Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Synstest og førerkort: – Vi kan ikke fortsette å bruke en test som forskning viser at er uegnet
Mange mister lappen etter synstesten. Den er uegnet til å måle trafikksikkerhet, mener forsker.
Så mange som to tredjedeler av de som har blitt fratatt førerkortet etter denne testen, kan ha mistet det helt unødvendig.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Kan du forestille deg å bli fratatt
førerkortet fordi du gjør feil på en synstest, selv om du opplever å se godt og
føler deg trygg bak rattet?
Det er virkeligheten for mange i dag.
Hvis det er mistanke om at du har synsproblemer som kan påvirke trafikksikkerheten, gjøres det en utvidet undersøkelse av synsfeltet ditt.
Denne førerkorttesten, også kalt perimetri, gjøres hos en øyelege. Det kan være etter et hjerneslag eller ved kontroll av ulike øyesykdommer.
Førerkorttesten tilbys også hos mange optikere hvor den gjennomføres uten at det er nasjonale anbefalinger til det, for eksempel ved førerkortattester eller ved en synskontroll.
Strenge synskrav for å få kjøre bil i Norge er ett av tiltakene for å redusere antall drepte og skadde i trafikken.
Men hvor god er sammenhengen mellom testen og hvor egnet du er for å kjøre bil egentlig?
– Dagens testmetode for synsfelt og førerkort er uegnet, sier Thea Sudmann.(Foto: Åsne R. Hillestad)
To tredjedeler kan ha mistet
førerkortet helt unødvendig
Norske, svenske og britiske forskere har undersøkt
om denne testen faktisk er en god nok måte å vurdere kjøreferdigheter på.
– Resultatene fra studien viser at dagens
testmetode for synsfelt og førerkort er uegnet.
Det sier Thea Melsen Sudmann,
ph.d.-student ved Universitetet i Oslo og lege i spesialisering ved
Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus.
– Vi ser at så mange som to tredjedeler av
de som har mistet førerkortet etter denne testen, kan ha mistet det helt
unødvendig. Perimetri er rett og slett ikke et godt nok verktøy for å vurdere
kjøreferdighet, forteller hun.
En krevende test som påvirkes av
dagsformen
I testen skal du se på en skjerm og holde
blikket rett frem. Hver gang du ser et lysglimt, skal du trykke på en knapp. I
løpet av tre minutter får du se 123 korte lysglimt.
Norske retningslinjer krever at alle
testpunktene må være truffet i den midtre sirkelen på skjermen, for å få
bestått. Mister du ett punkt her, har du ikke bestått.
– Testen er ganske krevende og vil
påvirkes av dagsformen. Er du nervøs eller har sovet dårlig, er det lite som
skal til før du går glipp av ett eller flere lysglimt. Da kan førerkortet stå
på spill, sier Sudmann.
Her er to ulike testresultat. De svake prikkene er alle testpunktene man skal trykke på. De mørke prikkene er punkter hvor personen har bommet. Testen til venstre er BESTÅTT til tross for mange feil, fordi punktene er utenfor den midtre sirkelen. Testen til høyre er IKKE BESTÅTT fordi den ene feilen er i den midtre sirkelen.(Grafikk: Fra studien)
Kjørte trygt i avansert kjøresimulator
I studien til Sudmann og kolleger deltok 70
personer som har blitt fratatt førerkortet sitt på grunn av reduksjon i
synsfeltet. Alle ble omfattende testet på både syn og kognisjon.
Annonse
– Deltagerne hadde mistet førerkortet etter
en perimetri-test. Men ellers var de så friske at de kunne ha fått
førerkortet tilbake, sier Sudmann.
Deltakerne ble sammenlignet med 37
kontrollpersoner med førerkort. Alle var gjennom en krevende kjøretest i en
avansert kjøresimulator. Tre deltakere ble så kvalme at de ikke fikk fullført
kjøretesten.
Studien viste at 42 av 67 deltakere kjørte
trygt i simulatoren. Altså hele 63 prosent av de som allerede hadde mistet
førerkortet.
Dette viser at dagens praksis er for streng,
mener forskeren.
– Hvorfor bestod to tredjedeler av de som
er fratatt førerkortet sitt denne kjøresimulatoren? Og likevel er det kun én av
deltakerne i studien vår som siden har fått mulighet til en vurdering av
dispensasjon fra kravene, forteller hun.
Til sammenligning var det kun 75 prosent av kontrollpersonene
som kjørte trygt i simulatoren.
Uegnet metode
Forskerne så også på om synsfelttesten
kunne forutsi om en deltaker ville bestå eller stryke på den praktiske kjøretesten.
Det var bare riktig i halvparten av tilfellene.
Sudmann og kolleger mener derfor at testen
ikke er bedre enn kron og mynt til å skille mellom trygge og dårlige
sjåfører.
– At målt synsfelt bare har en
treffsikkerhet på 50 prosent betyr også at vi risikerer å gjøre en dobbeltfeil.
Altså både å frata trygge sjåfører førerkortet, og la utrygge sjåfører få kjøre
videre, sier hun.
Sudmann verdsetter apparatets mulighet til å monitorere sykdommer og behandling: Men hun er svært kritisk til at det brukes til å vurdere egnethet for bilkjøring.(Foto: Privat)
Tungt å miste
førerkortet
Å bli fratatt førerkortet kan ha store
konsekvenser. For noen kan det bety at de mister jobben, må flytte eller ikke
kan delta i samfunnet slik de har gjort før.
Annonse
Har du først fått inndratt førerkortet på
grunn av denne synstesten, er det nesten umulig å få det tilbake. Det gjelder
selv om det bare var en tilfeldig test tatt i forbindelse med fornyelse av
briller hos optikeren.
På grunn av synskravene mister rundt 550
personer førerkortet sitt hvert år.
– Hvis to tredjedeler av dette verken er en fare verken for seg selv eller
andre i trafikken, snakker vi om veldig mange nye personer hvert år, som
unødvendig får livet snudd på hodet, sier hun.
– Vi kan ikke fortsette å bruke en test som
forskning viser at er uegnet, understreker hun.
Studien peker på behovet for en mer
nyansert vurdering av kjøreferdigheter i Norge, hos personer med synsproblemer.
– Vi mener at vi trenger en praktisk
kjøretest og muligheter for dispensasjon fra helsekravene. Da kan vi få en
reell vurdering av om synet påvirker kjøreferdighetene, uten at vi går på
kompromiss med trafikksikkerheten, sier Sudmann.
– Kanskje kan noen av de som har mistet
førerkortet få det tilbake, og gjenoppta jobb og fritidsinteresser, legger
hun til.
For strenge helsekrav
De norske helsekravene bygger på direktiver
fra EU. I 2016 kom det nye helsekrav til førerkort i Norge. Her ble muligheten
til dispensasjon strammet inn.
– Men i EU-direktivet legges det opp til
at praktisk kjørevurdering skal brukes der det er tvil om enkeltindivider
likevel kan være i stand til å kjøre bil, forteller Sudmann.
Hun anbefaler at de norske myndighetene
ser til nabolandet vårt.
– I Sverige har de i 2025 fullført grundige
utredninger på dette. De har foreslått at en praktisk kjøreprøve skal inngå i
vurderingen av dispensasjon fra helsekravene til synsfelt, sier hun.
Annonse
– Det er på høy tid at vi i Norge starter
med individuell vurdering av kjøreevne i tilfeller der det er tvil om en
persons evne til å kjøre, sier hun.
Ansvar for pasient og
trafikksikkerhet
Som lege på øyeavdelingen har Sudmann et
to-delt ansvar, både for samfunnssikkerheten og for pasientene sine.
– Jeg skal verne samfunnet fra trafikanter
som på grunn av dårlig syn ikke bør kjøre bil. Men jeg har også et ansvar for
at pasientene mine kun skal miste retten til å kjøre hvis det er helt
nødvendig, forklarer hun.
– Vi bør være trygge på at regelverk og
tester ivaretar både enkeltindivider og samfunnet, sier hun.