Den amerikanske presidenten sparte ikke på kruttet på pressekonferansen i Det hvite hus mandag kveld, der også helseminister Robert F. Kennedy jr. deltok.

– Acetaminophen kan være koblet til en svært økt risiko for autisme. Så det er ikke bra å ta Tylenol, sa Trump fra talerstolen.

Acetaminophen er det smertestillende virkestoffet som vi kjenner som paracetamol. Og Tylenol er et amerikansk merkenavn for tabletter med dette stoffet.

Etaten FDA, som har ansvaret for trygg mat og trygge legemidler i USA, starter nå et arbeid for å sette advarsler på produkter som inneholder paracetamol og for å informere leger og folk flest, ifølge en pressemelding fra HHS. 

Men bør gravide virkelig slutte å bruke paracetamol hvis de trenger det?

– Unødvendig frykt

– Nei, sier professor Hedvig Marie Egeland Nordeng ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun jobber selv med å undersøke legemiddelbruk blant gravide.

– Slike utspill skaper masse unødvendig frykt. Paracetamol er det vi anser som det tryggeste valget ved behov for behandling for smerte og feber hos gravide. Jeg vil heller spørre: Hva er risikoen ved å unnlate å behandle? Og hva er bedre alternativer?

Svaret på det skal vi komme tilbake til. Men først til noen av de andre spørsmålene som trolig svirrer i manges hoder etter utspillet fra den amerikanske administrasjonen.

Kobling mellom paracetamol og autisme?

Ifølge Nature News, som har snakket med en rekke forskere på feltet, så finnes det studier som viser en kobling mellom paracetamol og autisme. 

I august i år kom en forskningsoppsummering der noen forskere konkluderte med at det var en kobling til utviklingsforstyrrelser som autisme og ADHD. 

Men i en annen oppsummering fra februar 2025 konkluderer forskerne motsatt – altså at det ikke er sannsynlig at paracetamol gir noen økt risiko for slike forstyrrelser.

Nordeng bekrefter at det finnes studier med sprikende resultater.

– Poenget er at du ikke kan plukke ut enkelte studier som passer med det du mener. Du må se totalmengden, sier hun til forskning.no.

– I 2019 gikk de europeiske legemiddelmyndighetene EMA igjennom hele evidensgrunnlaget på bruk av paracetamol i svangerskapet og risiko for utviklingsforstyrrelser hos barnet. 

– De konkluderte med at de observasjonelle studiene var uklare, og ikke kunne underbygge noen kobling mellom mors bruk av paracetamol og utviklingsforstyrrelser, sier Nordeng.

De amerikanske helsemyndighetene skriver omtrent det samme i pressemeldingen som fulgte med pressekonferansen i Det hvite hus. Dette stemmer altså ikke med uttalelsene til Trump. 

Ulike studier gir forskjellig svar

Det er svært vanskelig å finne ut om det finnes en slik kobling, sier Viktor Ahlqvist ved Karolinska Institutet i Stockholm til Nature News.

Studiene som blir gjort, er observasjonsstudier der forskerne registrerer medisinbruk hos mødrene og så forsøker å koble dette mot hvilke barn som utvikler autisme. Men slike undersøkelser gir usikre resultater, sier den svenske forskeren.

Nature News skriver at undersøkelsene ofte er basert på reseptdata eller informasjon mødrene oppgir om hvor mye medisin de brukte. Men husker de riktig? Og tok de faktisk pillene som de fikk på resepten?

– Alle studier har svakheter. Derfor er det så viktig å se totalbildet, sier Nordeng.

Hvis en studie viser en sammenheng – betyr det at paracetamol gir autisme?

En enkelt observasjonsstudie kan aldri fortelle oss hva som fører til hva, altså gi oss årsakssammenhengene.

Det kan være mors helse eller gener – ikke medisinene – som gir risiko for utviklingsforstyrrelser hos barnet.

Det finnes studier som forsøker å fjerne flest mulig av slike forstyrrende faktorer ved å sammenligne søskenpar. Søsken deler halvparten av genene sine, har utviklet seg i den samme livmoren og vokser opp i det samme miljøet.

Både japanske og svenske forskere har sammenlignet søskenpar, hvor et av søsknene har blitt utsatt for paracetamol, og det andre ikke. Ingen av disse studiene fant noen økt risiko for autisme hos de som var eksponert, skriver Nature News.

Dette betyr at det som ser ut som sammenhenger i noen studier, i virkeligheten kanskje skyldes andre faktorer.

– Jeg mener det per i dag ikke finnes noen årsakssammenheng mellom paracetamol og autisme, sier Nordeng.

Er økt risiko høy risiko?

Selv om framtidig forskning skulle finne en viss reell økning i risiko, betyr ikke det at det nødvendigvis er en høy risiko.

Dette kan illustreres av en av de aller største studiene som finnes på feltet. Dette er en undersøkelse av nesten 2,5 millioner svenske barn, født mellom 1995 og 2019.

Forskerne hadde informasjon om paracetamol som var skrevet ut til mødrene og selvrapportert bruk av reseptfrie tabletter. Så sammenlignet de barn som hadde blitt eksponert for paracetamol i mors liv med barn som ikke hadde det.

Resultatene viste at 1,42 prosent av de eksponerte barna utviklet autisme, mens det samme gjaldt for 1,33 prosent av de ueksponerte. Altså, en absolutt risikoøkning på under 0,1 prosent.

Dette er en veldig liten forskjell, sier Viktor Ahlqvist som ledet studien, til Nature News. 

Sagt på en annen måte: Dersom vi faktisk skulle finne en årsakssammenheng, må veldig mange gravide ta paracetamol for at det skal fødes et ekstra barn med autisme.

Er det likevel tryggest å la være å ta paracetamol?

– Ikke ta det! Kjemp som besatt for å ikke ta det, sa den amerikanske presidenten på pressekonferansen.

Har han rett?

– Nei, absolutt ikke, sier Nordeng.

Hun understreker at det er like viktig å tenke på risikoen ved å la være å behandle helseproblemer hos mor, og på hvilke alternativer som finnes.

Studier viser for eksempel at feber i svangerskapet i seg selv er koblet til økt risiko for utviklingsforstyrrelser bos barnet. 

– Mange helseplager, som høy feber, epilepsianfall, alvorlig astma og infeksjoner øker risikoen for komplikasjoner i svangerskapet, sier Nordeng.

– Det å sørge for at mor er så frisk som mulig, er bra for fosteret.

Alternativene er ofte verre

Andre smertestillende, som NSAIDs (ibuprofen, naproksen), er ofte dårligere alternativer enn paracetamol, sier Nordeng.

– NSAIDs bør unngås etter svangerskapsuke 20 fordi de kan skade fosterets nyrer. Senere i svangerskapet kan de påvirke barnets hjerte og pust, og rett før fødsel kan de øke blødningsfaren og gjøre at fødselen går tregere, sier hun.

Sterkere smertestillende som opioider skal også reserveres for kortvarig bruk av sterke smertetilstander, ifølge professoren.

– Er du i tvil, så spør en farmasøyt eller legen din. Eller still spørsmål til informasjonstjenesten Trygg mammamedisin. Følg de nasjonale rådene i Norge, bruk sunn fornuft, og ikke slutt med medisinene dine uten å diskutere det med legen.

– Å kutte legemidler du trenger, er verken bra for deg eller barnet, sier Nordeng.

LES OGSÅ

Svenske Martin Kulldorff står midt i vaksine-krigen i USA

USAs helseminister ba vitenskapelig tidsskrift om å trekke vaksine-studie

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev