Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Synstest og førerkort:
– Vi kan ikke fortsette å bruke en test som forskning viser at er uegnet

Mange mister lappen etter synstesten. Den er uegnet til å måle trafikksikkerhet, mener forsker.

Så mange som to tredjedeler av de som har blitt fratatt førerkortet etter denne testen, kan ha mistet det helt unødvendig.
Publisert

Kan du forestille deg å bli fratatt førerkortet fordi du gjør feil på en synstest, selv om du opplever å se godt og føler deg trygg bak rattet? 

Det er virkeligheten for mange i dag.

Hvis det er mistanke om at du har synsproblemer som kan påvirke trafikksikkerheten, gjøres det en utvidet undersøkelse av synsfeltet ditt. 

Denne førerkorttesten, også kalt perimetri, gjøres hos en øyelege. Det kan være etter et hjerneslag eller ved kontroll av ulike øyesykdommer.

Førerkorttesten tilbys også hos mange optikere hvor den gjennomføres uten at det er nasjonale anbefalinger til det, for eksempel ved førerkortattester eller ved en synskontroll.

Strenge synskrav for å få kjøre bil i Norge er ett av tiltakene for å redusere antall drepte og skadde i trafikken.

Men hvor god er sammenhengen mellom testen og hvor egnet du er for å kjøre bil egentlig?

– Dagens testmetode for synsfelt og førerkort er uegnet, sier Thea Sudmann.

To tredjedeler kan ha mistet førerkortet helt unødvendig

Norske, svenske og britiske forskere har undersøkt om denne testen faktisk er en god nok måte å vurdere kjøreferdigheter på.

– Resultatene fra studien viser at dagens testmetode for synsfelt og førerkort er uegnet.

Det sier Thea Melsen Sudmann, ph.d.-student ved Universitetet i Oslo og lege i spesialisering ved Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

– Vi ser at så mange som to tredjedeler av de som har mistet førerkortet etter denne testen, kan ha mistet det helt unødvendig. Perimetri er rett og slett ikke et godt nok verktøy for å vurdere kjøreferdighet, forteller hun.

En krevende test som påvirkes av dagsformen

I testen skal du se på en skjerm og holde blikket rett frem. Hver gang du ser et lysglimt, skal du trykke på en knapp. I løpet av tre minutter får du se 123 korte lysglimt.

Norske retningslinjer krever at alle testpunktene må være truffet i den midtre sirkelen på skjermen, for å få bestått. Mister du ett punkt her, har du ikke bestått.

– Testen er ganske krevende og vil påvirkes av dagsformen. Er du nervøs eller har sovet dårlig, er det lite som skal til før du går glipp av ett eller flere lysglimt. Da kan førerkortet stå på spill, sier Sudmann.

Her er to ulike testresultat. De svake prikkene er alle testpunktene man skal trykke på. De mørke prikkene er punkter hvor personen har bommet. Testen til venstre er BESTÅTT til tross for mange feil, fordi punktene er utenfor den midtre sirkelen. Testen til høyre er IKKE BESTÅTT fordi den ene feilen er i den midtre sirkelen.

Kjørte trygt i avansert kjøresimulator

I studien til Sudmann og kolleger deltok 70 personer som har blitt fratatt førerkortet sitt på grunn av reduksjon i synsfeltet. Alle ble omfattende testet på både syn og kognisjon.

– Deltagerne hadde mistet førerkortet etter en perimetri-test. Men ellers var de så friske at de kunne ha fått førerkortet tilbake, sier Sudmann.

Deltakerne ble sammenlignet med 37 kontrollpersoner med førerkort. Alle var gjennom en krevende kjøretest i en avansert kjøresimulator. Tre deltakere ble så kvalme at de ikke fikk fullført kjøretesten.

Studien viste at 42 av 67 deltakere kjørte trygt i simulatoren. Altså hele 63 prosent av de som allerede hadde mistet førerkortet.

Dette viser at dagens praksis er for streng, mener forskeren.

– Hvorfor bestod to tredjedeler av de som er fratatt førerkortet sitt denne kjøresimulatoren? Og likevel er det kun én av deltakerne i studien vår som siden har fått mulighet til en vurdering av dispensasjon fra kravene, forteller hun.

Til sammenligning var det kun 75 prosent av kontrollpersonene som kjørte trygt i simulatoren.

Uegnet metode

Forskerne så også på om synsfelttesten kunne forutsi om en deltaker ville bestå eller stryke på den praktiske kjøretesten. Det var bare riktig i halvparten av tilfellene.

Sudmann og kolleger mener derfor at testen ikke er bedre enn kron og mynt til å skille mellom trygge og dårlige sjåfører. 

– At målt synsfelt bare har en treffsikkerhet på 50 prosent betyr også at vi risikerer å gjøre en dobbeltfeil. Altså både å frata trygge sjåfører førerkortet, og la utrygge sjåfører få kjøre videre, sier hun.

Sudmann verdsetter apparatets mulighet til å monitorere sykdommer og behandling: Men hun er svært kritisk til at det brukes til å vurdere egnethet for bilkjøring.

Tungt å miste førerkortet

Å bli fratatt førerkortet kan ha store konsekvenser. For noen kan det bety at de mister jobben, må flytte eller ikke kan delta i samfunnet slik de har gjort før.

Har du først fått inndratt førerkortet på grunn av denne synstesten, er det nesten umulig å få det tilbake. Det gjelder selv om det bare var en tilfeldig test tatt i forbindelse med fornyelse av briller hos optikeren.

På grunn av synskravene mister rundt 550 personer førerkortet sitt hvert år.

– Hvis to tredjedeler av dette verken er en fare verken for seg selv eller andre i trafikken, snakker vi om veldig mange nye personer hvert år, som unødvendig får livet snudd på hodet, sier hun.

– Vi kan ikke fortsette å bruke en test som forskning viser at er uegnet, understreker hun.

Studien peker på behovet for en mer nyansert vurdering av kjøreferdigheter i Norge, hos personer med synsproblemer.

– Vi mener at vi trenger en praktisk kjøretest og muligheter for dispensasjon fra helsekravene. Da kan vi få en reell vurdering av om synet påvirker kjøreferdighetene, uten at vi går på kompromiss med trafikksikkerheten, sier Sudmann.

– Kanskje kan noen av de som har mistet førerkortet få det tilbake, og gjenoppta jobb og fritidsinteresser, legger hun til.

For strenge helsekrav 

De norske helsekravene bygger på direktiver fra EU. I 2016 kom det nye helsekrav til førerkort i Norge. Her ble muligheten til dispensasjon strammet inn.

– Men i EU-direktivet legges det opp til at praktisk kjørevurdering skal brukes der det er tvil om enkeltindivider likevel kan være i stand til å kjøre bil, forteller Sudmann.

Hun anbefaler at de norske myndighetene ser til nabolandet vårt.

– I Sverige har de i 2025 fullført grundige utredninger på dette. De har foreslått at en praktisk kjøreprøve skal inngå i vurderingen av dispensasjon fra helsekravene til synsfelt, sier hun.

– Det er på høy tid at vi i Norge starter med individuell vurdering av kjøreevne i tilfeller der det er tvil om en persons evne til å kjøre, sier hun.

Ansvar for pasient og trafikksikkerhet

Som lege på øyeavdelingen har Sudmann et to-delt ansvar, både for samfunnssikkerheten og for pasientene sine.

– Jeg skal verne samfunnet fra trafikanter som på grunn av dårlig syn ikke bør kjøre bil. Men jeg har også et ansvar for at pasientene mine kun skal miste retten til å kjøre hvis det er helt nødvendig, forklarer hun.

– Vi bør være trygge på at regelverk og tester ivaretar både enkeltindivider og samfunnet, sier hun.

Referanse:

Thea Melsen Sudmann mfl.: Validation of the European visual field standards for driving: A driving simulator-based study. Acta Ophthalmol., 2025. DOI: 10.1111/aos.16783

Powered by Labrador CMS