Francis Crick er død

Francis Crick, som bidro til oppdagelsen av DNAs doble spiralform, døde 28. juli etter en lang kamp mot kreft. Han ble 88 år gammel, og kommer til å bli husket som en av 1900-tallets største vitenskapsmenn.

Publisert 31.07.2004 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

For 51 år siden publiserte Francis Crick og James Watson et banebrytende vitenskapelig arbeid i tidsskriftet Nature.

Artikkelen beskrev DNA-strukturen; en dobbelt spiral, en tvinnet stige, med fire ulike organiske baser som trinn.

Oppdagelsen skulle komme til å endre moderne vitenskap og medisin, og skaffet Crick, Watson og Maurice Wilkins Nobelprisen i medisin i 1962.

- Ekstraordinært fokusert intelligens

- Jeg kommer alltid til å huske Francis for hans ekstraordinært fokuserte intelligens og for de mange måtene han viste meg godhet og utviklet min selvtillitt på, sier kollegaen Watson til Nature.

Crick ble født i Northampton i England i 1916 og var sønn av en skoprodusent. Han fikk tidlig smaken på vitenskap, og gjennomførte sine første eksperimenter før han var tenåring.

Han fikk en bachelorgrad i fysikk ved University College London i 1937, og hjalp til med å utvikle magnetiske og akustiske miner for den britiske marinen under andre verdenskrig.

Etter krigen byttet han fagfelt til biologi, og fikk sin Ph.D. i 1945 ved University of Cambridge for å bruke røntgenkrystallografi til å avkode proteinstrukturer.

Antydet kopieringsmekanisme

Crick møtte Watson i Camebridge i 1951, hvor de begynte arbeidet med et av de virkelig store vitenskapelige spørsmålene: Hva var strukturen på molekylet som lagret hvert menneskes genetiske informasjon?

De brukte sin kunnskap om genetikk og røntgenavkoding, sammen med røntgenbilder fra Rosalind Franklin og Maurice Wilkins for å komme frem til den nå ikoniske, vridde stigestrukturen for DNA.

Oppdagelsen ble publisert i 1953, og antydet en kopieringsmekanisme for det genetiske materialet. Dette revolusjonerte genetikken og molekylærbiologien, og har vært grunnlaget for alt fra kloning til genetisk design.

Arbeidet med bevissthet

Crick fortsatte med å knekke den genetiske koden som oversetter DNA til proteiner. Deretter dro han til USA i 1976 og begynte å studere bevissthet som professor ved Salk Institute for Biological Studies i California.

I 1994 publiserte han boka The Astonishing Hypothesis, som antyder at alle aspekter av menneskenes følelsesliv og oppførsel kan forstås ved å studere nervenettverk i hjernen.

Da Crick begynte å arbeide med bevissthet, var dette en radikal idé, og hans tilnærming bidro til å gi forskningsfeltet sårt trengt respekt.

- Enormt bidrag

Den siste tiden var Crick involvert i utviklingen av et nytt forskningssenter ved Salk Institute. Forskerne ved Crick-Jacobs Center for Computational and Theoretical Biology skal bygge på Cricks arbeid, og studere hvordan gener regulerer hjerneaktivitet ved hjelp av datamaskiner og biologiske teknikker.

Annonse

- Francis Crick gjorde et enormt bidrag til vitenskapen, og hans oppdagelser hjalp oss med å fremskynde en gullalder for molekylærbiologi. Hans død er et sørgelig tap for vitenskapen, og våre tanker går til hans familie og kollegaer, sier Robert May til Nature. May er president ved Royal Society i London, hvor Crick ble medlem i 1959.

- Han vil bli husket som en av de mest innflytelsesrike biologene på 1900-tallet, sier Richard Murphy, president ved Salk Institut, til Science.

- Flere store oppdagelser

- Francis Crick gjorde ikke én, men mange store vitenskapelige oppdagelser. Han fant ut at gener er sifferkoder skrevet på DNA-molekyler, han fant ut at koden er skrevet i ord på tre bokstaver, og han var medvirkende til å knekke koden, sier Dr Matt Ridley, forfatter av Genome og Nature vs Nurture, til BBC.

- Hver enkelt av disse tingene ville for seg selv plassert han i vitenskapens pantheon. Å oppdage alle tre plasserer ham ved siden av Newton, Darwin og Einstein, sier Ridley.

Francis Crick døde torsdag på Thornton Hospital i La Jolla i California.