Er du opptatt av miljø, klima og trygg matproduksjon, kan du like godt lære deg uttrykket med en gang: Kulturplantenes ville slektninger. På engelsk «Crop Wild Relatives», forkortet CWR.

Disse plantene tar en nøkkelrolle i arbeidet for å sikre genetisk mangfold i fremtidens mat- og fôrplanter.

Inntil nylig har det vært liten oppmerksomhet rundt forholdet mellom plantene vi dyrker og de nære slektningene som finnes i naturen. Nå seiler det opp som et viktig forskningstema i Norge og Norden.

Botaniker Kristina Bjureke påpeker at vi i Norden har en unik kombinasjon av lys og klima som fører til spesielle tilpasninger hos ville planter.

– Over tid har de tilpasset seg lokale forhold og fått nyttige egenskaper som hjelper dem til å klare seg gjennom vekslende og til dels ekstreme forhold. Egenskapene kan vise seg å komme til nytte også hos kulturplantene de er i slekt med, forklarer Bjureke, som koordinerer arbeidet med plantene ved Naturhistorisk museum.

Fremtidens avlinger er utsatt

Vi vet lite om hvordan flom, sykdom, skadedyr, kulde, tørke og andre miljøtrusler kan påvirke fremtidens avlinger. Forskerne er enige om at vi kan få hjelp fra ville planter til å sikre sunn og variert produksjon av matplanter og andre nyttevekster.

– Vi ønsker at ikke bare fagfolk, men også publikum som ferdes i naturen, skal åpne øynene for verdien av de genetiske ressursene. Derfor går vi bredt ut med utstillinger og informasjon til allmennheten, sier Bjureke.

Hun samarbeider tett med biologene Dag Endresen, som forsker på økologi og biologisk mangfold, og Oddvar Pedersen, som i mange år har kartlagt plantelivet i norsk natur.

Også Norsk genressurssenter ved NIBIO på Ås er en viktig partner.

Samarbeider for å trygge kulturplantene

Også den norske landbruks- og matministeren er opptatt av temaet:

– Vi vet ikke i dag akkurat hvilke genetiske ressurser som kan være nyttige i framtida. Derfor er det behov for et rikt reservoar, og det inkluderer ville slektninger av kulturplanter, sa statsråd Sandra Borch (Sp) ved åpningen av en nordisk workshop som ble arrangert i Oslo i høst.

Workshopen skulle styrke samarbeidet med utfordringer knyttet til kulturplanter og klimaendringer.

Færder nasjonalpark er en genetisk reserve

Alle landene som deltar i den fellesnordiske innsatsen, har kartlagt forekomster av kulturplantenes ville slektninger i et verneområde. Der skal de gjøre genetiske studier av utvalgte arter.

Færder nasjonalpark i Ytre Oslofjord, som ble åpnet i 2013, har et særlig rikt mangfold av kulturplantenes ville slektninger. Bevaring av den genetiske variasjonen i cirka 100 plantearter ble derfor tatt med som et av nasjonalparkens forvaltningsmål.

Totalt i Norge er det registrert 206 viltvoksende arter som er nær beslektet med matplanter og nyttevekster. 110 av disse vokser i Færder nasjonalpark, som har et stort artsmangfold.

Nasjonalparkforvalter Anne Sjømæling forteller om utfordringer med skjøtsel og bevaring. Noen av truslene er gjengroing, invaderende fremmede arter, omfattende båtturisme, friluftsliv og annen menneskelig aktivitet.

En annen utfordring er at ansvaret for forvaltning og skjøtsel ofte er delt mellom miljøvern- og landbruksmyndigheter.

Til Svalbard globale frøhvelv

Biolog Oddvar Pedersen fra Naturhistorisk museum har kartlagt floraen i Færder nasjonalpark i mange omganger siden 2008.

I fjor registrerte han ville kulturplanteslektninger på syv av øyene i nasjonalparken sammen med Kristina Bjureke.

De har også høstet frø av mange av artene, og det er første gang dette er gjort i stor målestokk. Disse frøene blir oppbevart to ulike steder: arter som er med på Norsk rødliste, i den nasjonale frøbanken på Naturhistorisk museum og resten i Svalbard globale frøhvelv.

Den nasjonale frøbanken omfatter ville vekster og rommer i dag cirka 76 prosent av alle planter på Norsk rødliste. Frøhvelvet på Svalbard er et beredskapslager for mat- og nytteplanter og fungerer som back-up for nasjonale frøbanker.

Finland har kommet langt

Norsk genressurssenter samarbeider tett med Naturhistorisk museum, ledelsen for Færder nasjonalpark og ulike kolleger i Norden.

– Det nordiske samarbeidet er essensielt og har resultert i svært konkrete samarbeidsprosjekter, slik som for eksempel genbanken for korn og nyttevekster hos NordGen i Alnarp. Det er også veldig verdifullt å dele informasjon og utveksle erfaringer, sier Linn Borgen Nilsen hos Norsk genressurssenter.

Hun forteller at arbeidet er viktig fordi vi ikke vet hva slags egenskaper matplantene trenger i fremtiden. Derfor bør vi jobbe for å beskytte genetisk diversitet i ville vekster som lett kan benyttes i fremtidens planteforedling.

– I dette ligger det en stor mulighet. Det handler om å sikre grunnlaget for å kunne utvikle nye plantesorter som er tilpasset endrede klimaforhold og nye sykdommer og skadedyr, sier Nilsen.

Europa er med

Flere land i Europa har kommet lenger i arbeidet med kulturplantenes ville slektninger enn Norge.

I Tyskland er det mange lokale initiativer. Her er det blant annet etablert genreservater for viltvoksende selleri og asparges.

Storbritannia har et ledende fagmiljø ved University of Birmingham. Et mål er å få på plass lovregulering som kan sikre mange kulturplanteslektninger i naturen.

Spania har nylig fått på plass en nasjonal strategi for bevaring av naturmangfold som også omfatter kulturplanters ville slektninger.

Nå er håpet at også land i Norden klarer å innføre flere tiltak for bevaring og bruk av kulturplantenes ville slektninger.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER