Økte tilførsler og et varmere hav har ført til en urovekkende nedgang i konsentrasjoner av oksygen en rekke steder i norske fjorder.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) undersøkt endringer i oksygennivået i norske farvann. De har også sett på hva som driver utviklingen.
– Rundt to tredjedeler av oksygennedgangen skyldes økte tilførsler, og mye av dette er fra oppdrett, forteller forsker André Staalstrøm fra NIVA.(Foto: NIVA)
Prosjektleder og seniorforsker André Staalstrøm forteller om dramatiske endringer en rekke steder.
– Vi ser en markant nedgang i konsentrasjonene av oksygen i mange fjorder sør for Trondheim. Tenk deg en flaske cola som blir varm; den holder dårligere på kullsyren og blir «dævv». Litt sånn fungerer det med oksygen i havet også.
Og årsaken til at det er lite futt i brusflasken?
Jo, det forklarer Staalstrøm med en økning i både temperatur og tilførsel av organisk stoff og næringssalter.
Med andre ord: en blanding av klimaendringer og menneskeskapte tilførsler.
– Vannet langs norskekysten har blitt varmere, både i åpne og kystnære områder. Samtidig er det tydelig at tilførslene har økt mye – og dette gjelder veldig mange steder langs kysten, sier Staalstrøm.
Store endringer i oksygenforhold
Så hva betyr det at norske fjorder har pusteproblemer? Hvorfor er det viktig med tilstrekkelig mengde oksygen? Gjør det noe at vannet blir litt mer «dævv»?
– Alle høyere former for marine organismer har et minstekrav til vannets konsentrasjon av oksygen for å kunne trives. Ved for lav konsentrasjon flykter de mobile artene som for eksempel fisk fra området, sier Staalstrøm.
– Havet blir varmere langs hele norskekysten, som i resten av verden. Det gjør at fjordene tåler mindre tilførsel av næringssalter og organisk materiale, sier NIVA-forsker André Staalstrøm. Her på feltarbeid i Oslofjorden.(Foto: NIVA)
God vannutskifting og begrenset tilførsel av næringsstoffer er derfor viktig for å opprettholde sunne oksygenforhold i fjordene.
Men i mange norske fjorder er det ikke lenger slik. Ingen annen miljøfaktor med så stor økologisk betydning har endret seg så dramatisk over kort tid som oksygen.
– Oksygen er helt nødvendig. Det er også tydelig at når fjorden sliter og miljøproblemer oppstår, så kommer det ofte flere problemer, sier Staalstrøm.
Rundt to tredjedeler av oksygennedgangen skyldes økte tilførsler. Mye av dette er fra oppdrett.
Fakta om oksygenforhold
Alle høyere former for marine organismer har et minstekrav til mengden oksygen i vannet for å kunne trives. Ved for lav konsentrasjon flykter de mobile artene (som for eksempel fisk) fra området.
I intervallet 50–65 prosent (cirka 3.5–4.5 ml/L) vil det kunne være små effekter, som for eksempel redusert pusteevne.
I intervallet 3 –50 prosent (cirka 2.5–3.5 ml/L) vil det være mer alvorlige konsekvenser, som redusert vekst for fisk, men det vil ikke være dødelig.
I intervallet 20–35 prosent (cirka 1.5–2.5 ml/L) vil det kunne forekomme fiskedød og negative effekter på hyperfauna (for eksempel reker) og epifauna (dyr som er knyttet til stein eller andre faste gjenstander i sjøen).
Tilførsel-boom i Sognefjorden
Den nye NIVA-rapporten viser altså at nedgangen i oksygennivået skyldes høyere temperatur, økt tilførsel av organisk materiale og næringssalter – eller en kombinasjon av disse.
For å forstå sammenhengen mellom tilførsler og temperaturøkning er Sognefjorden brukt som eksempel.
Annonse
Ved hjelp av det som kalles NIVAs fjordmodell har Staalstrøm og hans team funnet ut at siden år 1990 har tilførselen innenfor terskelen ved Losna økt med 50 prosent for nitrogen og hele 240 prosent for fosfor.
– Modelleringen viser at rundt to tredjedeler av nedgangen i oksygen skyldes økte tilførsler. Og mye av dette er fra oppdrett, sier Staalstrøm.
Den siste tredjedelen av nedgangen skyldes høyere havtemperatur.
– Havet blir varmere langs hele norskekysten, som i resten av verden. Det gjør at fjordene tåler mindre tilførsel av næringssalter og organisk materiale, forklarer Staalstrøm.
NIVAs forskere tar vannprøver i Ytre Oslofjord. Store deler av fjorden har dårlige oksygenforhold.(Foto: NIVA)
Aurlandsfjorden er en sidearm av Sognefjorden. Der har gjennomsnittstemperaturen på 30 meters dybde økt fra 8,9 grader på 1970-tallet til 10,3 grader i dag.
Det er en økning på 15 prosent.
– Klimaendringer og høyere vanntemperatur har utvilsomt påvirket oksygennivået i norske fjorder. Men ifølge våre modeller er økte næringstilførsler en enda viktigere faktor, sier NIVA-forskeren.
Hva kan gjøres?
I en pressemelding fra Miljødirektoratet omtales utviklingen i oksygenforholdene som urovekkende – og behovet for å følge situasjonen tett framover som helt nødvendig. Staalstrøm er enig:
– Det er tydelig at vi mennesker har påvirket tilførselen veldig mange steder i norske farvann. Med en visshet om at fjordene blir mer sårbare med klimaendringer og varmere vann, er det ingen tvil om vi må redusere tilførslene, sier han.
Hvor lavt oksygennivået kan synke før økosystemene vipper over i en ustabil tilstand, vet vi ikke.
Men én ting er sikkert: Det er vanskeligere å reversere mangel på oksygen enn å forebygge den.
Annonse
– Mange har blitt oppmerksomme på den dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden. Der er én av mange utfordringer synkende oksygennivåer. Men vi må også løfte blikket: Det er ikke bare Oslofjorden som har pusteproblemer, sier forskeren.
Tilførsel av organiske stoffer, nitrogen og fosfor kan føre til endring i oksygenkonsentrasjoner. Når disse stoffene brytes ned, bruker mikroorganismer oksygen. Det kan redusere oksygennivået i dypvannet. Fjorder med terskler er særlig sårbare fordi dypvannet har lang oppholdstid og lite utskifting.
For å modellere slike prosesser bruker NIVA en fjordmodell som beregner hvordan ulike stoffer spres og påvirker oksygenforholdene i vannmassene. Modellen har blant annet vært brukt for å vurdere utslipp og mulige tiltak i Oslofjorden, Drammensfjorden og Sognefjorden.
