eller syke fugler, om å avstå fra å ta på dem, men heller melde fra.
– Det vi ser i Finnmark, er urovekkende. Vi har påvist fugleinfluensa i prøver fra død fugl langs hele kysten og helt til Svalbard. På grunn av smittefare ønsker vi ikke at privatpersoner håndterer døde og syke fugler, sier han.
Mattilsynet opplever at flere privatpersoner henvender seg til dem via telefon og på nett om funn av døde fugler og med spørsmål om smittefare.
Verneutstyr
På sine nettsider understreker tilsynet at det er viktig å fjerne døde fugler for å redusere smittespredning. Det er også viktig å melde fra slik at myndighetene kan holde øye med virusspredningen.
Mattilsynet og lokale myndigheter skal avgjøre hvem som tar seg av oppryddingen. På grunn av smittefare er det svært viktig at de som håndterer døde eller syke fugler, har på seg skikkelig verneutstyr med ansiktsmaske, briller og engangshansker.
– Fuglene må lagres på en sikker måte fram til henting og destruksjon på forbrenningsanlegg eller anlegg som er godkjent for behandling av høyrisikoavfall, påpeker Mattilsynet.
– Utbruddet av fugleinfluensa i Finnmark er en alvorlig situasjon for villfuglene i området, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).
Hun opplyser om at departementet akkurat har fått en orientering fra Mattilsynet om saken.
– Jeg har bedt om å bli holdt orientert om utviklingen i saken, og Mattilsynet vurderer fortløpende tiltak for å hindre smittespredning, sier Borch videre.
LES OGSÅ:
