Abbor, pukkellaks, sørv, regnbueørret, karpe, bekkerøye. Noen navn er kjente for folk flest, men artene blir regnet som fremmede av norske myndigheter.

Å oppdage spredning av fremmede fiskearter på et tidlig tidspunkt, er viktig for forvaltningen av økosystemer i vann. Myndigheter og fagfolk kan da sette i gang tiltak for å forhindre at disse fiskere etablerer seg.

Nå er metoden miljø-DNA tatt i bruk av både forskning og forvaltning.

Tradisjonelt har forskere brukt tidskrevende undersøkelser som prøvefiske med garn eller elektrisitet for å spore den aktuelle arten. Slik kartlegging er både utfordrende og ressurskrevende. Dessuten utgjør det et betydelig inngrep i et økosystem.

Det er også slik at jo færre individer som finnes av en art i et vannmiljø, jo vanskeligere er det å oppdage dem. Med fremveksten av miljø-DNA de seneste årene, har forskerne fått et nytt og potensielt meget nyttig tilskudd i verktøykassen.

– Det grunnleggende prinsippet for miljø-DNA er at alle levende organismer har en unik genetisk signatur. Signaturen lekker ut i miljøet, fordi DNA stadig avsettes gjennom naturlige prosesser, forklarer Anette Engesmo, forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Finner fisken uten å se den

Hun mener miljø-DNA er en svært spennende overvåkingsmetode med stort potensial for fremtidens forsking og forvaltning.

– Fisk og andre organismer etterlater seg celler, sekreter, avføring eller rester av vev etter reproduksjon. Alt dette kan vi spore. Også ulike skader i organismer eller spor fra rovdyr og bytte etterlater seg DNA, forklarer forskeren.

Dersom en fisk har svømt gjennom en innsjø nylig, kan forskerne altså påvise at den har vært der – uten selv å ha sett fisken. Derfor er det heller ikke nødvendig å forstyrre økosystemet med metoder som garnfiske eller el-fiske. En prøve med noen få liter vann avslører hvilken art fisken tilhører.

Fokus på 12 fiskearter

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Engesmo og hennes team evaluert bruken av miljø-DNA til å overvåke spredning av fremmed ferskvannsfisk i Norge.

– Miljødirektoratet valgte ut 12 fiskearter av spesiell interesse. Alle disse var enten fremmede, eller regionalt fremmede arter i Norge.

– Vi valgte ut en rekke elver og innsjøer der vi på forhånd hadde god kontroll på fiskebestandene og de ulike artene for å teste ut denne metoden, sier Engesmo.

Noen gjemmer seg

Målet med prosjektet var å utvikle og teste ut hvordan miljø-DNA kan brukes til å overvåke og kartlegge fremmed ferskvannsfisk i Norge.

Forskerne har laget prosedyrer for hvordan de skal samle inn prøver, hvordan de skal behandle og analysere dem.

– Vi må også ta hensyn til hva slags fisk vi leter etter. Er det en art som gjemmer seg på bunnen eller en som svømmer mye rundt i vannsøylen? Gyter den vår eller høst? Liker den seg i store innsjøer eller finnes den i små dammer? Alt dette er viktige spørsmål vi stiller oss i det videre arbeidet, sier forskeren.

Klar til bruk

Forskeren har gitt anbefalinger til miljøforvaltningen om hvordan de bør gå videre.

– Protokoller for regnbueørret, abbor, karpe, karuss, mort, solabbor og sørv er klar til bruk i forvaltningen, sier Engesmo.

Ifølge NIVA-forskeren har de tatt noen forbehold. For gjedde, ørekyte, pukkellaks og suter er det behov for flere tester og data. Disse artene vil forskerne undersøke grundigere i tiden fremover.

Helhetlige løsninger

Forskerteamet i NIVA er ikke i tvil om at miljø-DNA vil bli et viktig verktøy i fremtiden. Bedre kunnskap om fisk og andre organismer gjør det lettere foreslå helhetlige løsninger som sikrer biologisk mangfold og økosystemer med god tilstand.

– Miljø-DNA gir nye muligheter for overvåking og forvaltning av våre økosystemer. Våre erfaringer så langt tyder på at kartlegging med miljø-DNA er raskere, enklere og billigere.

– Ved riktig bruk vil metoden trolig kunne gi mer pålitelige resultater enn tradisjonelle innsamlingsmetoder alene, sier Anette Engesmo.

Referanse:

Anette Engesmo mfl: Overvåking og kartlegging av fremmed ferskvannsfisk ved bruk av miljø-DNA. Miljødirektoratet-rapport M-1628|2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIVA

Norsk institutt for vannforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for vannforskning?

• 

  Alnaelva i Oslo: – Dette er neppe en elv du vil ta et bad i

• 

  Torsken i Oslofjorden inneholder dobbelt så mye kvikksølv som på 80-tallet

• 

  Taredyrking kan bremse klimaendringene

• 

  Hvordan kan forskerne teste fisk for miljøgifter hvis de ikke finner fisken?

• 

  Hittil ukjente parasitter har fått fotfeste i Oslofjorden

• 

  Små ting er viktige for at taredyrking blir en suksess i Norge

Les flere saker fra NIVA her.