For 100 år siden satt kvinner og menn rundt om i Norge krumbøyd over en tykk bok. 

De leste om en ung jente som levde i Gudbrandsdalen i middelalderen. Om hvordan hun gikk imot familien og samfunnets regler for å få mannen hun var stormende forelsket i, ble husfrue og fødte åtte sønner, før hun endte sine dager som et av ofrene for Svartedauden.

Den samme boka leses, høres som lydbok og sees på film og scener i dag. 

Hva er det med Kristin Lavransdatter som gjør at hun fortsatt begeistrer etter alle disse årene?

En åtte timer lang forestilling

– Jeg ble helt lamslått av den litteraturen, sier regissør Kjersti Horn.

Horn hadde ikke lest noe av Sigrid Undset før hun ble nysgjerrig da hun fikk en feilsendt e-post angående en musikaloppsetning av verket i 2018. 

– Som mange andre hadde jeg fordommer om at det var kvinnelitteratur. Det har ikke den statusen som det burde ha, for det er vanvittig bra litteratur, rett og slett. Jeg har ikke lest lignende beskrivelser av moderskap og fødsel kombinert med Kristins frihetslengsel, noe annet sted.

I 2023 tok Horn Undsets trebindsverk til hovedscenen på Det Norske Teatret i Oslo. Det ble en åtte timer lang forestilling.

Middelalderfortelling for moderne publikum 

Når skuespiller Sara Khorami formidler Kristins liv på den nynorske teaterscenen, er det uten middelalderske rekvisitter. Her er det ølbokser og pizzaesker. Kostymene er joggedress og olabukse. 

Det er teksten som tar publikum med til 1300-tallet. Det knytter litteraturforsker Anne Birgitte Rønning til språket i boka. 

– Det er et gammelt ordforråd. Det er enormt stort og godt fundert historisk, sier hun.

Horn valgte å lene seg på teksten for å formidle tidskoloritt og natur i stedet for å lage kulisser på scenen.

– Hvis man stoler på at publikum vil være med på å dikte selv, så tenker jeg at bildene oppstår inne i hver enkelt, sier hun.

Rønning og forskerkollega Liv Bliksrud roser Horn for å favne mye av mangfoldet i trebindsverket.

– At den er lagt til moderne tid og at de går i joggesko, bekrefter bare det Sigrid Undset selv sa etter å ha gitt ut sin første middelalderroman i 1909, nemlig at «Man kan bare skrive romaner fra sin egen samtid», sier Bliksrud.

Hun har forsket på Undsets liv og litteratur og utdyper: 

– Å skrive historiske romaner er bare å overføre fra en historisk tid det man synes er viktig, til sin egen tid. 

Umiddelbar klassiker 

Kransen, som er første bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, ble utgitt november 1920. Boka ble straks utropt til en klassiker.

– I de aller første anmeldelsene slo de fast at dette var den store boken som skulle kjøpes til jul, forteller Anne Birgitte Rønning. 

Hun har studert mottagelsen av Undsets verk. 

– Hun ble berømmet for å skrive med sanselighet og frodighet, og for det store historiske lerretet hun spente opp. Det var nå store forventninger til oppfølgerne, som skulle bli bind to Husfrue og bind tre Korset. 

– Vi vet at hun jobbet med harde tidsfrister for å klare å gi ut nye bind hvert år, sier Rønning. 

Kristin Lavransdatter skulle vise seg å leve opp til spådommene.

En internasjonal suksess

– Det er en klassiker fordi den er slitesterk og tar opp allmennmenneskelige temaer og eksistensielle problemer som folk kan kjenne seg igjen i, sier Liv Bliksrud.

Hun kan også fortelle om stor internasjonal suksess.

– Sigrid Undset ble en litterær stormakt med dette verket. Hun ble foreslått fire ganger til nobelprisen i litteratur før hun fikk den i 1928.

Historien om Kristin ble raskt oversatt til mange språk og er en av de bøkene som har hatt størst spredning utenfor Norge.

I 1975 ble den kåret til årets roman i Frankrike, bare noen år etter at en stor nobelkonferanse hadde utropt den til en internasjonal klassiker. 

Undset hadde forskningsbasert kunnskap om middelalderen 

Kristin Lavransdatter er satt til tidlig 1300-tall. Dette var en periode Undset kjente godt. Faren hennes var arkeolog, og hun hadde tidlig hjulpet han i forskningsarbeidet. 

