Fredag ble den nye fremmedartslista lansert. 

Det er en oversikt over arter som ikke naturlig hører hjemme i Norge, men som har spredd seg hit på grunn av mennesker. 

Det vurderes hvor stor risiko hver av de fremmede artene har for å påvirke norsk natur på en negativ måte.

Her finner vi kjenninger som hagelupin, brunsnegl og rynkerose, samt nykommere som husspissmus. 

Listen lages av Artsdatabanken og oppdateres hvert sjette år. Forrige oppdatering var i 2018. Den nye listen inneholder over 800 flere arter enn i 2018. 

– Det er et stort arbeid som blir lansert, med mange timer som ligger bak både fra ekspertene og fra oss i Artsdatabanken, forteller Olga Hilmo. Hun er prosjektleder for Artsdatabankens arbeid med fremmede arter.

les også

Blekkspruten har ni hjerner - men har alle sin egen bevissthet?

Flere arter har økt i risiko

I alt 2.342 arter står på fremmedartslista i 2023. 

Dette betyr ikke at alle artene truer norsk natur. Fremdeles er den største andelen av dem vurdert til å ha lav risiko. 

65 prosent av artene på lista er vurdert til å ha ingen til lav risiko.

Men flere arter har fått hevet sin risikostatus i år. I 2018 var 77 prosent av artene i de to laveste kategoriene. Om man sammenligner arter som ble vurdert begge årene, er det 581 arter som har fått høyere risikostatus i 2023. 

– Interessant

Det er flere årsaker til at mange arter har fått høyere risikokategori, forteller Olga Hilmo. Rundt 40 prosent av dem som har fått ny kategori, har fått det fordi forskerne vet mer enn før. 

– Det kan være at det er oppdaget nye forekomster eller at man vet mer om den økologiske effekten. 

Andre årsaker dreier seg om at arter eller slekter har blitt slått sammen eller splittet eller at tidligere kunnskapsgrunnlag er tolket på en annen måte. 

– Men det er interessant at såpass mange som 43 prosent har ny kunnskap som årsak til at de har endret kategori, sier Hilmo. 

Et eksempel er eggsporesoppen Phytophthora alni, som har fått hevet sin status fra lav til svært høy risiko, skiver Artsdatabanken i en nyhetsartikkel. Organismen skader og dreper trær og busker av slekten or langs bekker og innsjøer.

Om organismen sprer seg mer, slik den har gjort i andre europeiske land, kan det påvirke naturen rundt bekker og vann.  

Hvorfor er det så mange nye arter på lista?

Den største årsaken til at det har kommet mange flere arter inn på lista, er at Artsdatabanken har satset på å identifisere såkalte dørstokkarter. 

Det er arter som ennå ikke reproduserer seg på egenhånd i norsk natur, men som  sannsynligvis kan gjøre det innen 50 år.

– Vi har vurdert over 1.100 dørstokkarter. Det er en stor satsning også i internasjonal målestokk, sier Hilmo. 

Bakgrunnen er at regjeringen i 2020 la frem en tiltaksplan for bekjempelse av fremmede arter. 

– Der var det påpekt at tidlig innsats er mest effektivt for å redusere skadeomfanget til fremmede arter. Når de allerede er etablert, er det ofte for seint. 

163 av de vurderte dørstokkartene er oppført med høy eller svært høy risiko. 

Havnespy og djevletunge har slått seg ned

Erfaringer siden 2018 viser at dørstokkartene kan komme, og de kan komme fort. 

Rundt 300 dørstokkarter var vurdert i forrige runde. En av dem var japansk sjøpung, også kalt havnespy. Den er ikke lenger en dørstokkart, men er høyst til stede. 

– Nå er den reproduserende og har spredd seg mange plasser langs norskekysten. Det første funnet var i 2020 utenfor Stavanger, sier Hilmo.

– Eksperter mener at arten har potensial til å etablere seg langs hele norskekysten. Kanskje til og med på Svalbard.

En annen art som var dørstokkart i 2018, er tarearten djevletunge. Den ble første gang oppdaget i Larvik i 2019. Nå reproduserer den seg i Oslofjorden.

– Det er en stor rødalge som egentlig kommer fra Øst-Asia. Bladet kan bli én meter langt, kanskje opptil tre meter, sier Hilmo. 

– Denne har trolig kommet til Norge som påvekst på skip. Det er slik mange av de marine artene kommer. De fester seg på fartøy og sprer seg med båter, fiskeutstyr eller marint søppel. 

Kan allerede finnes i Norge

– Ofte når folk hører dørstokkart, så tenker de kanskje at arten ikke har kommet til Norge ennå. Men mange er faktisk i Norge, selv om størsteparten er i utlandet, cirka 600, forteller Hilmo. 

Dørstokkartene i utlandet lever ofte i et miljø som har likheter med Norge. 

– Så har vi en del dørstokkarter som er innendørs, for eksempel akvariefisk og akvarieplanter. Hvis du tømmer akvariet ut i naturen, kan de på sikt bli etablert hvis arten har egenskaper til å klare de forholdene som finnes her.

Flere akvarieplanter er risikovurdert som dørstokkarter i 2023. En av dem er  Myriophyllum aquaticum, skriver Artsdatabanken i en nyhetssak. Den regnes som en av de mest problematiske fremmede vannplantene i Vest-Europa.

En annen, Cabomba caroliniana har spredd seg til ferskvann i Sverige og Danmark. Den utkonkurrerer naturlige planter og svekker sirkulasjonen i vannet. 

Noen dørstokkarter finnes allerede utendørs i Norge, men for eksempel bare i produksjonsareal, de reproduserer seg ikke utendørs selv ennå. 

– Til og med ute i naturen kan det finnes dørstokkarter, for eksempel fremmede fugler som ikke hekker her, men som har gjesteopptredener nå og da, sier Hilmo.

les også

Fremmede arter koster milliarder

Hvem kan komme inn? 

Blant de potensielle nykommerne finner vi kinaullhåndskrabbe. Den har spredd seg i Europa og er funnet i Norge. 

Krabben kan konkurrere ut edelkreps om den etablerer seg i samme område. Edelkreps lever i ferskvann og står på rødlista. 

Insektet brunmarmorert breitege står også og banker på. Det er et av de mest alvorlige skadedyrene globalt, ifølge en artikkel fra Artsdatabanken. Insektet gjør skade på frukt og grønnsaker i Europa og er en fremmedart der. 

Den er varmekjær, men vil kunne få fotfeste sør i Norge, særlig i urbane strøk, siden voksne individer gjerne overvintrer innendørs, ifølge Store norske leksikon. 

Asiatisk geithams kommer fra Asia men har slått seg ned i flere europeiske land. Den er også oppført som dørstokkart for Norge. 

Blant pattedyr er for eksempel rødbuket treekorn oppført med svært høy risiko.  Arten har levedyktige bestander enkelte steder i Europa. Fra 2018 til 2020 er det gjort seks funn av rødbuket treekorn i Sverige. Arten kan komme til Norge ved at den importeres som kjæledyr eller til zoologiske hager.

Ekornet kan konkurrere med våre ekorn og er funnet med mye parasitter, både flåttarter, loppearter og lusearter, forteller Hilmo.

Gullfisk i Norge

Klimaendringer bidrar til at flere fremmede arter klarer å etablere seg i Norge, forteller Hilmo. 

– Vi har global handel, og det er mange arter som hele tiden kommer til Norge. Når klimaet endrer seg i tillegg, vil flere klare å bli etablert, og arter som er her allerede, får større utbredelse.

Her er gullfisk et eksempel, sier Hilmo. 

– Mange tenker nok ikke at gullfisk finnes ute i naturen, men det gjør den. 

– I Sør-Norge er gullfisk etablert som en fremmed art. Den er litt begrenset av temperatur, den er følsom for kalde vintre. Men når temperaturen og klimaet endrer seg, så kan slike arter øke i utbredelse. Det gjelder også for eksempel mange parasittiske arter.

Nye i naturen

Noen arter på lista er nye i naturen i Norge siden forrige oppdatering. 

Dette gjelder 29 arter. Blant nykommerne er det flere nye parasitt-arter av tidligere nevnt eggsporesopp, i slekten Phytophthora. De kan gi rotråte på treaktige planter.

Disse er eksempler på usynlige arter som er lette å overse og som sniker seg med andre planter under import. 

Arter i Phytophthora-slekten vekker bekymring, og flere står også oppført som dørstokkarter. Arter i denne slekten er en av de viktigste sykdomsfremkallende organismene for planter globalt, ifølge en artikkel fra Artsdatabanken. 

Et nytt pattedyr har kommet på lista i år: husspissmus. Den hører egentlig til i Europa. 

– Rundt år 2020 dukket det opp mange husspissmus flere plasser på Jæren, forteller Hilmo. 

– Den økologiske effekten er vurdert til ikke å være så stor, men det er litt usikkerhet når det gjelder overføring av parasitter til blant annet dvergspissmus. 

Manet og tradisjonelle matvekster

Langs kysten har en liten, fremmed manet kalt klamremanet utmerket seg. Det er en liten brennmanet som svir kraftig om man får den på seg. 

– Den har vært her i mange år. Det som er nytt, er at den har økt i forekomst og blitt mye mer vanlig de siste fem til ti årene. Det er faktisk en av artene som har økt mest i forekomst i prosent siden 2018, sier Hilmo.

Nytt i år er også at tradisjonelle matvekster er på fremmedartslista. Dette er også med på å dra opp antallet. 

– Dette er i hovedsak en gruppe med gamle kulturplanter, som rabarbra, rips, stikkelsbær og hageeple, sier Hilmo.

Blant disse er for eksempel gressløk vurdert til svært høy risiko. Den er påvist å fortrenge planter, spesielt i en truet naturtype som kalles grunnlendt kalkmark, som har nokså tynt jordlag. 

Villepler er på rødlista, og epler i hagen forurenser villepler genetisk. Dermed er hageepler også oppført med svært høy risiko. 

Blant andre hageplanter har for eksempel tuja fått en høyere risikovurdering i år. Det er lenge siden det først ble rapportert om spredning av tuja til naturen. 

– De siste årene virker det som at forvillingen har økt. Det er rapportert om titalls  forvillede forekomster i alle fylker til Troms, sier Hilmo. 

Mange er harmløse

Hilmo påpeker at Artsdatabanken ikke tar stilling til om de fremmede artene er ønsket eller uønsket. 

– Det blir utenfor Artsdatabankens rolle. Vårt formål er å gi samfunnet oppdatert informasjon om hvilken økologisk risiko de fremmede artene har.

Størsteparten av artene har lav eller ingen kjent risiko. 

– Dette er arter som i liten grad vil påvirke naturen. I alle fall ut fra den kunnskapen vi har i dag. 

– 20 prosent av vurderte arter er høy-risikoarter. Det er de som gir oss utfordringer og kan skade naturmangfoldet. 

Blant arter som ikke har noen kjent risiko, er for eksempel hageplanten edelweiss, kuleløk og steppesalvie.

les også

Forskere mener naturen selv er best til å bekjempe uønskede arter

les også

Hvorfor finnes det ikke insekter i havet?