I dag kommer 60 prosent av maten fra utlandet. Pandemi, krig, tørke og ekstremvær kan hindre forsyningene. Det vil føre til at mange vanlige matvarer blir borte fra butikkene.
I dag kommer 60 prosent av maten fra utlandet. Pandemi, krig, tørke og ekstremvær kan hindre forsyningene. Det vil føre til at mange vanlige matvarer blir borte fra butikkene.

Hva skal vi spise om flyene, skipene og trailerne slutter å komme? 

Norge er ikke godt nok forberedt på større mat-kriser, ifølge riksrevisoren. Hvordan vil det norske kostholdet bli under en langvarig stopp i importen?

– Norske myndigheter er ikke godt nok forberedt om det blir krise i matforsyningene fra utlandet, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han i går la fram en rapport om matsikkerhet og beredskap i landbruket. 

Norge har i dag 40 prosent selvforsyning av mat. Det vil si at vi bare kan fø 40 prosent av befolkningen på maten som produseres i Norge. 

Regjeringen har satt mål om 50 prosent selvforsyning. 

Dette jobbes det med. Departementene for landbruk og næringsliv er blant dem som legger planer, styrker beredskapen og overvåker matsituasjonen i Norge og verden. 

Virkemidlene og tiltakene deres kan først og fremst håndtere kortsiktige risikosituasjoner, ifølge Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. 

Men hva om krisen varer lenge? Eller om flere kriser inntreffer samtidig? 

Om maten slutter å komme

Det finnes ikke gode nok planer om flere uheldige hendelser med store konsekvenser inntreffer samtidig, ifølge riksrevisoren. 

«Derfor er det usikkert om dagens beredskap knyttet til matsikkerhet vil være tilstrekkelig til å håndtere slike situasjoner», står det i rapporten.

Så hva skjer om båtene, trailerne og flyene med mat fra alle verdens kanter, slutter å komme? 

– Det kommer an på hvor brått denne situasjonen oppstår, sier seniorrådgiver Lars Johan Rustad. Han jobber med landbruksøkonomisk analyse på Nibio.

– Det er også et spørsmål om importkrisen vil vare i måneder eller år.

Ved en kortere forsyningskrise har vi store lagre av kjøtt. Og Norge er selvforsynte med kjøtt, melk og egg, ifølge Lars Johan Rustad fra Nibio.
Ved en kortere forsyningskrise har vi store lagre av kjøtt. Og Norge er selvforsynte med kjøtt, melk og egg, ifølge Lars Johan Rustad fra Nibio.

Det vil raskt oppstå mangel på hvetemel til grøt, brød og kaker. I dag kommer rundt halvparten av hveten fra utlandet. 

Og vi kan ikke lenger hente korn fra kriselagre.  

Ikke-eksisterende og sårbare matlagre

Da det nøytrale Norge under første verdenskrig ikke fikk kjøpt korn, ble det fare for hungersnød. Da krigen tok slutt i 1918, startet oppbyggingen av beredskapslagre for korn. De fantes fram til 2003. Så ble de nedlagt, og siloene ble bygd om til boliger og andre formål. 

Nå har Stortinget vedtatt å bygge opp kornlagre igjen. Det vil ta tid. 

Men det finnes andre lagre. 

Matindustrien har flere store lagre rundt om i Norge. Så om krisen ikke varer så lenge, vil vi miste ferskvarer fra utlandet, men kunne spise tørket, frossent, hermetisert og saltet importert mat. 

Men en brann i Vestby for noen år siden viser hvor sårbare disse sentrale lagrene kan være.

– Da brant fryselageret til Asko. Det forsynte store deler av Østlandet med matvarer. De måtte kjøre inn desserter til hotellene fra et lager i Ålesund, sier Rustad.

Kaffe, te og frukt forsvinner

Varer importkrisen over flere måneder, går lagrene tomme. Da mister vi sjokolade, kakao, kaffe, te, vin, krydder, ris, mais og sukker. 

– Vi kan produsere salt i Norge, men ikke pepper, sier Lars Johan Rustad.

I tillegg vil mange av matvarene få færre ingredienser.

– For eksempel er det all slags korn og frø i brødene vi kjøper, og mye av det er importert. I en krise blir det mindre pynt og mindre utvalg av typer brød, sier Rustad.

Hva skal vi drikke når lagrene av kaffe, kakao og te er tomme, og det ikke kommer mer?
Hva skal vi drikke når lagrene av kaffe, kakao og te er tomme, og det ikke kommer mer?

Bare seks prosent av frukt og bær som vi spiser i dag, er produsert i Norge, ifølge gartnerhallen.no.

Om det blir stopp i importen, må vi vinke farvel til alle fruktslag som ikke kan dyrkes her i landet, som appelsiner, sitroner, grapefrukt, bananer, ananas, druer, meloner, fersken, aprikos, mango og kiwi.

Men vi er også blitt vant til å spise importerte epler, pærer og blåbær på alle tider av året. 97 prosent av pærene og 80 prosent av eplene vi spiser, kommer i dag fra utlandet. De forsvinner også.

Halvparten av grønnsakene kommer utenfra

Vi importerer også halvparten av grønnsakene vi spiser. 

I dag kjøpes all avocado og nesten alt av paprika, brokkoli, asparges, hvitløk, sopp og auberginer fra andre land.

Fra 30 til 50 prosent av tomatene, agurkene, salaten og purren blir dyrket i Norge. Resten er importert, ifølge Gartnerhallen. 

Gulrot, løk, kål, kålrot, selleri og poteter blir derimot i hovedsak dyrket her i landet. 

Norge i dag er annerledes enn det Norge som slet med matforsyningen under de to verdenskrigene.

I dag kan tomater, salat og agurk produseres i oppvarmede veksthus året rundt.

– Det forutsetter at strømprisene er lave, slik at gartneriene har råd til å holde det varmt nok i veksthuset om vinteren, sier Rustad.

Dessuten er landbruket mer effektivt nå enn tidligere.

– Produktiviteten har gått opp, og bøndene får mer avling per dekar. Kjøttproduksjonen, med for eksempel rasktvoksende griser, er også mer effektiv, sier han.

Rotgrønnsaker vokser godt i det norske, kalde klimaet. Det blir maten vi må ty til i krisetider.
Rotgrønnsaker vokser godt i det norske, kalde klimaet. Det blir maten vi må ty til i krisetider.

Fra Sør-Amerika kjøper vi hvert år nær én million tonn soya, som brukes til dyrefôr. 80 prosent går til oppdrettsfisk, resten til husdyr.

Om soyaen slutter å komme, må vi finne nye proteinkilder til dyrene.

– På sikt kan vi legge om til proteinkilder som kan dyrkes her i landet. Det pågår allerede en omlegging med å produsere åkerbønner til kraftfôr, sier Rustad.

Matjord til mat

Riksrevisor Schjøtt-Pedersen kritiserer myndighetene for at de ikke forvalter matjorden godt nok. I dag blir matjord omdisponert til andre formål, som veier og boliger. Dessuten finnes det mange åkre som ikke er dyrket og beiter som ikke er i bruk. Kommunene følger ikke godt nok opp driveplikten, som sikrer at alt jordbruksareal blir brukt til matproduksjon.

Myndighetene vet ikke nok om hvordan de skal omstille matproduksjonen om den internasjonale handelen med mat svikter, ifølge riksrevisoren. 

I mars kom det en rapport fra forskere ved Ruralis og Nibio som har undersøkt nettopp det. 

Om vi må, har Norge mulighet til å bli fullstendig selvforsynt med mat, mener disse forskerne. 

Mer grønt, færre dyr

Det vil kreve en stor omstilling av landbruket. 

I dag brukes 90 prosent av jordbruksarealet til å dyrke dyrefôr, ifølge Opplysningskontoret for brød og korn

Om vi må klare oss på det vi dyrker selv, må alle areal brukes til dyrking av menneskemat. Bøndene må dyrke korn, poteter, raps, belgvekster, rotgrønnsaker, frukt og bær, ifølge Ruralis/Nibio-rapporten.

Kjøtt- og melkeproduksjonen må ned, fordi mennesker - og ikke husdyr - må spise maten som lages av kornet, belgvekstene og rapsen. 

Det betyr at det ikke vil være rom for kylling-, svin- og fiskeoppdrett. Det krever for mye korn og raps. 

Men vi kan spise hønene når de har blitt for gamle til å gi oss egg. 

Likevel vil det bli mye fisk til middag. 

Dyrking av egne grønnsaker på balkonger og i hager kan bli mer vanlig om det blir krise i matleveransene.
Dyrking av egne grønnsaker på balkonger og i hager kan bli mer vanlig om det blir krise i matleveransene.

Grønt kosthold med fisk

Importstopp vil antagelig også bety eksportstopp. Det vil ta lang tid før vi får spist opp all fisken i merdene. Etterpå vil fisk fra hav og ferskvann ofte havne på middagsbordet. 

Forskerne ved Ruralis og Nibio har beregnet at et kosthold med mye korn, poteter, rotgrønnsaker, fisk og noe melk og kjøtt vil gi oss nok energi, protein og fett. 

De kom fram til at 15 prosent av kaloriene våre kan komme fra kjøtt, men da ikke fra dyr som i hovedsak lever av kraftfôr. 

I dag kommer 37 prosent av kaloriene vi spiser, fra kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter, ifølge AgriAnalyse

I en situasjon der vi må klare oss selv, får vi altså et kosthold med mye korn og poteter. 

For forbrukere som liker et stort utvalg, ikke minst av kjøttvarer, vil det være dårlig nytt. Kostholdet vil i så fall minne om det vi hadde for noen generasjoner tilbake, ifølge forskerne ved Ruralis og Nibio.

Beregningene deres forutsetter maksimale avlinger hvert år. 

Mer mat til noen?

Det er også andre ting som kan skje i en krise. 

Folk vil skaffe seg sin egen mat, gjennom å fiske, dyrke grønnsaker i egen hage og plukke bær i skogen. Det skjedde da det ble matmangel under andre verdenskrig. 

Dessuten blir det kanskje ikke likt for alle. 

– Om vi får en plutselig krise, vil hamstring være en fare. Maten kan bli ujevnt fordelt i befolkningen, sier Rustad.

Prisene på mat vil kunne gå opp. Det kan gjøre at noen får nok å spise, mens andre må klare seg med mindre.

Matberedskap har kommet på dagsorden etter pandemien og krigen i Ukraina. 

– Nå er myndighetene i gang med kriseplaner og beredskapstenking. Men det er fortsatt faglig og politisk uenighet på dette feltet, sier Rustad.

Heller ikke forskere er enige om hva som er viktigst for beredskapen.

– Vi tenker ofte ulikt ut fra hvilke fagfelt vi kommer fra. Noen tenker mer på de praktiske forholdene rundt lagring og produksjon, mens andre ser for seg utvikling i markedet og hva som skjer med tilbud og etterspørsel i en krise, sier Rustad.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS