Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Leseforsker Natalia Latini har komprimert sine råd i fire punkter.

Er du student og overveldet av pensum? Her er leseforskerens tips

Overgangen til studielivet kan oppleves voldsom – på mange områder. For hvordan skal du for eksempel komme deg gjennom 2.876 sider pensum før jul?

 Du har så vidt fått lempet tingene dine inn på det seks kvadratmeter store kollektiv-rommet. Du har funnet din hylle i kjøleskapet, men du mangler fortsatt seng. 

Så du er ikke bare spent, men også litt trøtt og stiv i kroppen den dagen du møter opp på universitetet for første gang.

Det er sommerfugler i mange av magene som beveger seg rundt på campus i august.
Det er sommerfugler i mange av magene som beveger seg rundt på campus i august.

Alle byggene ser like ut, men du finner omsider det riktige. Du går inn og slår deg ned bakerst i den store forelesningssalen. 

Kvinnen der framme ved tavla sier det ikke én, ikke to, men tre ganger i løpet av denne første forelesninga: Skaff dere pensum og begynn med lesinga. Dere har bare tida og veien fram til eksamen.

Du gjør som du blir fortalt. 

I bokhandelen på campus går du til innkjøp av spreke markeringstusjer, tomme spiralhefter og overraskende mange, tykke bøker med stive permer og lange setninger. 

Du logger på universitetsnettet og laster i tillegg ned side på side med artikler. 

Titlene forstår du bare en brøkdel av.

Mengden og typen tekst kan virke overveldende, men det er flere ting du kan gjøre for å lykkes med fagtekstene.
Mengden og typen tekst kan virke overveldende, men det er flere ting du kan gjøre for å lykkes med fagtekstene.

Kan du komme bakenfor ordene, inn i kunnskapen og skjønne greia? Du lurer på om du har det som skal til.

Du trenger et annet lese-gir på universitetet

Du er ikke alene. Det siste året har vi kunnet lese blant annet om oppmerksomhetskrisa (nrk.no), slutten på langlesing slik vi kjenner den og at studenter sliter med å lese lengre tekster (klassekampen.no).

Men hva kan du gjøre for å få det til?

– Det er en stor overgang fra å lese tilrettelagte læreboktekster på videregående, til å lese vitenskapelige artikler som er skrevet for forskere, sier Natalia Latini. Hun forsker på leseforståelse ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo.

Natalia Latini forsker på leseforståelse.
Natalia Latini forsker på leseforståelse.

Når vanskegraden på tekstene øker, øker også motstanden. Du trenger sannsynligvis å skifte gir for å komme deg opp bakken.

– Du trenger strategier som gjør at du virkelig jobber med teksten, ikke bare leser den. Slik aktiv lesing er nødvendig for å bearbeide informasjonen i teksten til kunnskap som du senere kan bruke og bygge videre på, forklarer Natalia Latini.

Bør du lese på skjerm eller papir?

Latini snakker både av egen erfaring som tidligere student i psykologi og spesialpedagogikk, og som leseforsker. I fjor fullførte hun en doktorgrad om studenters lesing. 

Der undersøkte hun hvilken betydning det har for leseforståelsen om man leser fagtekster på skjerm eller på papir.

Funnene var ikke entydige. To av studiene viste små fordeler ved papirlesing – i enkelte situasjoner, mens én av studiene ikke fant noen forskjeller.

Også andre forskere har funnet små fordeler ved papir. Om denne forskningen, sier Latini:

– Papirlesing ser ut til å være en fordel når du skal lese fagtekster under tidspress.

Hun understreker at hun har undersøkt digitale pdf-versjoner av tekster og ikke digital lesing på nettsider. Forskningen kan derfor ikke brukes til å si noe om hvordan man navigerer på nett.

Det er ikke ett fasitsvar på om du bør lese på skjerm eller papir. Men noen ting vet vi fra forskningen.
Det er ikke ett fasitsvar på om du bør lese på skjerm eller papir. Men noen ting vet vi fra forskningen.

Selv om forskjellene kan tenkes å være enda større mellom papirlesing og lesing på det åpne nettet, er det likevel noen ting som skiller lesing av selv enkle digitale tekster og papirbaserte tekster:

– Du slipper å scrolle når du leser på papir. Det kan gjøre det lettere å få oversikt. Det fysiske formatet kan dessuten hjelpe deg til å huske bedre: Du kjenner vekta av boksidene som gjenstår og boksidene du har lest. Du kan for eksempel kople kunnskapen til hvor på siden det sto, forklarer forskeren.

– Det kan dessuten være enklere å overvåke din egen lesing og sikre at du skjønner det du leser, når du leser på papir, legger hun til.

Leseforskeren har flere tips til deg som lurer på hvordan du skal få kunnskapen i tekstene inn under huden:

Tips 1: Rydd unna forstyrrelser

Du har forlatt bokhandelen og rigget deg til på lesesalen. Kaffen din er rykende varm, markeringstusjene dine perfekt sortert i en regnbue, notat-pc-en fulladet, og du blar opp på første side.

Du er halvveis ute i første avsnitt når du kommer på at du ikke har fått svart på om du vil bli med på den konserten på fredag. Heldigvis er mobilen bare centimeter unna.

– Det kan være en god idé å rydde telefonen din helt bort når du skal lese pensum. Det tar tid å finne konsentrasjonen igjen, selv etter små avbrudd fra teksten du jobber med, sier Latini.

Hun viser til at arbeidsminnet vårt er begrenset.

– Du får rett og slett mindre plass til å bearbeide teksten du jobber med dersom du samtidig skal bearbeide annen informasjon som ikke har noe med saken å gjøre.

Etter at du har gitt tommel opp til konsertplanene, slår du av varsler og legger telefonen i sekken. Du passer på å plassere den akkurat så langt under pulten at du må reise deg for å nå den.

Det er igjen lesetid.

Hvordan får de det til alle sammen? Det hjelper å kunne noen triks.
Hvordan får de det til alle sammen? Det hjelper å kunne noen triks.

Og nå går det plutselig unna. Før du vet ordet av det, har du lest syv av de elleve sidene i artikkelen. Men nå begynner tankene igjen å vandre. Skal du reise bort i høstferien, tro?

Likevel er det fristende å bli ferdig med artikkelen – nå som du bare har fire sider igjen.

– Ta pauser. Det er helt naturlig at du blir sliten av å lese pensumtekster. Det er rett og slett en krevende oppgave å lese fagtekster, sier leseforsker Latini.

Ok, så hjelper det lite å bli sint på deg selv for at tankene vandrer. Du bestemmer deg for å ta et kvarters pause og gå en tur rundt bygget, før du skal lese de siste fire sidene.

Du lover deg selv at når du er ferdig med artikkelen, skal du få fem minutters scrolling i belønning.

Tips 2: Bruk det du kan fra før

Etter lunsj klikker du deg inn på en av pensumartiklene du lastet ned tidligere. Det eneste du vet om artikkelen, er at referansen er «Andersen, 2021». Du tar fatt på den fordi foreleseren har satt den opp som anbefalt lesning før morgendagens forelesning.

– Det er vanskelig å ta inn informasjon når vi ikke har noen sammenheng å sette den inn i. Før du går løs på en ny tekst, er det derfor lurt å undersøke om du kan noe om temaet eller forfatteren fra før, forklarer Latini.

Denne Andersen er ukjent for deg, og tittelen sier deg ikke stort mer. Men et par søkemotortreff senere vet du at Andersen er særlig kjent for sin forskning om språkutvikling hos barnehagebarn. Nevøen din holder jo på å lære seg å snakke, så nå begynner assosiasjonene dine virkelig å løpe. Nysgjerrigheten er vekket, og du starter på side en.

– Det er mye lettere å forstå en tekst som du interesserer deg for. Der er forskningen tydelig, sier Latini.

Tenk på om du vet noe om temaet fra før. Det er lettere å lære noe nytt om du kan kople det til noe kjent.
Tenk på om du vet noe om temaet fra før. Det er lettere å lære noe nytt om du kan kople det til noe kjent.

– Ingen er like interessert i alt innenfor et studium. Men du kan forsøke å påvirke din egen interesse og slik gjøre deg mer mottakelig for teksten. Du kan for eksempel gjøre noen forundersøkelser før du begynner med selve lesinga, tipser leseforskeren.

Tips 3: Les aktivt

Dagene og ukene går og nå har du lest gjennom hele den pensumdelen som du skal bruke i semesteroppgaven etter høstferien. Da må vel dette gå bra?

– Selv om man har lest, er det dessverre ingen garanti for at man har oppnådd læring. Hvis du bare har lest teksten og ikke jobbet aktivt med den, er det en fare for at du glemmer innholdet om kort tid. Du greier ikke å bruke kunnskapen selvstendig senere, sier Natalia Latini.

Du skjønner at du kanskje må gå en liten omvei tilbake til tekstene. Kanskje ringe rundt det viktigste og sjekke opp ting du lurer på? Og hvordan ser egentlig argumentet i tekst A ut opp mot argumentet i tekst B?

Det er forskjell på å håndtere informasjon overfladisk og å bygge kunnskap som varer. Sistnevnte krever grundig arbeid.
Det er forskjell på å håndtere informasjon overfladisk og å bygge kunnskap som varer. Sistnevnte krever grundig arbeid.

– Her kommer forskjellen mellom informasjonshåndtering og kunnskapsbygging inn, forklarer Latini.

Mange studenter er drillet på førstnevnte: De er gode på å nærme seg informasjonsmengdene strategisk, for å finne fram til akkurat det de trenger for å svare på en gitt oppgav. Det kan være en tilnærming som gir gode resultater i et system der man blir testet hyppig og overfladisk.

Det er likevel ikke sikkert det bygger varig kunnskap som du kan bruke i en større og mer selvstendig oppgave.

– Mange vil nok kunne komme seg gjennom pensum og eksamener med en mer overfladisk lesning av tekstene. Men du lærer sannsynligvis mindre enn du ville gjort om du jobbet mer aktivt med dem, forteller leseforskeren.

Hun presiserer at det innimellom er lurt å holde seg på overflata. For eksempel hvis du skal finne fram til konkret faktainformasjon på internett. Siden vi mennesker, i motsetning til maskinene, har begrenset arbeidsminne og kognitive ressurser, er det uheldig å svi av mye energi på den informasjonen som er mindre relevant.

– En god leser tilpasser derfor lesemåte, tid og innsats til formålet, sier hun.

Tips 4: Lag sammendrag

Du er ferdig med semesteroppgaven, og du skuer fram mot selve skoleeksamen som du vet kommer på slutten av semesteret. Hvordan skal du legge opp leseløpet framover?

– Prioriter å lage dine egne sammendrag av tekstene du leser. Når du har lest en pensumtekst, legger du den helt bort og skriver ned det du sitter igjen med, sier Latini.

Øv på å lukke boka eller datamaskinen etter at du har lest ferdig. Skriv fritt fra hukommelsen.
Øv på å lukke boka eller datamaskinen etter at du har lest ferdig. Skriv fritt fra hukommelsen.

Hun understreker at det ikke vil gi samme læringseffekt om du lager sammendraget mens du ser på teksten parallelt. 

Ønsker du å drive kunnskapsbygging og ikke bare overfladisk informasjonshåndtering, må teksten helt bort.

– Når du lager sammendrag, komprimerer du flere hundre sider til noen få. De vil attpåtil være skrevet i et språk som du forstår godt. Slik sørger du for at du har et langt mer overkommelig tekstdokument som du kan jobbe videre med i eksamensforberedelsene.

Du bestemmer deg for å krydre sammendraget ditt med noen snakkebobler til deg selv. Her får du plass til assosiasjonene til nevøen din sine første setninger, en lenke til den avisartikkelen du leste om det samme temaet og til påminnelser om paralleller du har sett mellom de forskjellige tekstene.

– Dette er en god strategi. Leseforståelse er i bunn og grunn når du skaper mening av teksten ved å se den i relasjon til det du kan fra før, samfunnet rundt og andre tekster, sier Natalia Latini.

Med noen grep og strategier på plass, er det lettere å få til lesinga på universitetet.
Med noen grep og strategier på plass, er det lettere å få til lesinga på universitetet.

Referanser:

Patricia Alexander: Information management versus knowledge building: Implications for learning and assessment in higher education. Kapittel i boka Assessment of learning outcomes in higher education. Springer forlag, 2018. Sammendrag. Doi.org/10.1007/978-3-319-74338-7_3

Laura Allen mfl.: Defining deep reading comprehension for diverse readers. Kapittel i boka Handbook of Reading Research. Routledge forlag, 2020. Sammendrag

Naomi Baron: How we read now: Strategic choices for print, screen, and audio. Bok på Oxford University Press, 2021. Sammendrag.

Sarit Barzilai mfl.: Promoting integration of multiple texts: A review of instructional approaches and practices. Educational Psychology Review, 2018. Doi.org/10.1007/s10648-018-9436-8

Natalia Latini og Ivar Bråten: Strategic text processing across mediums: A verbal protocol study. Reading Research Quarterly, 2022. Doi.org/10.1002/rrq.418

Natalia Latini mfl.: Does reading medium affect processing and integration of textual and pictorial information? A multimedia eye-tracking study. Contemporary Educational Psychology, 2022. Doi.org/10.1016/j.cedpsych.2020.101870

Natalia Latini mfl.: Investigating effects of reading medium and reading purpose on behavioral engagement and textual integration in a multiple document context. Contemporary Educational Psychology, 2019. Doi.org/10.1016/j.cedpsych.2019.101797

Powered by Labrador CMS