Denne galaksen ser kanskje ut som en standard-galakse ved første øyekast, men det er noe mer ved den.  

På den ene siden er den er bare en av nær utallige galakser vi kan observere med teleskoper fra rommet eller fra jorda. 

En galakse er en stor samling stjerner, støv og andre ting som holdes sammen av tyngdekraften. Vår galakse kalles Melkeveien og består av kanskje hundre milliarder stjerner. 

Teorien om mørk materie er også en viktig grunn til at galakser holder sammen, tror forskere. 

Men denne galaksen er en av de rare og underlige galaksene, ifølge den avdøde astronomen Halton Arp.

Et atlas over underlige galakser

Arp er blant annet kjent for sitt arbeid med kvasarer, som er svært fjerne og ekstremt lyssterke objekter i universet. Han ble senere kontroversiell på grunn av motstand mot big bang-teorien, ifølge en nekrolog i magasinet Sky and Telescope.

De aller fleste kjente galakser har ikke navn, det er altfor mange av dem. De har et nummer. Denne galaksen er kjent som NGC 1961. 

Den har også et annet nummer: Arp 184. Den er den 184. galaksen i Halton Arps atlas over underlige galakser. Eller Atlas of Peculiar Galaxies, som du kan se her. 

Denne katalogen er fra 1966, og hele atlaset ligger tilgjengelig på en svært gammel nettside hos California Institute of Technology. 

Her er det langt mindre tydelige bilder av galakser. Bildene er tatt med et optisk teleskop i San Diego. 

Hvorfor er denne galaksen underlig? 

Arp var opptatt av galakser som ikke passer inn

I introduksjonen til galakseatlaset beskrev Halton Arp at det er veldig nyttig å beskrive og katalogisere alle mulige slags galakseformer. 

Han var spesielt opptatt av galakser som ikke passer inn i klare galakse-kategorier, som ble diskutert da Arp lagde sitt oppslagsverk. 

Arp understreker at jo større avviket fra normalen er, jo mer interessant er det å vite hva som skjedde for å skape denne uvanlige formen eller forstyrrelsen. Disse endringene kan gi hint om hvordan galakser utvikler seg over tid, ifølge Arp.

Dette er altså på 1960-tallet, lenge før for eksempel Hubble-teleskopet åpnet helt nye dører i astronomien.

Hubbles ekstreme bilde fra 1995 er et av bildene som endret synet på galakser i universet. 

Det viser utallige galakser på et bittelite område på himmelen. Bildet kalles gjerne Hubble Deep Field. Det er det viktigste bildet NASA noen gang har tatt, ifølge astrofysiker Ethan Siegel, som beskriver Deep Field-bildet hos Medium. 

Hubble-teleskopet er brukt til å ta bilde av mange av Arps utvalg av underlige galakser. 

En av disse er altså nummer 184 som du kan se i toppen av saken. Bildet ble nylig trukket fram av NASA. 

En skeiv galakse

Det spesielle med denne galaksen er at den har en veldig stor, framtredende arm som strekker seg mot oss. I Hubble-bildet får galaksen en tydelig 3D-effekt. 

Hele galaksen er skeiv. Siden som er vendt mot jorden, har denne massive galaksearmen. Den andre siden er mye tynnere og mindre med langt færre stjerner, ifølge NASA.

Denne galaksen ble avbildet av Hubble på grunn av dens underlige framtoning, men også på grunn av flere registrerte supernovaer i denne galaksen. 

Den ligger rundt 190 millioner lysår unna. Til sammenligning ligger vår nærmeste galaksenabo, Andromeda, bare 2,6 millioner lysår unna oss. Og vi kommer til å kollidere med denne galaksen om lang tid. 

30.000 galakser – eller 200 milliarder

På 1960-tallet ble det forsøkt å lage en komplett katalog over alle kjente galakser, rundt 30.000 stykker. Nå kjenner forskerne til over en million galakser, ifølge denne tråden på astronomiforumet hos StackExchange. 

Men dette er bare en dråpe i havet. Det kan være godt over 200 milliarder galakser i  universet vi kan se og måle, ifølge NASA.

Hvor mange som er underlige, kommer vi aldri til å få vite. 

LES OGSÅ

Så små galakser skulle ikke være mulig: – Som et menneske på størrelse med et riskorn

Noe gjemmer seg i midten av denne galaksen

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på