Lavt utdannede kvinner får flere barn enn de med høy utdanning. Denne sammenhengen gjelder i de fleste land, og den er også merkbar i Norge.

- Hvis vi tar for oss grupper med kvinner på 40 år med ulikt utdanningsnivå, ser vi at de som har bare grunnskole i gjennomsnitt får 0,4 flere barn, sammenlignet med de som har en høy universitetsgrad, sier Øystein Kravdal, professor i demografi ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Forskere har hittil gått ut fra at det hovedsakelig er utdanninga som påvirker fruktbarheten. Men da Kravdal og kollegaene analyserte sammenhengen med nye metoder, viste det seg at den motsatte effekten var viktigere.

Barn hindret utdanning

Forskerne har brukt data fra norske registre som inneholder informasjon om når kvinner fødte og på hvilke tidspunkter de gikk på skole og tok høyere utdanning.

Tallene for kvinner i 40-årsalderen viser som vanlig at høyt utdannede damer gjennomsnittlig har litt færre barn enn de med lav utdannelse.

Men hvordan gikk veien fram til det resultatet? Var det utdanninga som hindret jentene i å få barn, eller var det barna som hindret utdanning?

- For å finne svaret på det, må man gå inn i materialet og se på både hvordan barnetallet ved en viss alder påvirker sannsynligheten for å få barn i det etterfølgende året og hvordan utdanningsnivå og -aktivitet ved en viss alder påvirker sannsynligheten for å få barn, forklarer Kravdal.

Han og kollegaene Joel E. Cohen og Nico Keilman gjorde slike statistiske analyser. Så brukte de resultatene til å simulere barnetall og utdanning ved 40-årsalderen.

Disse simuleringene viste at det å få barn hindret utdanning i mye større grad enn utdanning reduserte barnefødsler.

Varsko til forskere

Forklaringa på at høyt utdannede kvinner fikk færre barn var hovedsakelig at damer som fikk ett eller flere barn relativt tidlig hadde større sannsynlighet for å slutte i eller aldri begynne på lengre utdanningsløp, skriver forskerne i en artikkel som ble publisert i PNAS tidligere i år.

- Denne effekten må vi virkelig ta inn over oss, sier Kravdal.

- Demografer har lenge vært klar over at det ikke er nok å bruke opplysninger om utdanning målt ved ganske høy alder som variabel i en analyse av hva som påvirker fruktbarheten. Våre resultater støtter en slik oppfatning.

Han mener forskere som gjør demografiske intervjuundersøkelser i større grad bør kartlegge kvinnenes vei gjennom utdanningen.

Forskeren minner også om at det er mange faktorer som påvirker både antall barn og utdanningsnivået ei ung jente kommer til å oppnå, for eksempel helsa hennes og foreldrenes utdannelse og ambisjoner.

- Disse er det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til i analysen vår, og man må derfor være forsiktig med tolkningen av resultatene, sier Kravdal.

Han mener forskerne må ha et mye klarere bilde av effektene før det eventuelt er mulig å gi noen råd rundt utdanning og barnefødsler.

Bevisste valg?

- Hvis man hadde kunnet påvise en klar virkning av barnetall på utdanning, kunne man kanskje resonnert slik:

- Dersom kvinnene er klar over at det å få barn tidlig vil gjøre det vanskeligere å ta en lang utdanning, men velger det likevel, er det helt greit. Men hvis folk ikke vet hvor store problemer de vil møte, bør man kanskje spre informasjon om dem.

I tillegg kan det være aktuelt å ta konsekvensene for hele samfunnet i betraktning, sier Kravdal. Generelt følger det store positive ringvirkninger med økt utdanning, og det kan derfor være grunn til å prøve å dempe eventuelle ønsker om å få barn tidlig.

- Men vi må kjenne sammenhengene mye bedre før det vil være aktuelt å gå ut med slike anbefalinger.

Referanse:

J. E. Cohen, Ø. Kravdal & N. Keilman, Childbearing impeded education more than education impeded childbearing among Norwegian women, Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), 2011.