Det er første gang forskerne i detalj har undersøkt hvordan laks som er ferdig med gyting, forholder seg til menneskeskapte hindringer når de skal svømme ut av elva på våren.

Laksen er en sterk fisk som kan hoppe flere meter opp et fossefall og dykke flere hundre meter ned i havet for å finne mat. For å komme hjem til sin egen elv for å gyte svømmer den flere tusen kilometer.

Men selv kongen av elva har sine begrensninger.

Må ut til havet for å finne mat

Tidligere forskning har vist at den bruker så mye som halvparten av energireservene sine på å svømme til gyteplassen og sloss for muligheten til å føre genene sine videre. I tillegg bruker den mye energi på selve gytingen.

Laksen må også bruke energi på å overleve vinteren igjennom i elva. Forskerne vet ikke helt hvorfor noen laks velger å overvintre i elva. Kanskje har disse tatt seg så hardt ut under gyting at de må komme seg til hektene før de tar fatt på veien ut i havet igjen.

Men i elva finner den ikke mye mat, så når våren kommer, er laksen avhengig av å komme seg tilbake til det store matfatet i havet for å skaffe seg energi til en ny gyterunde.

– I en elv uten hindringer svømmer den rett ut i løpet av noen få dager på våren. Slik var det ikke i den elva vi undersøkte, sier forsker Karl Øystein Gjelland ved Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Sporet fisken med lydsignaler

Forskerne gjorde avanserte 3D-målinger av de hydrauliske forholdene ved et vanninntak for et kraftverk i elva Orkla, med en tilhørende demning. Forskerne visste derfor hvordan vannstrømmen fordelte seg i elva.

Laksen var påsatt merker som sendte lydsignaler til lyttebøyer i elva, slik at forskerne kunne spore fisken med høy nøyaktighet. De visste derfor hvor og hvor fort laksen svømte.

– Når vi kombinerte kunnskapen om hvordan vannet oppførte seg og hvordan fisken svømte, kunne vi også beregne hvor mye energi den brukte, sier Gjelland.

Laksen fant ikke utgangen

De oppdaget at selv om det er mulig å passere dammen hele året, så finner ikke laksen den lille bekken hvor det er mulig å svømme forbi.

– Vi ser at de svømte rundt foran kraftverksinntaket og dammen helt til den store luka i dammen åpnet seg 1. mai. Da svømte de raskt ut, sier Gjelland.

Men da hadde noen av fiskene ventet i flere uker på å passere. Enkelte svømte så mye som 100 kilometer fram og tilbake før de kom seg forbi.

– Den ekstrabelastningen kan bety forskjellen på liv og død for de viktige flergangsgyterne og dermed også ha stor betydning for populasjonen av laks i elva, sier Gjelland.

Enkelte blir utslitte og dør på skilleristen foran kraftverksinntaket.

– Våre undersøkelser viser at selv ved dammer hvor det er mulig å vandre forbi, trengs det tiltak for at fisk lettere skal finne veien og dermed slippe å bruke energi på å lete etter passeringsmuligheter.

– Målet må være at de kan komme seg raskt ut av elva om våren, leve videre og komme tilbake og gyte en gang til, sier Karl Øystein Gjelland.

Referanse:

Henrik Baktoft mfl.: Can Energy Depletion of Wild Atlantic Salmon Kelts Negotiating Hydropower Facilities Lead to Reduced Survival? Sustainability, 2020. Doi.org/10.3390/su12187341

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Det har blitt færre villaks i Vosso. Gener fra oppdretts­laks tar knekken på den

• 

  Milliarder av småkryp invaderer oss via hageplanter

• 

  Slik kan du være med å overvåke rovdyra i Norge

• 

  – Imponerende at overvåkingen av gaupa i Norge er så god

• 

  Jakten på nordlys setter spor i naturen

• 

  Koraller i norske farvann: – Det kan ta århundrer å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt

Les flere artikler fra NINA her.