– Hun satte seg inn i middelalderforskning fra ung alder. Hun var ikke så opptatt av hva folk mente om middelalderen, men studerte middelalderens tekster for å ha de riktige kildene, forteller Bliksrud.

Hun mener Kristin Lavransdatter kan leses som et motskrift mot 1920-tallets oppfatninger av middelalderen. Blant annet når det gjelder religionens rolle. 

– Hun er vanvittig grundig i sin forskning. Alle som hadde greie på dette, var over seg av begeistring over hennes kunnskaper. 

Teksten traff på et personlig nivå 

«Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.» 

Dette er et svært berømt sitat fra Sigrid Undset.

Dette har blitt oppfattet som hennes menneskesyn – men hva betyr det egentlig? 

Kjersti Horn beskriver arbeidet med teaterstykket som en mange måneders lesesirkel med skuespillerne. For henne var det tydelig at teksten traff alle på et personlig nivå, selv om den er satt til en helt annen tid. 

– Selv om man har svært ulike bakgrunner og erfaringer, så var det åpenbart at det er mange like erfaringer på tvers av tidsepokene. Det er magisk, på en måte.

Anne Birgitte Rønning peker på at sitatet har vært brukt for å si at Undset var ahistorisk. 

Handler om tidløs kjærlighet 

– Men det tenker jeg er feil. Hun skriver ikke historien om hvordan hjertet så ut akkurat da. Hun viser hvilket spillerom morskjærligheten får og om hva som er betingelsene for den store grenseoverskridende kjærligheten mellom Kristin og Erlend.

Bliksrud tror også at sitatet, og Undsets syn på mennesket, handler om at det meste forandrer seg, men at noe er allment for mennesker. 

– Det handler nok ikke om romantisk kjærlighet, men heller basale instinkter. For eksempel frykt, trangen til å beskytte et barn, gleden ved farger, gull og fest. Også begjær og misunnelse – alt dette er allmennmenneskelig og forandrer seg ikke, ifølge Undset.

Forskeren mener noe av det som gjør boken så god, er måten den beskriver kjærlighet på. 

– Det er en stor klassisk kjærlighetsroman. Men den viser også kjærligheten mellom ektefeller, mellom søsken, til den man ikke kunne få og til gud. Det er kjærlighet på alle nivåer – det er få romaner som kan oppvise lignende.

Forskere har laget en slags bruksanvisning

– Mye er vanskelig å forstå, erkjenner Anne Birgitte Rønning. 

I det store trebindsverket er det både språk og historikk som kan gjøre lesingen utfordrende. Men sammen med en større gruppe forskere har Rønning og Bliksrud laget en digital tekstkritisk utgave av verket. Den kan gjøre det lettere for dagens lesere.

– Når man kommer til noe som kan være vanskelig å forstå, kan man trykke på en liten «k» i teksten, og det dukker opp en forklaring, sier Rønning.

I tillegg har forskerne skrevet en innledning med analyser av flere aspekter ved Undsets bok – som mottagelsen, historien, religion, lover, men også om natur og om feminisme. 

Den tekstkritiske utgaven av Kransen kan allerede leses på bokselskap.no, mens Husfrue og Korset publiseres i løpet av året.

De to forskerne og regissøren understreker at det kan være litt jobb å lese boka. Man blar kanskje litt raskere gjennom noen deler enn andre. 

Bliksrud mener det kan være lurt å forberede seg litt før man går løs på det store verket. 

– Det er enestående, men ikke for nybegynnere, sier hun. 

– Gir krefter til å håndtere livet

Men ingen av de tre er i tvil om at Kristin Lavransdatter er en leseopplevelse alle bør unne seg. 

– Det er også feministisk litteratur. Den gir verdi til de store eksistensielle erfaringene som fødsel og død. Den gir krefter til å håndtere livet. Det er beskrivelser av erfaringer som du ikke finner refleksjoner rundt særlig mange steder i verdenslitteraturen. Det gjør livet ditt bedre å lese Kristin Lavransdatter, sier Kjersti Horn. 

Hør hele samtalen mellom Kjersti Horn, Anne Birgitte Rønning og Liv Bliksrud her. Programleder er Mari Lilleslåtten fra UiO:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

• 

  Slankemedisin kan kanskje gjera det lettare å bli gravid

• 

  «Make Sweden Great Again»: Ytre høyre fant hverandre på Twitter under det svenske valget

• 

  Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

• 

  Digitale dingser er bare en liten del av løsningen på bemanningskrisa i helsetjenestene

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER