Brunbjørnen var en av dyrene som bega seg ut på nye stier under koronapandemien.

Mange ville dyr rørte mer på seg under korona­pandemien

Det ser ut til å henge sammen med hvor isolerte folk var, finner forskere i ny studie.

En brå endring i mange menneskers hverdag betød litt mer frihet for mange dyr. 

Mennesker bevegde seg på en annen måte. Mange steder i verden ble folk bedt om å holde seg innendørs en periode. 

Det viste seg på utslippsstatistikkene. Allerede i mai 2020 skrev forskning.no om en klar nedgang i CO2-utslipp globalt

Folk reiste plutselig mye mindre enn før, globalt sett. 

Mange snakket om miljø- og klimafordelene. Men endringen kan ha påvirket ville dyr også, mener forskerne bak en studie som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science

I studien undersøkte forskere fra hele verden tall fra dyr som hadde vandret rundt med en sporebrikke. 

De hadde tall fra 43 ulike dyrearter rundt om i verden og til sammen mer enn 2.300 individer. 

Gikk opp til 73 prosent lenger på 10 dager

Forskerne så på hvordan dyrene beveget seg i den første perioden med nedstengning, mellom januar og mai 2020. De sammenlignet tallene med den samme perioden i 2019. 

Noe var annerledes i 2020, da nedstengningene var på sitt strengeste mange steder i verden. 

– Vi så at under strenge nedstengninger vandret dyrene opptil 73 prosent lenger i en periode på 10 dager enn de gjorde året før, sier forskeren Marlee A. Tucker i en pressemelding fra Rajmoud University Nijmegen i Nederland. 

Hun forklarer det med at mange steder var folk mindre ute i naturen i 2020 enn i 2019. Veiene var dessuten mer stille i denne perioden, poengterer hun. I studien fant Tucker og kollegene at dyrene gikk tettere på veiene i 2020 enn de gjorde året før. 

Dyr beveget seg mindre når folk brukte naturen mer

Hvis du nå syns det virker motsatt fordi nordmenn beveget seg mer ute i pandemien, har du helt rett. Det var motsatt når nedstengningene ikke var så strenge. 

Da gikk dyr kortere disse månedene enn de gjorde året før. Forskerne forklarer det med at folk enkelte steder brukte naturen mer enn før pandemien. Vi så det for eksempel i Norge. Mange nordmenn gikk for eksempel sin første fjelltur sommeren 2020, skrev forskning.no når forskere hadde tallene klare.

Det ble mye snakk om hva mindre menneskelig aktivitet gjorde for miljøet og klimaet under pandemien. I det hele tatt har miljø og klima kanskje vært mer belyst de siste årene enn dyrenes situasjon, sa zoolog Petter Bøckman til NRK i 2020. 

– Alle problemene som verdens dyreliv i stor grad sliter med, skyldes menneskelig aktivitet. At denne nå er mindre er kjempebra for dyreriket, sa han. 

Eggsplosjon for skilpadder i Thailand

I Thailand fikk havskilpaddene et godt år. Det ble den største eggleggingen på 20 år, skriver NRK

– Dette er dyr som normalt sett ville latt seg jage av menneskelig aktivitet. Det er ikke noen tvil om det, sa Bøckman. 

Når folk holdt seg vekk fra strendene, fikk skilpaddene etterlengtet tumleplass. 

– Forskningen vår viser at dyr kan respondere direkte på endringer i menneskers oppførsel, sier forskeren. 

Hun syns det er lovende for fremtiden. 

– I prinsippet betyr det at å gjøre endringer i oppførselen vår kan ha positiv effekt på dyr, sier Tucker. 

I motsetning til brunbjørnen: Den amerikanske rødgaupen bevegde seg ikke mer enn før.

Klarer vi å ta lærdom av de positive tingene?

Bøckman var ikke utelukkende optimistisk da han snakket med NRK i 2020. Han trodde effekten på dyrelivet ville være midlertidig. 

– Én ting vet vi sikkert, og det er at verden etter korona ikke kommer til å være lik det den var før pandemien. 

– Så det avhenger av hva vi velger å gjøre – klarer vi å ta lærdom av de positive tingene en nedstengning har ført til, så kan det hende at verden blir bedre, sa zoologen.

Referanse: 

Tucker, Marlee A., m. fl. (2023).  Behavioral responses of terrestrial mammals to COVID-19 lockdowns. Science

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS