Annonse
Denne planten er i ferd med å ta over naturen vår, men den kan stoppes
Mange tror kanskje det er for sent, men spredningen av hagelupinene kan fortsatt stoppes, mener forsker.
For ti år siden ble hagelupinen forbudt i Norge. Det ble da ikke lenger lov å importere, selge eller spre planten i naturen.
Først i år har Sverige fulgt etter. Nylig trådte Sveriges nye forskrift mot invasive arter i kraft, med tilsvarende forbud.
Årsaken er at lupinen fortrenger mange arter, blant andre våre vakre sommerblomster og endrer jordsmonnet. Samtidig sprer den seg i rekordfart.
Filmet 210 mil med veikant
Svenske forskerne har nå undersøkt hvordan den sprer seg i naturen.
Lupinen er svært utbredt i store deler av Sør-Sverige, men den forekommer i liten grad eller ikke i det hele tatt i de nordligste delen av landet.
Hvorfor bremses spredningen nordover? Er det bare et spørsmål om tid før den også kommer dit?
Ved å feste et kamera på en leiebil har de fotografert 2.100 kilometer med veikanter i Sverige.
I Sør-Sverige fant de lange sammenhengende strekninger med lupiner, opptil fem kilometer. I nord var bildet et helt annet. Der kunne det gå mange mil mellom hver plante.
Er det bare et spørsmål om tid?
Forskerne har brukt modeller for å forstå hva som styrer utbredelsen.
De konkluderer med at lupinen er svært tilpasningsdyktig, og at mennesker spiller også en sentral rolle i å spre hagelupinen, særlig lokalt.
I nord er det derimot klima som setter grenser. Lupinen trives best i fuktig jord og moderate temperaturer. Flere steder i Nord-Sverige er det både for kaldt og for tørt.
– Nord-Sverige ser rett og slett ikke ut til å passe lupiner så godt. Det er derfor usannsynlig at de vil bli like vanlige der som i sør, sier Olle Lindestad ved Stockholms universitet i en pressemelding.
Samtidig kan klimaendringer gjøre nordområdene mer egnet i framtiden.
– En elegant metode
Kristine Bakke Westergaard forsker på fremmede arter ved NTNU. Hun synes at den svenske studien både er interessant og metodisk nyskapende.
– De kombinerer fotografering av veikanten og klimamodellering med klassisk feltarbeid, der de analyserer jord og registrerer vekstforhold.
Annonse
Hun synes imidlertid at de kunne sett litt mer mot grensetraktene mot Norge.
– Her ser vi tydelig hvordan lupinen følger veiene og elvene inn mot Sverige, særlig i Hedmark og Trøndelag, hvor de på svensk side mener hagelupinen ikke kan vokse. Jeg tror kanskje de ville fått litt andre resultater om de hadde gjort registreringer i dette området.
Fri flyt over grensa
I Norge regnes hagelupin som en av de mest skadelige fremmede artene vi har.
Det er derfor på høy tid at svenskene tar dette på alvor med en ny forskrift, mener Westergaard.
– Det er fri flyt over grensa, så det har nok bidratt til spredningen.
– Lupinen finnes nå nesten overalt. Vi klarer knapt å holde dem unna nasjonalparkene.
Hva kan du og jeg gjøre?
Likevel er hun tydelig på at det ikke er for sent.
– Når lupinen tar over, blir det en monokultur. Da forsvinner mangfoldet av planter, og det påvirker igjen insektene.
Tiltakene er enkle, mener hun.
– Du kan godt nyte lupinene mens de blomstrer, men de bør klippes ned før de setter frø. Da begrenser du spredningen. Plantene skal ikke i komposten, men leveres til hageavfallsmottak for forbrenning.
Annonse
Vil du bli helt kvitt dem, holder det å kutte dem helt ned jevnlig.
– Uten blader får de ikke å samle energi. Da vil de dø etter noen år.
Westergaard mener også Norge kan lære noe av Sverige.
– Kanskje bør vi også få en nasjonal «lupinbekjemperdag» for å øke bevisstheten om problemet.
Kilde:
Olle Lindestad m.fl: Distribution drivers in a globally invasive plant: Climate dominates at large scales, human presence at local scales, Ecosphare, februar 2026.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
